Mye å hente i tette reservoarer

brakkgass-bilde.jpg

06.12.2023 På norsk sokkel finnes det store påviste gassressurser det per i dag ikke er utvinningsplaner for. Mye av denne gassen finnes i tette reservoarer – noe som gjør den utfordrende å produsere.

«Selv om det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye gass det er snakk om, kostnadsnivå og framtidige gasspriser, viser våre beregninger at det dreier seg om store verdier», sier Arne Jacobsen, som er underdirektør i hovedområdet Teknologi, analyser og sameksistens.

Et tett reservoar er et reservoar med lav permeabilitet (gjennomstrømmelighet, det vil si evnen et porøst materiale har til å transportere væske eller gass).

Disse reservoarene kan vanligvis ikke produseres med konvensjonelle brønner; for å oppnå lønnsom produksjon, må det settes inn tiltak som får gassen til å strømme bedre. Ulike varianter av oppsprekking og flergrensbrønner er foreløpig de mest aktuelle metodene for å utvinne ressursene i tette reservoar.

Tynnhullsteknologi er også aktuelt flere steder, der mange tynne borehull i samme brønn øker brønnenes kontaktflate med reservoaret (reservoareksponeringen) og fører til at hydrokarbonene lettere strømmer inn i brønnene.

Dette er alle metoder og teknologier som er testet og i bruk på norsk sokkel i dag, men anvendes hovedsakelig for å få ut mer olje. Andre steder i verden, som i Mexicogolfen, på britisk sokkel og på enkelte landfelt, er teknologiene tatt i bruk for å få produsert gass.

Tidskritiske ressurser

Utvinning fra tette reservoar kan ofte bare bli lønnsomt dersom utbyggingen baseres på tilknytning til eksisterende infrastruktur. Store volum og relativt lave produksjonsrater medfører lang produksjonshorisont, så dette er det viktig å ikke utsette til feltet nærmer seg nedstenging.

«Disse ressursene må produseres før levetiden til infrastrukturen utløper, og de er derfor i mange tilfeller tidskritiske. Derfor er det viktig med løsninger som gjør det mulig å produsere dem innenfor den tekniske levetiden til eksisterende infrastruktur», sier Jacobsen.

ODs hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning:

«Vi må sikre  at verdier ikke går tapt, og at selskapene gjør nok for å få produsert også de krevende volumene», sier Jacobsen.

Samarbeid på tvers

OD er opptatt av at selskapene «snur hver stein» og ser på om det er mulig å få produsert gjenværende ressurser lønnsomt ved å ta i bruk eksisterende teknologi. Et virkemiddel kan være samordning på tvers og samarbeid på sokkelen:

«Det er ofte kostbart å implementere teknologi, og lønnsomheten kan være marginal. Vi oppfordrer selskapene til å tenke nytt og jobbe på tvers – for å få til mulige stordriftsfordeler», sier Jacobsen.

Han mener det kan være penger å spare på å samarbeide for eksempel om planlegging,  leie av fartøy og boring av et visst antall brønner i et område. Slike kampanjer er vanlige innenfor eksempel lett brønnintervensjon (vedlikehold av produksjonsbrønner som vanligvis utføres med fartøy).

Fig-3-03.png

Tilstedeværende olje og gass i tette reservoar fordelt på havområde. tallene er oppgitt i millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.).

Tette reservoar i alle havområder

OD presenterte estimater for ressurser i tette reservoarer på norsk kontinentalsokkel i ressursrapportene fra 2017 og 2019, og konkluderte med at det er betydelige ressurser i tette reservoarer i alle havområder på NKS.

Nordsjøen

Estimatet for kartlagte tilstedeværende volum i tette reservoar i den sørlige delen av Nordsjøen er i størrelsesorden 750 millioner standard kubikkmeter (Sm³) olje og 90 milliarder Sm³ gass. Det meste ligger i kalksteinsreservoar i Ekofisk-, Eldfisk- og Valhallområdet. På Utsirahøgda er det også påvist produserbar olje i grunnfjell. Grunnfjell består av harde og tette bergarter. I dette området er imidlertid grunnfjellet så oppsprukket og porøst at olje har migrert inn.

I den nordlige delen av Nordsjøen er kartlagte tilstedeværende volum i tette reservoar estimert til å være om lag 360 millioner Sm³ olje og 80 milliarder Sm³ gass.  I dette området ligger store deler av volumene ­i sandsteinsreservoar. På Oseberg og Gullfaks er det imidlertid også store volum i den overliggende Shetlandkalken og delvis i Listaformasjonen.

