Melding frå etatsleiar

Aktiviteten og produksjonen på sokkelen er framleis høg, men framover er det venta at produksjonen av olje og gass vil avta, og at den vidare utviklinga av sokkelen blir dominert av mindre og meir komplekse utviklings- og utbyggingsprosjekt. Alt dette påverkar aktørane på sokkelen, og det har også betydning for måten direktoratet løyser oppdraget på. 

Ny organisering og styrkt leiarkapasitet

Ei av dei særskilde prioriteringane i 2025 var å implementere ny organisering med styrkt leiarkapasitet. Arbeidet med ny organisering av direktoratet tok til i 2024, og ny organisasjon starta opp 1. april 2025. Vi rekrutterte fleire leiarar fram til hausten 2025.

For å sikre god ressursforvaltning og størst mogleg verdiskaping har den nye organisasjonen fleire einingar som følgjer opp aktivitetane til næringa. Dette er ein respons på at det blir stadig fleire og meir komplekse funn og felt på sokkelen, og på at det årleg blir påvist betydeleg mindre ressursar enn det blir produsert, trass i høg leiteaktivitet og eit stort ressurspotensial.

Tettare oppfølging av felt i drift

Den nye organiseringa set oss også i betre stand til å hjelpe Energidepartementet med å etablere ei styrkt oppfølging av felt i drift, som var ei anna av dei særskilde prioriteringane i 2025.

I den nye organisasjonen er innsatsen meir fokusert slik at vi er sett i stand til å gjere ein større innsats der det er størst forskjell på verdiskaping for næringa og verdiskapinga for samfunnet.

Mange funn er ikkje utvikla

Det er over 90 funn som framleis ikkje er utvikla. Fleire av funna har store ressursar til stades i såkalla tette reservoar, og mange av desse har lege brakk i lang tid. Utvinning frå slike reservoar krev tiltak og teknologiske løysingar av ein skala som gjer det nødvendig med innsats på tvers av utvinningsløyve og operatørar. Sokkeldirektoratet har over fleire år arbeidd med både leverandørar og operatørar for å auke interessa for å utvikle slike funn på sokkelen.

I 2025 hadde vi eit særskilt oppdrag med å bidra til å realisere lønnsam utvikling frå tette reservoar gjennom å bidra til samarbeid og samordning i næringa. Som eit resultat frå dette arbeidet, ser vi no at fleire selskap har konkrete prosjekt i gang, og det var òg interesse for å få tildelt slike funn i tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2025.

Samspelet mellom petroleum og CO₂-lagring

Sokkeldirektoratet har i lang tid kartlagt potensialet for å lagre CO2 på norsk sokkel. Vi har i dei seinare åra hjelpt Energidepartementet med å evaluere søknader om leiteløyve før tildeling. Potensielle CO2-lager ligg i vassfylte reservoar som kan ha felles trykkregime i undergrunnen med omkringliggjande olje- og gassførekomstar. Det betyr at produksjon av petroleum og injeksjon av CO2 kan gjensidig påverke kvarandre.

Ei av dei særskilde oppgåvene i år var å vidareutvikle undergrunnsforståing for å adressere slike problemstillingar – og bidra til god ressursutnytting mellom petroleum og lagring av CO2. Resultata av dette arbeidet gir styresmaktene eit fagleg grunnlag for avgjerder som sikrar best mogleg samla ressursutnytting på sokkelen.

Digital omstilling og sektoravgift

Frå 1. juli 2025 fekk Sokkeldirektoratet høve til å krevje inn sektoravgift frå næringa. Dette gjer at vi kan akselerere og oppskalere arbeidet med digital omstilling. Vi har eit aukande teknisk gap å fylle, og det er eit stort behov for å forbetre digital dataflyt med næringsaktørane og for å digitalisere intern dataflyt og saksbehandling. Eit pågåande tiltak er til dømes arbeidet med å forenkle innrapporteringa til styresmaktene.

I 2025 blei innrapporteringa til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for første gong rapportert i nytt digitalt format. Dette representerer ei stor forenkling både for selskap og styresmakter, men full effekt vil først bli oppnådd når løysinga er ferdig utvikla. I 2026 skal løysinga vidareutviklast for meir saumlaus datainnsamling og analyse.

Innføring av sektoravgifta set Sokkeldirektoratet i stand til å halde fram med å utføre oppfølgingsoppgåver som rettar seg mot heile eller delar av petroleumsverksemda og som gjeld digital infrastruktur og digitalisering, dataforvaltning og -deling, kunnskapsutvikling og -deling, oppbevaring og tilgjengeleggjering av geologisk prøvemateriale.

Faktaformidling

Ei av dei sentrale oppgåvene til direktoratet er å bidra med fakta og informasjon frå sokkelen, både til avgjerdstakarar og til folk flest. Dette gjer vi gjennom nettsidene våre, rapportar, presentasjonar, seminar og den årlege «Sokkelåret»-gjennomgangen tidleg i januar.

I «Sokkelåret» deler vi fakta frå næringa i året som gjekk, og perspektiv for åra framover. Over tid ser vi stadig større mediedekning av dette arrangementet, noko som er viktig for at faktaformidlinga vår skal nå breitt ut.

Beredskapssituasjonen

Regjeringa peikar på at vi lever i den mest alvorlege tryggingspolitiske situasjonen sidan andre verdskrigen. I mai 2025 blei den første nasjonale tryggingsstrategien lagt fram. Der blir det lagt vekt på at Noreg skal halde oppe posisjonen som ein langsiktig og stabil energileverandør til Europa ved å leggje til rette for at det kan gjerast nye, lønnsame funn.
 
Samtidig blir det stilt større krav til eigenberedskap for direktoratet. I den nye organisasjonen er arbeidet med tryggleik og beredskap samla i ei eining, og det er sett i gang eit arbeid for å styrke dette arbeidet som ein respons på det endra trusselbiletet.

Stavanger, 13. mars 2026

 

 

Torgeir Stordal
Direktør for Sokkeldirektoratet

 

Introduksjon til verksemda og hovudtal

Verksemda og samfunnsoppdraget

Hovudmålet til direktoratet er å bidra til størst moglege verdiar for samfunnet frå olje- og gassverksemda på norsk kontinentalsokkel. Dette skal gjerast gjennom ei effektiv og forsvarleg ressursforvaltning, der det blir teke omsyn til helse, miljø, tryggleik, utslepp av klimagassar og andre brukarar av havet.

Direktoratet skal vidare bidra til forvaltninga av CO2-lagringspotensialet på kontinentalsokkelen for å leggje til rette for reduserte utslepp av klimagassar og forvaltninga av norske havbotnmineralressursar.

Fagleg rolle i forvaltninga av sokkelen

Sokkeldirektoratet har ei sentral rolle i forvaltninga av olje- og gassressursane på norsk kontinentalsokkel og er eit viktig rådgivande organ for Energidepartementet. I petroleumsverksemda blir det tatt mange avgjerder som får store konsekvensar for samfunnet.

For å forvalte ressursane godt og sikre vidare verdiskaping, er det viktig å ha ei effektiv og føreseieleg forvaltning som har kompetanse til både å forstå og kunne utfordre avgjerder som blir tatt i verksemda. I norsk olje- og gassforvaltning er det Sokkeldirektoratet som i første rekkje har den nødvendige petroleumsfaglege kunnskapen.

