Lønnsom leting på norsk sokkel
27.10.2020 Letevirksomheten på norsk sokkel er lønnsom i alle havområder og mindre funn står for en stor del av verdiskapingen. Det er fortsatt store gjenværende ressurser i alle havområder. Dette er blant hovedkonklusjonene i Oljedirektoratets nye ressursrapport for leting som ble lagt fram tirsdag 27. oktober.
De siste årene har leteaktiviteten vært høy.
– Et mangfoldig aktørbilde, god tilgang på areal og mer og bedre data har bidratt til mange funn. I områder med ledig og kostnadseffektiv infrastruktur kan selv små funn skape store verdier. Lave enhetskostnader gjør at også framtidig leting kan bli lønnsomt, sier Torgeir Stordal, direktør for Leting i Oljedirektoratet (OD).
Det er fortsatt store ressurser igjen i alle havområder. Det haster med leting over hele sokkelen, særlig i områder der infrastrukturen har begrenset levetid.
Nedgang i etterspørselen etter olje og lavere priser har ført til at oljeselskapene har redusert årets letebudsjetter og utsatt mange letebrønner. OD anslår at det i 2020 blir boret om lag 30 letebrønner, noe som er nesten en halvering sammenliknet med året før.
– Uten nye funn kan olje- og gassproduksjonen falle raskt etter 2030. Ny leteteknologi og stordataanalyser kan bidra til at vi finner mer på en moden sokkel, sier Stordal.
Lønnsom leting i alle havområder
OD har gjennomført en studie av verdiskapingen fra leteaktiviteten i perioden 2000-2019.
Lønnsomhet av leting er definert som inntekter beregnet fra funn i perioden fratrukket alle kostnader, inkludert letekostnader og nedstengningskostnader. Letekostnadene omfatter både leting som har resultert i funn og leting som har gitt tørre brønner.
Studien viser at netto nåverdi er om lag 1700 milliarder kroner med 4 prosent diskonteringsrate og om lag 1200 milliarder kroner med 7 prosent diskonteringsrate.
Nordsjøen bidrar klart mest til verdiskapingen med en veletablert infrastruktur og flere betydelige funn. Norskehavet har også bidratt positivt, her spiller inntekter fra gass en viktig rolle. Også i Barentshavet har letingen vært lønnsom, men verdiskapingen har vært lavere enn i de andre havområdene. Analysen viser imidlertid at lønnsomheten i Barentshavet har økt betydelig i den andre halvdelen av ti-årsperioden, fra 2010-2019, da aktiviteten var høyere enn i de første ti årene.
ODs analyse er i hovedsak basert på tall som oljeselskapene selv har rapportert til direktoratet og på kostnads- og prisforutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett for 2020. Det innebærer at det er lagt til grunn en framtidig oljepris som stiger gradvis til 50 dollar per fat i 2030.
Gjennomsnittlige enhetskostnader for funn i perioden 2000-2019 var på rundt 22$/fat. Klarer vi å holde kostnadene om lag på dette nivået, vil framtidig leting vil være lønnsomt selv med lave oljepriser. Det blir viktig at små funn blir bygget ut mens det er tilgjengelig kapasitet i nærliggende infrastruktur. Det haster med leting i områder der infrastrukturen har begrenset levetid.
Store ressurser er ennå ikke påvist
Estimatet for uoppdagede ressurser på norsk sokkel er på om lag samme nivå som ved forrige oppdatering for to år siden. Ca. 25 prosent av de totale ressursene på sokkelen er enda ikke påvist.
I Nordsjøen ligger uoppdagede ressurser hovedsakelig i areal som er åpnet for petroleumsvirksomhet. I Norskehavet ligger 65 prosent av de uoppdagede ressursene i områder som er åpnet, mens tilsvarende tall for Barentshavet er 45 prosent. Resten ligger i uåpnede områder, det meste i den nordlige delen av Barentshavet.
Norsk sokkel er godt posisjonert for en omstilling av energibildet
Norske utslipp er vesentlig lavere per produsert enhet enn gjennomsnittet for oljeproduserende land, og industrien har ambisjoner om å redusere dette ytterligere.
Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyråets (IEA) scenarier anslår at det er behov for karbonfangst og -lagring for å nå målene i Parisavtalen. OD har kartlagt områder som egner seg for langvarig og sikker lagring, ett av disse vil bli brukt i forbindelse med Langskip-prosjektet som nylig ble foreslått av regjeringen. Økt behov for CO2-lagring, blant annet i Europa, kan bety nye muligheter for verdiskaping på sokkelen.
Utviklingen innen fornybare energikilder og batteriteknologi krever tilgang til betydelige mengder mineraler og sjeldne jordarter. På norsk kontinentalsokkel er det kjent at slike mineraler og sjeldne jordarter finnes i massive sulfidavsetninger og i manganskorper på havbunnen i de dype delene av Norskehavet.
Regjeringen har i år besluttet å sette i gang en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel. I dette arbeidet bidrar OD i konsekvensutredningen og med ressursvurderinger.
OD har i flere år arbeidet med å kartlegge mineralforekomster og arbeider nå med dataanalyser, geologisk evaluering og planlegging av nye kartleggingstokt.
Store olje- og gassressurser med lavt karbonavtrykk, god lagringskapasitet for CO2 og muligheter for mineralressurser på havbunnen gjør at norsk sokkel er godt posisjonert for en omstilling av energibildet framover.
Rapporten
Les ny ressursrapport for leting 2020 (pdf)
Se opptak av framleggelsen av rapporten
Web-versjon med tallgrunnlag og engelsk versjon av rapporten blir lagt ut i nær framtid.
Torgeir Stordal, direktør for Leting i Oljedirektoratet (OD), legger i dag fram den nye ressurssrapporten for leting. – Uten nye funn kan olje- og gassproduksjonen falle raskt etter 2030, sier han.
Oppdatert: 11.11.2020