30 000 datasett er blitt offentlig tilgjengelig

«Med de siste rapportene har vi gjort nesten 30 000 datasett offentlig tilgjengelig. Så mye data har vi ikke frigitt på én gang før. Det har vært en gigantisk åpenhetsprosess», sier Elin Aabø.

Hun er fungerende prosjektleder for Diskos.

«Dette gjør at selskapene får tilgang til mye mer data som igjen bidrar til økt verdiskapning på norsk sokkel».

Arbeidet har foregått trinnvis i løpet av det siste året. Den siste bolken, som er frigitt nå i juni, består av 16 000 rapporter. Dette kommer i tillegg til store mengder datafiler og plots som ble frigitt i fjor.

Taushetsplikt ned fra 20 til 2 år

Arbeidet startet med at OD fikk i oppdrag av Olje- og energidepartementet å klargjøre begrepet tolkede data. Tolkede data hadde en taushetsplikt på 20 år, mens andre typer data hadde ned mot 2 år. Det betyr at dersom data ble definert som tolkede, tok det mye lenger tid før de kunne bli tilgjengelige for, og dermed brukes, av andre.

«Tidligere var oppfatningen hos mange i næringen at subjektive avgjørelser og eget hjernearbeid kan defineres som tolkede data. Det innebar at veldig mye ble ansett som tolkede data – og dermed underlagt taushetsplikt i 20 år», sier Aabø.

Første trinn i arbeidet var derfor å klargjøre begrepet «tolkede data». Etter mye arbeid, involvering og innspill fra næringen, endte dette med en helt ny veileder som ble publisert for litt over et år siden.

«En god del data som tidligere var underlagt taushetsplikt i 20 år ble da omkategorisert og frigitt etter to år», sier hun.

Innrapportering av nye data ble klassifisert etter den nye veilederen fra 25. april i fjor. For allerede innrapporterte data gjenstod en del arbeid før de kunne offentliggjøres.

Omfattende arbeid utført

«Vi startet arbeidet med å omkategorisere allerede innrapporterte data i fjor. Da delte vi inn datasettene i to bolker. Den første bestod av rene datafiler og plots. Datafiler er typisk målinger som gjøres i en brønn. Plots er egentlig visuelle framstillinger av målingene», sier Aabø.

Den andre bolken, rapporter, har vært litt mer krevende. Noen av dem kunne også inneholde forretningshemmeligheter som etter regelverket er taushetsbelagt i 20 år.

«Dette var ikke noe tema tidligere, siden tolkede data uansett hadde 20 års taushetsplikt. Med endringene som skulle gjennomføres, måtte problemstillinger rundt forretningshemmeligheter identifiseres», sier Aabø.

Hva som defineres som forretningshemmeligheter står i veilederen.

Arbeidet gir bedre ressursforvaltning

I tilbakeleverte områder og oppgitte utvinningstillatelser ble, i henhold til de gamle reglene, tolkede data ikke frigitt med én gang.

«At tolkede data i tilbakeleverte områder og oppgitte utvinningstillatelser skal være taushetsbelagt i 20 år, er ikke bra ressursforvaltning. Vi vil at selskapene skal ha tilgang til dataene for å vurdere om de skal gå inn igjen i tillatelsene», sier Aabø og fortsetter:

«Med de nye reglene kan OD frigi tolkede data ett år etter at selskapene oppgav tillatelsen eller leverte området tilbake. OD skal også gjøre en jobb med å frigi tolkede data fra områder som er tilbakelevert og oppgitt før 2023. Her er det snakk om ytterligere 5000 datasett som vil bli frigitt».

Fra 1. januar i år er taushetspliktens lengde for tolkede data også forkortet fra 20 til 5 år. OD mener at en kortere lengde på taushetsplikten vil stimulere til mer effektiv letevirksomhet, sikre et mer mangfoldig aktørbilde og bidra i utviklingen er digitaliseringen av data.

Les mer om endringen i regelverket her. 

Dataene ligger lagret i Diskos, som er det nasjonale datalageret for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk sokkel. Alle seismikk-, brønn- og produksjonsdata som rapporteres til OD, lastes opp i Diskos.