Hovudoppgåver i petroleums- og sokkelforvaltninga

Hovudoppgåvene til Sokkeldirektoratet er å

• vere fagetat for arbeidet med forvaltninga av petroleumsressursar på kontinentalsokkelen og gi faglege råd i samband med vurdering, undersøking og utvinning av desse
• vere pådrivar for å realisere mest mogleg av ressurspotensialet innanfor olje og gass for på den måten å skape størst moglege verdiar for samfunnet
• bidra til forsvarleg utvinning av norske petroleumsressursar
• utøve forvaltningsstyresmakt i samband med tildeling av areal, leiting etter og utvinning av petroleumsførekomstar på kontinentalsokkelen
• gi faglege råd om vidareutvikling av reglar og rammer for ressursforvaltning på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte område ha styresmakt til å fastsette forskrifter og gjere vedtak i samsvar med regelverk for petroleumsverksemda
• ha nasjonalt ansvar for data frå kontinentalsokkelen og ei oversikts- og formidlarrolle når det gjeld data, analysar og avgjerdsgrunnlag
• vere fagetat i samband med forvaltning av havbotnmineral
• gi faglege råd om lagring av CO2 på norsk kontinentalsokkel og innspel til Energidepartementet i samband med søknader om løyve etter CO2-lagringsforskrifta og planar for utbygging og drift av eit undersjøisk reservoar for injeksjon og lagring av CO2
• gi faglege råd når det gjeld forsvarleg bruk av areal på norsk kontinentalsokkel, og bidra til god sameksistens mellom ulike brukarar av havet
• føre tilsyn med målingar av mengd olje og gass som blir produsert frå norsk sokkel for å sikre at nøyaktige og pålitelege målingar ligg til grunn for berekning av skattane og avgiftene til staten, og inntektene til rettshavarane i petroleumsverksemda (fiskal kvantumsmåling)

Resultatkjeda – frå innsats til verdiar for samfunnet

Resultatkjeda nedanfor er ein modell som viser korleis direktoratet bruker innsatsfaktorane sine, via ei rekkje ulike aktivitetar, til å levere produkt og tenester som gir gevinstar hos eksterne brukarar og samfunnet. Modellen er ei forenkling, men gir likevel eit nyttig overblikk over korleis direktoratet arbeider for å realisere verdiar for samfunnet.

 

 

Figur 1: Resultatkjede i Sokkeldirektoratet

Organisasjon og leiing

Sokkeldirektoratet har hovudkontor i Stavanger og eit kontor i Harstad. Per 31.12.2025 var det 192 tilsette i Stavanger og 11 i Harstad. 

Sokkeldirektoratet blei omorganisert frå 1. april 2025, og har fire hovudområde, to stabseiningar, og fagnettverk med eigne fagleiarar på fem ulike fagfelt. Sjå meir informasjon om den nye organiseringa i kapittelet «Implementere ny organisering med styrkt leiarkapasitet».

 

Figur 2: Leiinga i Sokkeldirektoratet per 31.12.2025

 

Figur 3: Fagleiarar i Sokkeldirektoratet

 

 

Hovudtal

Utvikling i løyving

 

Figur 4: Utvikling i løyving

Sokkeldirektoratet får løyvingane sine over statsbudsjettet, som er inndelt i kapittel og postar. Kapittel 1810 post 01 er driftsutgiftene til direktoratet, som i hovudsak består av lønnsutgifter, leige av lokale, IKT-driftsutgifter og andre driftsutgifter. Kapittel 1810 post 21 omfattar utgifter til særskilde, tidsavgrensa tiltak, mellom anna kartleggingstokt og digitaliseringsprosjekt. Kapittel 1810 post 23 gjeld oppdrags- og samarbeidsverksemd, mellom anna innanfor den internasjonale verksemda til direktoratet.

Auken i løyvinga på kapittel 1810 post 01 frå 2024 til 2025 har mellom anna samanheng med at det blei innført ei sektoravgift på petroleumsverksemda i 2025. Avgifta skal dekkje kostnader Sokkeldirektoratet har til digital infrastruktur og digitalisering, dataforvaltning og -deling, kunnskapsutvikling og -deling, oppbevaring og tilgjengeleggjering av geologisk prøvemateriale.

Auken på kapittel 1810 post 21 er knytt til at Sokkeldirektoratet fekk tildelt 150 mill. kroner til natur- og ressurskartlegging av havbotnmineral. Midla blei nytta til innkjøp av autonom undervassfarkost (AUV) til Universitetet i Bergen, oppgradert multistråle-ekkolodd til Universitetet i Tromsø, havstraumsmålarar til Havforskingsinstituttet, og gjennomføring av tre samarbeidstokt med akademia. 23 mill. kroner av løyvinga blir søkt overførte til 2026 for å gjennomføre tre kartleggingstokt med akademia, og for å gjere klar ny AUV for kartlegging i dei djupe havområda på sokkelen.

 

Utvikling i årsverk

Figur 5: Utvikling i årsverk

Direktoratet har ein svak auke i avtalte og utførte årsverk i dei siste tre åra, men har betydeleg færre årsverk enn før 2022. Dette er trass i at oppgåvemengda har auka i same periode. Årsaka er mellom anna effektiviseringsgevinstane frå digitaliseringsprogrammet som er gjennomført i perioden. 

 

Figur 6: Gjennomstrøyming 2015-2025

Gjennomstrøyming i 2025 er vesentleg redusert frå førre år. Fråtredingane kjem hovudsakleg av pensjoneringar.

 

Ressursbruk

Figur 7: Estimert ressursbruk fordelt på delmål 2022-2025 (del av total) (oppdatert versjon 4. juni 2026)

Figuren viser korleis ressursane er fordelte på delmåla i tildelingsbrevet. Han viser auka ressursbruk på delmåla forvalte, gjere tilgjengeleg og formidle data og analysar, og arealforvaltning, tildeling av attraktivt leiteareal og langsiktig tilgang på ressursar.

Det kan vere ulike forklaringar til denne endringa. Metoden for å berekne ressursbruk er endra i 2025. Medan tala for perioden 2022-2024 er estimat basert på  gjennomsnittsvurderingar ut frå område og arbeidsoppgåver, har vi no innført timeregistrering. 2025 var det første året med heilårleg timeregistrering. Det er derfor vanskeleg, og ikkje vurdert som føremålstenleg, å trekke konklusjonar om endringane frå 2024 til 2025.

Frå neste år har vi eit godt grunnlag for å samanlikna år for år. Data frå timeregistrering gir oss også eit godt grunnlag for bruk i planlegging og prioriteringar i verksemda.

 

Nøkkeltal for Sokkeldirektoratet

	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	2025
Fast tilsette per 31.12.	219	224	221	216	197	192	195	203
Avtalte årsverk	221,5	215,2	216,0	215,0	203,0	189,0	193,0	195,0
Utførte årsverk	204,6	199,9	200,4	197,4	187,8	177,9	178,6	182,2
Driftsutgifter per utført årsverk	1 514 132	1 593 065	1 570 026	1 564 249	1 776 298	1 917 711	1 982 361	2 146 431
Lønnsutgifter per utført årsverk	1 095 021	1 145 063	1 143 642	1 162 843	1 232 883	1 335 825	1 373 083	1 437 476
Lønnsdel av driftsutgifter	65 %	65 %	68 %	70 %	65 %	64 %	65 %	65 %
Konsulentdel av driftsutgifter	11 %	14 %	11 %	12 %	8 %	9 %	8 %	9 %
IKT-utgifter	34 239 623	44 339 310	41 194 242	35 982 542	47 101 912	45 772 376	47 011 586	56 893 058
IKT-utgifter per utført årsverk	167 341	221 796	205 581	182 245	250 822	257 264	263 267	312 188
Reiser og diett per utført årsverk	90 409	89 973	20 312	12 221	44 312	64 317	69 389	52 143
Totalt areal per utført årsverk (kvm)	85,4	87,4	87,2	88,5	93,1	98,3	97,9	95,9
Areal ekskl. spesialformål per utført årsverk (kvm)	48,2	49,4	49,3	50,0	52,6	55,5	55,3	54,2
Utgifter til lokale per kvm	2 064	2 153	2 254	2 299	2 318	2 427	2 420	2 461
Utgifter til lokale per utført årsverk	176 300	188 307	196 634	203 567	215 792	238 480	236 949	236 029
Sjukefråvær totalt	3,3 %	3,3 %	3,2 %	4,1 %	5,4 %	4,9 %	4,5 %	4,1 %
Sjukefråvær kvinner	4,0 %	4,6 %	3,4 %	6,7 %	7,6 %	7,0 %	7,2 %	5,5 %
Sjukefråvær menn	2,3 %	2,4 %	3,0 %	1,7 %	3,4 %	3,4 %	4,6 %	2,9 %
Gjennomstrøyming	6,4 %	5,8 %	4,5 %	5,0 %	11,1 %	11,7 %	8,1 %	7,0 %

Tabell 1: Nøkkeltal for Sokkeldirektoratet 2018-2025

 

Aktivitetar og resultat

Denne delen av årsrapporten samanfattar hovudaktivitetane i 2025 og viser korleis direktoratet gjennom kunnskap, rolla som pådrivar og ansvarleg forvaltning bidreg til ein effektiv, berekraftig og langsiktig utvikling av ressursane på sokkelen.