På Oseberg er det gjennomført en prøveutvinning av olje i Shetlandkalken. Potensialet av ulike brønnstimulerings metoder vurderes testet.   På Gullfaks produseres det fra den tette Shetlandkalken. Det benyttes vanninjeksjon og horisontale brønner for å forbedre utvinningen.

Norskehavet

Kartlagte tilstedeværende volum i tette reservoar i Norskehavet er beregnet til om lag 130 millioner Sm³ olje og 420 milliarder Sm³ gass. Volumene ligger utelukkende i sandsteinsreservoar. Store deler ligger i Tilje- og Garnformasjonen, som ligger dypt og har svært varierende reservoaregenskaper.

Funnene Lavrans, Linnorm, Noatun og  Njord Nordflanken 2 og 3 har alle tette reservoarsoner der rettighetshaverne fortsatt vurderer muligheten for utbygging ved å bruke ulike teknologier for å bedre lønnsomheten. På Smørbukk Sør er tynnhullsteknologi brukt i de tette sonene i Garnformasjonen. Teknologien er også brukt på flere felt, blant annet Edvard Grieg, Valhall og Ivar Aasen.

Dette er et eksempel på utprøving av ny teknologi for å øke produktiviteten i de tette reservoarsonene. Det er også funn som blir tilbakelevert fordi rettighetshaverne ikke finner lønnsomhet i utbygging av de tette reservoarsonene. 6506/6-1 Victoria i Norskehavet er et eksempel på dette. Funnet har store tilstedeværende volumer, men er tilbakelevert.

Barentshavet

Kartlagte tilstedeværende volum i tette reservoar i Barentshavet er beregnet til fem millioner Sm³ olje og 270 milliarder Sm³ gass. Ettersom Barentshavet er mindre utforsket enn Nordsjøen og Norskehavet, spesielt med tanke på gass, er ressursgrunnlaget mer usikkert. De tette reservoarene i Barentshavet er sandsteinsreservoar av trias alder.

Fig-3-01.png

Kartlagte tilstedeværende olje- og gassvolum i tette reservoar med usikkerhetspenn.

Les mer om brakke gassressurser her.

 

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Brakk gass

OD har kartlagt hvilke gassressurser som mangler konkrete planer for utvikling, samt sett på hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes for at de kan bli utviklet. Dette arbeidet er basert på et utvalg funn og felt i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Oppdatert: 08.12.2023

Siste nyheter

Boreløyve for brønn 31/4-A-23 F
24.10.2024 Sokkeldirektoratet har gitt OKEA ASA boreløyve for brønnbane 31/4-A-23 F i utvinningsløyve 055, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal september 2024
21.10.2024 Førebels produksjonstal i september 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 720 000 fat olje, NGL og kondensat.
Revidert datasett som kan forenkle planlegging av CO2-lagring
16.10.2024 Sokkeldirektoratet har gjennomgått cirka 800 brønner og revidert topp og bunn for Utsiragruppen og Skadeformasjonen slik at de blir konsistente.
Boreløyve for brønnbanane 7122/7-8 og 7122/8-3 S
10.10.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Vår energi ASA boreløyve for brønnbane 7122/7-8 og 7122/8-3 S i utvinningsløyve 229, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Høring – forslag til endringer i forskrift om fiskal måling i petroleumsvirksomheten
03.10.2024 Sokkeldirektoratet fremlegger med dette forslag til endringer i forskrift om fiskal måling i petroleumsvirksomheten (måleforskriften).
Avgrensning av funn i Norskehavet (6507/2-7 S)
03.10.2024 Aker BP har påvist gass i avgrensningsbrønn 6507/2-7 S i Norskehavet, 230 kilometer vest for Sandnessjøen.
Vil åpne tette reservoarer
01.10.2024 Sokkeldirektoratet mener at nyvinninger innen hydraulisk oppsprekking bør føre til at flere funn med tette reservoarer blir bygd ut. Direktoratet utfordrer næringen til å gå løs på et av de største av dem – "Victoria"-funnet i Norskehavet.
Visste du at du kan bestille Sokkelkartet vårt?
25.09.2024 Sokkelkartet viser blant annet alle felt, funn, tildelte områder og områder åpnet for leting etter olje og gass på norsk sokkel. Det gir også oversikt over alle utvinningstillatelser.
Olje- og gassfunn i Nordsjøen (35/10-13 S)
24.09.2024 Equinor og partner DNO har gjort et funn av olje og gass i den nordlige delen av Nordsjøen.
Letevirksomheten har vært lønnsom i alle havområder
23.09.2024 En analyse som Sokkeldirektoratet har utført av letevirksomheten de siste 20 årene (2004-2023) viser at verdien av funnene er over tre ganger kostnadene.