Mål- og resultatstyring er eit grunnleggande prinsipp i statleg styring. Sokkeldirektoratet blir i hovudsak styrt gjennom tildelingsbrevet frå Energidepartementet, som årleg fastset mål, rammer og prioriteringar.

For å oppnå hovudmålet har direktoratet i 2025 arbeidd med ulike aktivitetar og oppgåver som var kategoriserte under desse delmåla i tildelingsbrevet frå Energidepartementet:

• Delmål 1: Rasjonell og heilskapleg arealforvaltning, tildeling av attraktivt leiteareal og langsiktig ressurstilgang
• Delmål 2: Arbeid for samfunnsøkonomisk lønnsam utvinning av petroleum gjennom forsvarleg og effektiv leiting, utbygging og drift
• Delmål 3: Effektivt innhente, forvalte, gjere tilgjengeleg og formidle data, analysar og kunnskap om norsk kontinentalsokkel
• Delmål 4: Leggje til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen
• Delmål 5: Leggje til rette for sikker lagring av CO2

I tillegg til delmåla var desse særskilt prioriterte oppgåvene sette opp for 2025 i tildelingsbrevet:

• Iverksette ny organisering med styrka leiarkapasitet
• Medverke til å realisere lønnsam utvinning frå tette reservoar, herunder medverke til samarbeid og samordning i petroleumsnæringa
• Bistå departementet i å etablere ei styrka oppfølging av felt i drift for å leggje endå betre til rette for god ressursforvaltning og auka verdiskaping
• Vidareutvikle undergrunnsforståing for å ta opp problemstillingar og medverke til god ressursutnytting mellom petroleum og lagring av CO₂.

Nedanfor følgjer nærare omtale av arbeidet til direktoratet innanfor dei ulike delmåla og særskilt prioriterte oppgåvene i 2025. Rapporteringa følgjer strukturen i tildelingsbrevet med delmål og tilhøyrande aktivitetar og oppgåver. Sjå kapittelet «Ressursbruk» i kapittel 2 av årsrapporten for ei oversikt over korleis ressursbruken er fordelt per delmål.

Særskilde prioriteringar

Særskilde prioriteringar er område der Sokkeldirektoratet har vorte beden om å gi ekstra innsats for å styrkje ressursforvaltninga og auke den samla verdiskapinga på sokkelen. Desse prioriteringane har styrt viktige delar av ressursbruken til direktoratet og bidrege til målretta oppfølging av tema med stor betydning for langsiktig utvikling av petroleums- og energisektoren.

Arbeidet har samtidig gitt eit betre fagleg grunnlag for styring, avgjerder og vidare politikkutvikling.

Oppdrag: Implementere ny organisering med styrkt leiarkapasitet 

Basert på arbeid som blei initiert i 2024 blei det i 2025 framforhandla og implementert ny organisasjonsmodell i Sokkeldirektoratet.

Den nye modellen er kjenneteikna av styrkt leiarkapasitet, tydelege beskrivingar av roller og ansvar, avvikling av lagmodellen, vidareføring av fagnettverk, og organisering av tidsavgrensa arbeid i prosjekt.

Styrkt leiarkapasitet

Den totale leiarkapasiteten er styrkt frå 18 til 21 leiarar totalt i direktoratet. Ressursforvaltninga var tidlegare organisert i to hovudområde.

I ny struktur er ansvaret fordelt på tre hovudområde; Sokkelutvikling, Områdeutvikling og teknologi, og Regelverk, lisens- og arealforvaltning. Det samla talet på leiarar innan ressursforvaltninga er auka frå 10 til 12.

Vidare er det etablert eit eige hovudområde for Forbetring og digital omstilling. Her er også leiarkapasiteten auka frå fire til seks leiarar.

I samsvar med framforhandla protokoll, kan leiarkapasiteten i direktoratet styrkast ytterlegare dersom talet på tilsette aukar.

Direktoratet fører vidare ein modell med to stabseiningar. Begge desse har noko justert ansvar.

Tydelege roller og ansvar

Dei ulike einingane i organisasjonen (hovudområde, område og stabar) har dedikerte leiarar, tydelege beskrivingar av tilhøyrande ansvar, og er tildelt menneskelege ressursar.

I tillegg til leiarrollene finst det definerte roller som fagleiar og prosjektleiar. Ingen av desse rollene har ressursansvar, og dei er derfor ikkje formelle leiarroller. Begge rollene er også tidsavgrensa.  

Prosjekt

Tidsavgrensa oppgåver blir i stor grad utførte gjennom prosjekt. Desse blir prioriterte to gonger i året. Prosjekta blir bemanna med ressursar og ein prosjektleiar.

Prosjektorganisering gir fleksibilitet i oppgåveløysing, høve til å tilby varierte oppgåver og eksponere medarbeidarar for interessante og utviklande oppgåver.

Lagmodellen er avvikla

Sokkeldirektoratet har i fleire år praktisert ein lagmodell der oppgåver blei løyste i lag  og der medarbeidarar har bidrege i fleire lag i parallell.

Lagmodellen er avvikla. Ansvar for både oppgåver og ressursar er no tydeleg plassert i faste organisatoriske einingar.

Fagnettverk blir vidareført

Det er etablert fagnettverk innanfor relevante fagområde som geofag, feltutvikling, reservoarteknologi, samfunnsøkonomi og juss. Desse blir leia av ein fagleiar.

Fagnettverka skal vere ein arena for fagleg utvikling og erfaringsoverføring og har eige budsjett. Det er forventa at medarbeidarar deltek i fagnettverk innanfor eige fagområde.

Organisering av arbeidet med å endre organisasjonsmodell

Før forhandling om ny organisasjonsmodell diskuterte partane organisasjonsendringar i ei partssamansett arbeidsgruppe.

Implementering fram mot dag 1 var delt inn i 4 arbeidsstraumar:

• Menneske og organisasjon
• Økonomi, verksemdsstyring og førebuingar til dag 1
• IT og system
• Prosjekt, fagnettverk og ressursstyring

Etter dag 1 (1. april 2025) har uteståande oppgåver blitt adresserte i og mellom dei respektive organisasjonseiningane. Dette inneber mellom anna justeringar av roller og ansvar og tilpassing av møtestruktur.

Ei gjennomgåande evaluering av organisasjonsmodellen er avtalt gjennomført innan utgangen av 2026. 

Oppdrag: Bidra til å realisere lønnsam utvinning frå tette reservoar, under dette bidra til samarbeid og samordning i petroleumsnæringa

I fleire år har Sokkeldirektoratet jobba med å kartleggje moglegheiter for utvinning frå tette reservoar. Moglegheiter og ressursestimat i tette reservoar har vore omtalte i dei publiserte ressursrapportane frå direktoratet heilt sidan 2017.

I 2025 blei arbeidet med tette reservoar gjennomført av ei prosjektgruppe for å adressere det særskilde oppdraget Aktivitetane har omfatta møter med operatørar for å få ei oversikt over porteføljane og planane deira for å modne fram slike prosjekt, og møte med leverandørar for å få oversikt over relevante tilgjengelege teknologiar. 

Sokkeldirektoratet har vidare utført modelleringsstudiar for å illustrere mogleg auka utvinningsgevinst ved å ta i bruk teknologi for auka brønnproduktivitet, slik som hydraulisk oppsprekking. Særleg har arbeidet og modelleringa utført på Victoriafunnet blitt presentert i mange eksterne forum og skapt stor interesse i næringa.  Dette arbeidet er også presentert på ein internasjonal konferanse i Oman i 2025 og publisert som ein teknisk artikkel.

Vi har også arrangert fagturar til både SLB og Halliburton sine teknologisenter i Paris og Houston for å byggje kompetanse på relevant teknologi. Dette var lærerikt, og ga oss eit godt grunnlag til å vurdere korleis tilsvarande teknologi kan brukast til verdiskaping på norsk sokkel. 

Sokkeldirektoratet har i 2025 identifisert ei rekkje prosjekt og funn som kan vere aktuelle for teknologi som hydraulisk oppsprekking, eller andre tiltak for å auke brønnproduktivitet, og dermed mogleggjere lønnsam utvinning frå tette reservoar. Det er gledeleg at fleire selskap no set søkjelys på desse ressursane, og at fleire av dei vel å søkje på areal som inneheld prospekt og påviste funn med tette reservoar i tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2025.

Resultat frå arbeidet med dette særskilde oppdraget er  publisert mellom anna på direktoratet sine nettsider.  

Oppdrag: Bistå departementet med å etablere ei styrkt oppfølging av felt i drift for å legge endå betre til rette for god ressursforvaltning og auka verdiskaping

Det systematiske arbeidet med oppfølging av aktivitetar i utvinningsløyve heldt fram i 2025. I løpet av året blei departementet og direktoratet samde om målsetjingar for arbeidet med oppfølging og korleis direktoratet best kunne utøve rolla som pådrivar. Prioriterte område er baserte på saker og tema der innsatsen til ressursstyresmaktene vil utgjere størst forskjell.

I 2025 har direktoratet også arbeidd med å betre kunne prioritere oppfølginga av funn, felt og område og korleis dette arbeidet kan bidra til ein effektivisering av oppfølginga av næringa. Dette er blitt følgt opp og har vore tema i møter med industrien. Ved slutten av året blei måloppnåinga gjennomgått, og område for forbetring identifisert som grunnlag for vidareføring av effektiviseringsarbeidet i 2026.

Oppdrag: Vidareutvikle undergrunnsforståing for å adressere problemstillingar og bidra til god ressursutnytting mellom petroleum og lagring av CO2

Fleire av dei tildelte CO₂-lagringsløyva ligg nær produserande petroleumsfelt, noko som reiser spørsmål om sameksistens. Både injeksjon av CO₂ og petroleumsproduksjon påverkar trykket i akviferen og desse aktivitetane kan dermed påverke kvarandre.. For å handtere dette blei det i 2025 etablert eit prosjekt som vurderer samspelet mellom CO₂-lagring og petroleumsverksemd.

Prosjektet bruker ein regional reservoarmodell for å analysere korleis aktivitetane påverkar kvarandre. Arbeidet skal gi styresmaktene eit fagleg grunnlag for avgjerder og bidra til tilrådingar om best mogleg samla ressursutnytting mellom petroleumsnæringa og framtidig lagring av CO₂.

Figur 8: Den rød linja markerer ytterkanten til den statiske og dynamiske modellen Sokkeldirektoratet jobbar med for å svara ut den særskilde oppgåva.

Delmål 1: Rasjonell og heilskapleg arealforvaltning, tildeling av attraktivt leiteareal og langsiktig ressurstilgang

Sokkeldirektoratet arbeider for ei rasjonell og heilskapleg arealforvaltning som sikrar langsiktig og føreseieleg tilgang på attraktive leiteområde. Gjennom kontinuerleg oppdatering av ressursgrunnlaget, faglege vurderingar i konsesjonsprosessar og tydelege råd til Energidepartementet, legg direktoratet til rette for at potensialet på sokkelen kan utviklast over tid. Slik bidreg vi til at areala blir brukte effektivt og at nye ressursar kan påvisast og realiserast til beste for samfunnet.

Oppdrag: Ha god oversikt over petroleumsressursane på norsk kontinentalsokkel og gjennomføre eige arbeid for å innhente og behandle data, under dette data frå næringa

Sokkeldirektoratet oppdaterer jamleg estimata for uoppdaga ressursar, både i opne område og i område som ikkje er opna for petroleumsverksemd. Det er framleis betydeleg potensial for uoppdaga ressursar på norsk sokkel i alle havområde. Forventningsverdien av dei totale uoppdaga ressursane er estimert til å vere 3,5 milliardar standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalentar som kan utvinnast.

Sokkeldirektoratet er oppteke av å synleggjere desse ressursane, mellom anna gjennom publisering i ressursrapporten, ressursrekneskapen, og på ulike konferansar og presentasjonar. Ein ny ressursrapport blir publisert i 2026.

Oppdrag: Gi faglege råd til departementet ved vurdering av petroleumsressursane og konsesjonsrundar

Sokkeldirektoratet gjennomførte geologiske, tekniske og økonomiske vurderingar av alle søknadane til TFO 2025 (tildelingar i førehandsdefinerte område). Dette danna grunnlag for forslag til nye utvinningsløyve med tilhøyrande arbeidsforpliktingar.

19 selskap fekk i januar 2026 tilbod om andelar i totalt 57 utvinningsløyve gjennom TFO-ordninga. Av dei 57 utvinningsløyva er 31 i Nordsjøen, 21 i Norskehavet og 5 i Barentshavet. 20 av utvinningsløyva er tilleggsareal til eksisterande utvinningsløyve. Dette viser at selskapa framleis har stor tru på at det er meir å finne i område med kjend geologi og i nærleiken av eksisterande infrastruktur.

Å utnytte ledig kapasitet i eksisterande infrastruktur for olje og gass er viktig for den vidare verdiskapinga på sokkelen. Då er det nødvendig at selskapa aktivt leiter etter og finn ressursane som er i nærleiken av infrastrukturen. Sokkeldirektoratet har foreslått utviding av TFO-arealet i 2026 basert på kriterium gitt i Meld. St. 28 (2010-2011) Ei næring for framtida – om petroleumsverksemda, og eit forslag til utviding blei lagt ut på høyring.

Oppdrag: Bidra til at areala på norsk kontinentalsokkel blir forvalta slik at den samla verdiskapinga blir høg, og at det blir sikra god sameksistens mellom etablerte og nye næringar som gjer bruk av havet

Meldesystemet til Sokkeldirektoratet for kommersielle undersøkingsaktivitetar i samband med leiting etter og overvaking av petroleumsressursar, leiting etter og overvaking av lokasjonar for CO2-lagring og dessutan leiting etter lokasjonar for plassering av havvindanlegg, bidreg til god sameksistens mellom næringar.

Data frå undersøkingsaktiviteten blir gjorde tilgjengeleg for interessentar via Sokkeldirektoratet sine nettsider. Dette bidrar til at planlegging og samhandling i havområda kan skje på best mogleg fagleg grunnlag, kostnadseffektivt og med minst mogleg konflikt mellom næringar.

Sokkeldirektoratet innrettar seg etter Energidepartementets praksis for tildeling av petroleums- og CO2-lisensar der ein no har opna for overlappande tildeling av petroleum og CO2-lisensar, dette for å leggja til rette for god sameksistens, eit døme på dette tildeling av EXL008 (leiteløve) som overlappar med PL 1093 i Nordsjøen. 

Oppdrag: Utfordre gjeldande teoriar og kunnskap som ligg til grunn for rådande tenking om dei prosessane og elementa som må til for å få danna ein petroleumsakkumulasjon. På denne måten skal Sokkeldirektoratet sikre best mogleg kunnskap om ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel.

Sokkeldirektoratet er oppteke av at forståinga av og kunnskapen om danninga av petroleumsressursar på sokkelen stadig blir utfordra og utvikla. Dette skjer gjennom næringa og styresmaktene si vilje og evne til å investere i ny kunnskap og nye data, og dessutan sjå på eldre data med oppdatert kunnskap og nye idear. Sokkeldirektoratet følgjer opp ved å etterspørje denne typen aktivitetar, og dessutan kommunisere behov for ein diversifisert leiteportefølje. Direktoratet utfører også eige arbeid, presenterer resultat av dette, og har samarbeid med både styresmakter i andre land og akademia.

Eit døme på slikt arbeid er arbeidet Sokkeldirektoratet har gjort med å kartleggja ein ny kjeldebergart i Norskehavet og Barentshavet.  

Delmål 2: Arbeide for samfunnsøkonomisk lønnsam utvinning av petroleum gjennom forsvarleg og effektiv leiting, utbygging og drift

Sokkeldirektoratet arbeider for at petroleumsressursane på norsk kontinentalsokkel blir forvalta og utnytta på ein samfunnsøkonomisk lønnsam måte gjennom heile verdikjeda – frå leiting til utbygging og drift.

På grunnlag av faglege vurderingar, ei aktiv rolle som pådrivar i utvinningsløyva og tett dialog med aktørane bidreg direktoratet til at moglegheiter for langsiktig verdiskaping blir identifiserte, modna og realiserte. Slik sikrar vi at ressursane blir utvikla på ein forsvarleg, effektiv og kunnskapsbasert måte til beste for samfunnet.

Oppdrag: Vere pådrivar for å sikre at moglegheiter for langsiktig verdiskaping blir vurderte innan leiting, utbygging og drift på norsk kontinentalsokkel. Under dette bidra til at aktørane innanfor sektoren som har ansvar for leiting, utbygging, drift og disponering, arbeider aktivt for at tildelt areal blir utforska tidsriktig og effektivt, at funn blir bygd ut og at tiltak for å auke utvinninga frå felt i drift blir identifiserte og gjennomførte.

Lisensforvaltning

Ved utgangen av 2025 var det over 530 aktive utvinningsløyve på norsk sokkel, forvalta av 23 rettshavarar i ulike samansetningar. Direktoratet følgjer opp verksemda gjennom heile livsløpet for utvinningsløyvet for å sikre langsiktig verdiskaping. Dette inkluderer etterspurnad etter planar, alternative løysingar og avgjerder, og dessutan oppfølging av at planar blir følgde og nye planar initierte ved behov.

Direktoratet bidreg til at dei beste løysingane for samfunnet blir valde, og vi utfører også eige arbeid som kartleggingar, simuleringsstudiar og områdestudiar. Behandling og oppfølging av søknadar gjer at moglegheiter for langsiktig verdiskaping blir vurderte innanfor leiting, utbygging, drift og avslutning på norsk sokkel. 

Leiting

Sokkeldirektoratet har over fleire år vore ein pådrivar for auka leiteaktivitet i lite utforska område på norsk sokkel. Dei siste åra har selskapa fokusert på leiting nær eksisterande infrastruktur, noko som gir god lønnsemd på kort sikt.

For å realisere heile verdipotensialet på norsk sokkel, trengst det likevel meir leiting i område med lite utbygd infrastruktur, som i det nordlege Norskehavet og i Barentshavet. Det er også ønskjeleg at selskapa tar større risiko i mindre modne områder.

Områdevurderingar

Direktoratet legg stor vekt på at det blir gjort gode områdevurderingar ved planlegging av nye utbyggingsprosjekt, og etterspør at rettshavarane innarbeider relevante løysingar for god ressursutnytting. Avgjerder om ny infrastruktur set rammer for ressursutvikling i området, og rettshavarane må vise at vald løysing gir mest verdi. Områdestrategien er viktig for langsiktig og god ressursforvaltning. Lønnsemdsanalysane til Sokkeldirektoratet er basert på samfunnsøkonomisk verdi, med lågare avkastningskrav enn næringa, noko som fremjar langtidsperspektiv. Direktoratets analysar tar heller ikkje omsyn til ulike eigarskap til ressursane i motsetning til selskapa sine bedriftsøkonomiske analysar.

Langsiktig verdiskaping ligg også til grunn for tilrådingar til Energidepartementet om vurderingar av framtidige tiltak og potensial. Dette bidreg til auka verdiskaping for samfunnet på lang sikt.

Erfaringsoverføring

Direktoratet er alltid på utkikk etter erfaringar og kunnskap som kan delast for å skape auka verdiar. Direktoratet har eigne arrangement og bidreg på fleire arenaer for kunnskapsdeling, som FORCE, eit samarbeidsforum for olje- og gasselskap og styresmakter i Noreg. FORCE arbeider for framtidig verdiskaping gjennom kunnskapsdeling innan berekraftig utvinning, forbetra leiting, energieffektivitet og miljø. I 2025 blei det arrangert 20 arrangement under FORCE. Sokkeldirektoratet arrangerer også årleg ein Teknologidag der næringa vert invitert inn til å presentere korleis dei brukar teknologi for å sikre god ressursforvaltning på sokkelen.

Sokkeldirektoratet oppmodar aktørane på norsk sokkel til samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av utvinningsløyve og selskap, inkludert spesifikke teknologiar, metodar og potensial for samordning. Dette er beskrive under “Særleg følgje opp auka utvinning, effektive områdeløysingar og realisering av tidskritiske ressursar” og “Vere ein pådrivar for utvikling og bruk av ny teknologi, mellom anna digitalisering, i alle delar av verdikjeda med mål om god ressursforvaltning og størst mogleg verdiskaping”.

Barentshavet

I Barentshavet er  det to hovudtema som har hatt fokus i 2025. Vi har følgt utviklinga av Wisting-prosjektet tett, der vi har vore ein pådrivar for områdefleksibilitet, optimal utvinning og gassavsetningsløysing. Vi har også arbeidd med å oppnå ei tilrettelegging i Snøhvit Unit for å kunne ta imot gass frå oljefelt som har behov for gassavsetning. Dette gjeld i første omgang for Goliat, men vil med tida også vere aktuelt for Johan Castberg-feltet.

Det same behovet vil også vere til stades ved realisering av andre påviste ressursar i Barentshavet, som til dømes Alta/Gotha. Den totale kapasiteten til Hammerfest LNG på Melkøya er ein avgrensande faktor i denne samanheng. Samtidig er det viktig for området at ein legg til rette for fleksibel tilknyting slik at ein kan optimalisere utvinninga frå alle felt i området.

Norskehavet

I Norskehavet er utnytting av eksisterande infrastruktur heilt sentralt. I Vøringbassenget er innretninga Aasta Hansteen infrastruktur med ledig kapasitet og lang gjenverande teknisk levetid.

Sokkeldirektoratet har vært pådrivar for å modne påviste ressursar for mogleg tilknyting, og å oppretthalde leiteaktiviteten slik at kapasiteten på Aasta Hansteen kan utnyttast for å skape størst mogleg samfunnsøkonomisk verdi. Ein dedikert nettverkstudie blei gjennomført for dette området for å simulere optimal utvinning av påviste ressursar i området som fagleg grunnlag for pådrivarrolla vår i dei ulike utvinningsløyva i området.

Sokkeldirektoratet har i 2025 vore opptekne av at rettshavarane modnar fram og konkretiserer framtidige potensial, til dømes i Halten-området. I dialogen med selskapa har Sokkeldirektoratet vore tydeleg på at det er viktig å planlegge langsiktig og å sjå på tvers av løyve og innretningar for å finne dei beste og mest effektive løysingane som gir størst mogleg verdiskaping.  

Nordsjøen

I Nordsjøen har Sokkeldirektoratet til dømes hatt dialog med rettshavarane i Balder-/Grane-området om framtidige tiltak og potensial som vil støtta opp om god ressursforvaltning. Også her er det essensielt å sjå på tvers av løyve og innretningar. I arbeidet er det viktig at rettshavarane har gode og langsiktige planar som sikrar at det blir arbeidd for maksimal verdiskaping.

I framtida er det sannsynleg at det vil bli få sjølvstendige utbyggingar. Dei aller fleste områda i Nordsjøen har eksisterande infrastruktur, og det er viktig at det blir lagt til rette for tilknyting av eksisterande og framtidige funn.

I Snorreområdet blei det i 2025 etablert eit områdeforum av og med felt og funn som blir vurderte knytte opp til Snorrefeltet. Målet med forumet er å få til ein open dialog og betre forståing på tvers av alle aktørane i området, noko som vil gjere samhandling og samarbeid enklare. Sokkeldirektoratet har støtta initiativet og har ei observatørrolle i forumet. Direktoratet er også positive til liknande initiativ i andre område.

Tilsvarande har området rundt Troll, Fram og Gjøa ei rekkje store og små felt, i tillegg til mange funn og kartlagde prospekt som treng ei utbyggingsløysing. I 2025 blei det i PL 1182s gjort eit av dei største funna i området (Kjøttkakefunnet, brønnbane 35/10-15 S), og rettshavarane er no i gang med å sjå på mogelege utbyggingsløysingar. Direktoratet prioriterer oppfølginga i dette området og har i 2025 spesielt vore oppteke av at ressursane i Troll – Gjøa området kan bli utvikla og har utfordra rettshavarane på å vurdere alternative utbyggingsløysingar.

I Grane / Balder området er det planlagt elektrifisering av innretningane. Dette er per i dag det einaste gjenståande elektrifiseringsprosjektet på norsk sokkel som ikkje er vedteken. Prosjekt i Grane-/Balder-området omfattar også at det blir vurdert ei løysing med bygging av ei ny plattform, Grane B. Direktoratet har i vår dialog med rettshavarane vore oppteke av at planlagde tiltak må vere ressursforvaltingsmessige og samfunnsøkonomiske forsvarlege. Derfor har Sokkeldirektoratet i 2025 gjort det tydeleg for aktørane at det må takast omsyn til dei ressursforvaltingsmessige konsekvensane for heile Grane-/Balder-området ved planlagde tiltak og prosjekt. 

Oppdrag: Bidra til at rettshavarane planlegg og gjennomfører kostnadseffektive utbyggingsprosjekt som er i samsvar med beste industripraksis og baserte på erfaringsoverføring frå tidlegare prosjekt, inkludert operasjonalisering av ettersjåplikta

Godt tidlegfasearbeid er grunnleggjande viktig for gode prosjektgjennomføringar. Sokkeldirektoratet gjennomfører derfor ein møteserie med utvalde prosjekt som er i gjennomføring, både for operatørar og rettshavarar. Formålet med møta er å følgje opp status og innhente erfaringar frå prosjekt i gjennomføringsfasen. Direkte møte med rettshavarane gjer at Sokkeldirektoratet på kort tid kan få fleire detaljar om status, risiko og erfaringar frå prosjekta som elles er vanskeleg tilgjengeleg i statusrapportar og annan prosjektdokumentasjon.

Ved utarbeiding av plan for utbygging og drift (PUD) skal alle rettshavarar utanom operatøren skriftleg gjere greie for kva aktivitetar dei har gjennomført og planlegg å gjennomføre for å oppfylle ettersjåplikta i tilknyting til utarbeiding og gjennomføring av PUD. Under dette kjem eventuelle eigne studiar, eksterne studiar, verifikasjonar, deltaking i ulike komitear i utvinningsløyvet og andre aktivitetar.

Sokkeldirektoratet vurderer innspel for å avgjere om ettersjåplikta er godt teken hand om i planane. Dette bidreg til å sette fokus på betydninga av ettersjåplikta og at det blir lagt til rette for aktivitetar som operasjonaliserer plikta.

I 2025 har Sokkeldirektoratet hatt møte med sju pågåande prosjekt i gjennomføringsfasen. Hovudinntrykket er at framdrifta stort sett følgjer planen, men at  marknaden er krevjande. Her er det ulike forhold som er med å påverke kostnader, leveringstider, ferdigstilling og produksjonsstart.

Oppdrag: Særleg følgje opp auka utvinning, effektive områdeløysingar og realisering av tidskritiske ressursar

Arbeidet med å sikre høgast mogleg utvinning frå eit felt startar allereie i planleggingsfasen av ei utbygging. Etter kvart som data blir samla inn og forståinga av eigenskapane til reservoaret aukar gjennom produksjonsfasen, kan nye eller oppdaterte tiltak for auka utvinning settast i verk. Direktoratet er derfor oppteke av auka utvinning i alle fasar av arbeidet med å følgje opp utvinningsløyve.

Det kan vere samfunnsøkonomisk lønnsamt med ei samordna utvikling av éin eller fleire førekomstar. Rettshavarane pliktar å søkje ei samordning når ein petroleumsførekomst strekkjer seg over fleire blokker, eller når det er openbart rasjonelt med ei samordna verksemd. Den faglege kunnskapen til direktoratet om norsk sokkel gjer oss i stand til å utfordre rettshavarane når det gjeld effektive områdeløysingar. Vi gjer også eigne studiar og vurderingar i område der det kan vere potensial for samordningsgevinstar.

Tidskritiske ressursar er lønnsame ressursar som kan stå i fare for å ikkje bli bygd ut innanfor eit gitt tidsvindauge. Til dømes kan minkande trykk i reservoaret på grunn av annan nærliggjande produksjon eller mogleg utfasing av eksisterande infrastruktur påverke lønnsemda i utbygginga.

Sokkeldirektoratet har i samband med dette utført ein studie i 2025 for å sjå på tidskritikalitet for vertsfelt på sokkelen.  I tillegg har nettverksmodellering som nemnt blitt brukt for å vurdere områdeløysingar for førekomstar i Vøringbassenget.

Oppdrag: Vurdere søknader og følgje opp løyve som følgjer av petroleumslov og konsesjonssystem og gi petroleumsressursfaglege råd til departementet i samband med dette

Sokkeldirektoratet behandlar søknader frå rettshavarar og gir råd til Energidepartementet i forvaltningssaker. Sokkeldirektoratet sine vurderingar og rådgiving sikrar ei forsvarleg og effektiv forvaltning av petroleumsressursane på norsk sokkel. Direktoratet gir også faglege råd til Energidepartementet slik at politiske avgjerder kan takast på eit solid, kunnskapsbasert grunnlag.

I 2025 behandla direktoratet 95 søknader om produksjonsløyve og 44 søknader om reviderte produksjons- eller brenning og kaldventileringssøknadar. Vi behandla også ein PUD (Fram Sør), fire fritak frå PUD (Isflak, Smørbukk Midt, Brage Talisker og Fram F-aust Fensfjord) og ei underretning om vesentleg endring (Balder fase 6).

Behandling av søknader om forlenging av utvinningsløyve er viktige milepælar for både rettshavarar og styresmakter. Her blir det sett rammer for vidare drift for å sikre ei forsvarleg ressursforvaltning både på funn og felt, og dessutan for å oppnå ei god områdeutvikling. Sokkeldirektoratet har i 2025 hatt fleire saker om forlenging av utvinningsløyve under behandling, eksempelvis Gjøa, Brage og Symra.

I 2025 behandla Sokkeldirektoratet 156 saker i Smil-applikasjonen (Smart interaktiv lisensforvaltning), der 85 var søknadar om utsetjing av fristar. Direktoratet gav også samtykke til oppstart eller vidareføring av tolv prosjekt, inkludert Jotun FPSO, Snøhvit Askeladd Vest, Verdande, Andvare, Ormen Lange fase 3 og Halten Øst, og behandla fleire søknadar om forlenging av utvinningsløyve mellom anna på Edvard Grieg og Symra.

Oppdrag: Bidra til gode rammevilkår gjennom arbeidet med forvaltningsplanane i Fagleg forum og i Overvakingsgruppa, og dessutan gi faglege råd til departementet

Sokkeldirektoratet bidreg i oppdateringa av forvaltningsplanane for dei norske havområda gjennom deltaking i Fagleg forum og Overvakingsgruppa. Arbeidet med forvaltningsplanar går i ein fireårssyklus, og arbeidet med ein ny forvaltningsplan er sett i gang. I 2025 har Sokkeldirektoratet teke på seg hovudansvar for kapittelet som omhandlar verdiskaping i den nye forvaltningsplanen.

I tillegg er Sokkeldirektoratet ein aktiv bidragsytar i fleire av dei andre temaa i faggrunnlaget for den nye forvaltningsplanen. Det faglege grunnlaget skal ferdigstillast i løpet av 2026.

Oppdrag: Vere ein pådrivar for utvikling og bruk av ny teknologi, under dette digitalisering, i alle delar av verdikjeda med mål om god ressursforvaltning og størst mogleg verdiskaping

Mykje av Sokkeldirektoratet sitt arbeid med teknologi har i 2025 vore fokusert rundt tette reservoar, som er beskrive under særskilde prioriteringar i denne årsrapporten.

Sokkeldirektoratet har samtidig halde fram med å stille forventningar til rettshavarane i utvinningsløyva om å bidra til teknologiutvikling og -implementering. Forventninga er at det blir etablert teknologistrategiar i utvinningsløyva som ein del av dei langsiktige utviklingsplanane.

Teknologistrategien til Sokkeldirektoratet dannar grunnlaget for pådrivet til direktoratet mot rettshavarane. Mål for teknologistrategien til Sokkeldirektoratet er å bidra til å finne meir, vinne ut meir og å redusere utslepp.

Også i 2025 arrangerte Sokkeldirektoratet teknologidagen. Dette var fjerde året på rad at arrangementet var fullteikna og at eit utval av rettshavarar på norsk sokkel presenterte erfaringane sine med teknologiar relatert til teknologistrategien til direktoratet. Dette er eit arrangement som er svært populært, og tilbakemeldingane tyder på at det resulterer i stor inspirasjon og kompetanseløft.

Sokkeldirektoratet har i 2025 delteke aktivt, saman med Energidepartementet og Forskingsrådet, i møte med operatørane på norsk sokkel for å få innblikk i korleis forsking og teknologimidlar (FOT) blir brukte i utvinningsløyva. Direktoratet bidreg i desse møta for å peike på vedhaldande behov for petroleumsforsking og sikre at FOT-midlar blir brukte i samsvar med intensjonen.  

Bidrag på eksterne arenaer

Sokkeldirektoratet har delteke med foredrag på ei lang rekkje faglege konferansar og seminar både i inn- og utland. Faktaformidling og deling av kunnskap om sokkelen er ein viktig del av samfunnsoppdraget vårt.

Sokkeldirektoratet har i 2025 vore ein aktiv bidragsytar inn i arbeidet i Forskningsrådet, og spesielt med utvikling av programmet Energi2050. Energi2050-programmet skal arbeide for auka verdiskaping innan utsleppsfri energi, petroleum, CO2-handtering og havbotnmineral. Programmet skal også arbeide for ein sikker, effektiv og berekraftig ressursutnytting som skal vareta energitryggleik, klima, natur og miljø.

Sokkeldirektoratet har bidrege på ulike område knytte til strategiarbeidet for programmet, og deltek aktivt i arbeidet med energitryggleik i den etablerte ekspertgruppa.  

Oppdrag: Bistå Gassco i utviklinga av ressursforvaltingsmessige gode og langsiktige gassinfrastrukturløysingar

Direktoratet har starta arbeidet med ein porteføljeanalyse knytt til kva effektar endringar i gassinfrastrukturen kan ha for ressursforvaltinga. Samtidig hjelper direktoratet Gassco med å sikre at nye tiltak som blir vurderte for gassinfrastrukturen, er formålstenlege for den langsiktige ressursforvaltninga.

Sokkeldirektoratet varetek at heile ressursgrunnlaget blir inkludert, at det blir definert gode referansealternativ som tiltak blir vurderte opp mot. Alternativ med tilhøyrande eksterne effektar blir inkluderte i ei samfunnsøkonomisk verdioptimalisering.

I tillegg til eige fagleg arbeid og bidraga inn i den pågåande FGI-analysen (Future Gas Infrastructure) som blir gjennomført i regi av Gassco, har vi også tett dialog og bidreg inn i arkitektvurderingane Gassco gjer i igangverande utbyggingsprosjekt.

Døme på desse bidraga er ressursvurderingar som vi gir i samband med vurderinga av eit gasseksport-alternativ for Wisting og betydninga av ei områdeløysing som også omfattar Johan Castberg og andre påviste ressursar i området.

Delmål 3: Effektivt innhente, forvalte, gjere tilgjengeleg og formidle data, analysar og kunnskap om norsk kontinentalsokkel

Som fagdirektorat med ansvar for å forvalte ressursane på sokkelen, har vi unik tilgang til fakta og data. Våre analysar gir faktabasert kunnskap om ressursane på og under havbotnen. Denne kunnskapen gjer at både styresmaktene og industrien kan ta trygge, lønnsame og langsiktige avgjerder.

Oppdrag: Vere eit nasjonalt sokkelbibliotek og samle inn, forvalte og gjere fysiske og elektroniske data og informasjon tilgjengeleg. Arbeide med standardisering og heilskapleg tilnærming på innsamling og formidling av data på tvers av eksisterande og nye næringar.

Data som grunnlag for verdiskaping og effektiv ressursforvaltning

Sokkeldirektoratet speler ei sentral rolle i å støtte nasjonale ambisjonar om å utnytte data for auka verdiskaping, fleire arbeidsplassar og ein meir effektiv offentleg sektor i Noreg.

Petroleumsrelaterte data

Gjennom mange år har Sokkeldirektoratet vore ein viktig bidragsytar til utviklinga av petroleumsverksemda på norsk kontinentalsokkel. Vi samlar inn, forvaltar og deler petroleumsrelaterte data med rettshavarar, akademia og andre interesserte gjennom Faktasider og Faktakart på nettstaden vår.

Data blir oppdaterte dagleg og omfattar informasjon om funn, felt, brønnar, produksjon, operatørar, rettshavarar og utvinningsløyve. Datamengda  er stor og aukande år for år. Ved utgangen av 2025 var samla datamengd om lag 22 petabyte.

Datadeling gir konkurransefortrinn

Deling av strukturerte og opne data gir norsk sokkel eit stort konkurransefortrinn. Når tilgangen til data er god, kan aktørane konsentrere seg om tolking og analyse framfor innsamling og tilgangsstyring. Dette bidreg til store årlege gevinstar for alle rettshavarar.

Frigiving av data

Det vart frigitt data frå 1 115 brønnbanar i 2025, med totalt 65 400 dokument. 3 475 3D-datasett fordelt på 159 undersøkingar vart også frigitt i løpet av året, i tillegg til 256 datasett fordelt på 39 2D-dataundersøkingar.

Diskos og Geobank

Sokkeldirektoratet forvaltar ei av dei største samlingane i verda av undergrunnsdata. Dei digitale data blir lagra i Diskos-databasen, medan fysiske prøver blir varetekne i Geobank.

Diskos er den nasjonale databasen for leite- og utvinningsrelatert informasjon om norsk sokkel. Sokkeldirektoratet driftar databasen på vegner av medlemmene. I 2025 hadde Diskos 25 medlemmer og om lag 22 assosierte medlemmer og 39 universitet og forskingsinstitutt. Denne løysinga har gjort at rettshavarane på norsk sokkel får tilgang til data når dei treng det – i motsetning til at kvar rettshavar skulle lagra data kvar for seg.

Databasen inneheld mellom anna seismikk-, brønn- og produksjonsdata og utgjer ein sentral infrastruktur for kunnskapsdeling og effektiv ressursforvaltning.

Geobank i tal (per 31.12.2025)

• 158 430 meter kjernar frå 1880 brønnar
• 818 962 posar med cuttingsprøver frå 2357 brønnar
• 1042 havbotnmineralprøver

 

Figur 10: Akkumulert datavolum i Diskos-databasen 1986-2025

Oppdrag: Utvikle kunnskap om ressurspotensialet og publisere analysar som beskriv petroleumsressursar på norsk kontinentalsokkel

I 2025 publiserte Sokkeldirektoratet rapporten «Eit aktørbilete i endring», som gir oversikt over korleis aktørbiletet på norsk sokkel har utvikla seg over tid. Studien omfattar aktiviteten i leitefasen – frå tildeling av utvinningsløyve til eventuelle funn. Produksjonsfasen vil bli behandla i ein eigen studie i 2026.

Analysen viser at talet på selskap på norsk sokkel no er på sitt lågaste nivå sidan starten av olje- og gassverksemda. Leiteaktiviteten er i aukande grad dominert av norske aktørar og selskap med hovudaktivitet på norsk sokkel. Rapporten presenterer også ei ny selskapsinndeling og beskriv utviklingstrekk innan aktivitet og ressurstilvekst fordelt på desse gruppene.

I 2025 publiserte Sokkeldirektoratet også fleire dashbord med nøkkeltal for petroleumsverksemda på norsk sokkel. Brukarane kan hente ut interaktive talgrunnlag, statistikk og analysar om norsk sokkel. Dashborda gir oversikt over mellom anna produksjon, talet på utvinningsløyve og felt, funn- og einingskostnader og dessutan CO₂‑utslepp.

Det er også publisert statistikk for leitebrønnar og teknisk funnrate. Hausten 2024 lanserte direktoratet eit eige dashbord som viser petroleumsressursar og reservar i utvinningsløyva. Dei nye dashborda bidreg til deling av kunnskap og betre forståing av verksemda på norsk sokkel.

Oppdrag: Innhente og formidle analysar og kunnskap om petroleumspotensialet, mineralressursane og lagringspotensialet for CO2 på norsk kontinentalsokkel

Sokkeldirektoratet arbeider målretta med å innhente og formidle analysar og kunnskap om petroleumspotensialet, mineralressursane og lagringspotensialet for CO₂ på norsk kontinentalsokkel. Dei siste åra har direktoratet gjennomført omfattande toktaktivitet i djuphavet, og arbeidd med analysar i Barentshavet. Kunnskapen vår er formidla breitt i eksterne fora, og vi har lansert ein ny djuphavswebportal.

Vi har også arrangert eit eige datadelingsseminar for djuphavsdata. Vidare har Sokkeldirektoratet delt kompetanse innan CO₂-lagring i fleire nasjonale og internasjonale møteplassar, blant anna i Brussel. Samstundes er alle CO₂-løyva publisert på våre faktasider, og eit større arbeid er i gang for å oppgradere CO₂-nettsidene på sodir.no for å sikre endå betre tilgjenge på oppdatert og fagleg robust kunnskap.

Innhente og formidle analysar og kunnskap om petroleumspotensialet

Sokkeldirektoratet har over fleire år jobba med å dokumentere og ta prøver av naturlege olje- og gassutsivingar på norsk sokkel, dette for å m.a. auke forståinga av petroleumssystema våre og for å betre forstå korleis slike naturlege utsivingar best kan brukast i leitesamanheng. I 2025 var Sokkeldirektoratet med på tre vitskaplege undersøkingsekspedisjonar i samarbeid med Universitetet i Tromsø, alle med mål om å få auka innsikt i petroleumssystema ulike stader på sokkelen.

Den første ekspedisjonen kartla gassutsivingar og tok sedimentsprøver i vestlege Barentshavet og på Bjørnøyvifta for å leita etter spor av ein ung kjeldebergart. Den andre ekspedisjonen undersøkte gassutsivingar i Norskehavet og nordlege Nordsjøen med ROV (fjernstyrt undervassfarkost) og samla prøvar for å identifisera moglege nye kjeldebergartar. Den tredje ekspedisjonen dokumenterte både kjende og nye gassutsivingar i vestlege Barentshavet, og prøvetakinga har gitt ny innsikt i petroleumssystema som skal tolkast vidare i 2026.

Undersøkingane på øvre del av Bjørnøyvifta gav nye spor å følgje for å finne ut meir om petroleumspotensialet til området knytte til ny ung kjeldebergart. I Norskehavet og nordlege Nordsjøen har resultata gitt ny kunnskap om både dei naturlege utsivingssystema og samanhengen dei har med brønnrelaterte utsivingar, som vil vere viktig i vidare arbeid knytte til dette i desse områda.

Innhente og formidle analysar og kunnskap om og lagringspotensialet for CO2

2025 har vore eit aktivt driftsår med m.a. kontinuerleg oppfølging av 14 aktive CO2-løyve på sokkelen. Representantane til direktoratet i dei ulike lisenskomiteane utøver eit viktig forvaltningsansvar for innhenting av innsikt og kunnskap i dette sambandet. Alle aktørar på sokkelen er kjende med at injeksjon av CO2 kan ha påverknad på nærliggjande aktivitetar utanfor sine eigne lisensgrenser, mot andre petroleums- og CO2-løyve. For å sikre openheit i samband med grenseoverskridande påverknad har Sokkeldirektoratet gitt vilkår om etablering av samarbeidsforum mellom CO2-løyve der dette er aktuelt.

FORCE har hatt eit innhaldsrikt år. FORCE har mellom anna arrangert seminar om karbonfangst og lagring relatert til nedstengde brønnar (kjent som «legacy wells») og modelleringsstrategiar for CO2-injeksjon. Det har generelt vore god oppslutning frå næringa, akademia, forskingssenter, og styresmakter med deltakarar frå både inn- og utland i FORCE-arrangement om karbonfangst og lagring i 2025. 

Innhente og formidle analysar og kunnskap om mineralressursane  

Sokkeldirektoratet har i 2025 bidrege til vidare utvikling av nasjonal infrastruktur og kunnskapsgrunnlag for havbotnmineral gjennom støtte til fleire forskings- og kartleggingsmiljø. Dette inkluderer finansielle bidrag til oppgraderingar av marint utstyr og til innsamling og analyse av relevante data.

2025 har vore eit aktivt år for innhenting og deling av ressursdata for havbotnmineral på norsk sokkel. Direktoratet har samla inn omfattande djupnedata med høg oppløysing og delteke i arbeidet som stadfesta ein ny mineralførekomst i den nordlege delen av det opne området. Det er også gjennomført videodokumentasjon av havbotnen i sør, og dessutan teke inn prøvemateriale til bruk i forskingsprogram. I tillegg blei måleinstrument for langtidsobservasjon av havstraumar sett ut som del av kunnskapsinnhentinga.

Alt innsamla datamateriale er gjort tilgjengeleg gjennom fildelingsløysinga til direktoratet og inngår i igangverande ressursvurderingar. Direktoratet arrangerte også eit datadelingsseminar med fokus på ressurs-, miljø- og biologidata frå djuphavet, med bidrag frå fleire forskingsinstitusjonar og aktørar. Presentasjonane er offentleg tilgjengelege. Vidare blei Deep Sea Survey-portalen relansert, som gir tilgang til eit breitt spekter av djuphavsdata.

Sokkeldirektoratet er også partnar i EU-prosjektet GSEU, der direktoratet har bidrege med data og fagkompetanse innan djuphavsområdet.

Figur 11: Illustrasjon frå Deep sea survey-portalen, som blei lansert i juni 2025

 

Oppdrag: Utarbeide årlege anslag til departementet som del av arbeid med regjeringa sine plandokument, inkl. nasjonalbudsjett og revidert nasjonalbudsjett

Kvar haust leverer selskapa data til Sokkeldirektoratet for revidert nasjonalbudsjett (RNB). Informasjonen dannar grunnlaget for ressursrekneskapen, inkludert produksjons-, kostnads- og utsleppsprognosar. Sokkeldirektoratet systematiserer, kvalitetssikrar og analyserer dataa.

I februar leverte Sokkeldirektoratet data og rapport for RNB 2025 til Energidepartementet, og oppdaterte prognosar for nasjonalbudsjettet 2026 (NB) blei sendt i juni. Sjå også eigen omtale av RNB-prosjektet i kapittelet «Digitaliseringsprogrammet».

Ressursrekneskapen

Ressursrekneskapen er Sokkeldirektoratet sin årlege, systematiske oversikt over alle petroleumsressursane på norsk kontinentalsokkel – både dei som allereie er produserte, dei som er oppdaga men ikkje vunne ut, og dei som enno ikkje er funne.

Oppdrag: Arbeide med å utvikle standardar og retningslinjer for innsamling og forvaltning av data frå nyare næringar som havbotnmineral og lagring av CO2

I samband med at Northern Lights kom i gang med CO2-lagring i august 2025, har direktoratet publisert mengd lagra CO2. Det blir arbeidd med å definere og leggje til rette for innsamling og publisering av ytterlegare informasjon om lagringsressursar og aktivitet i alle leite- og utnyttingsløyve.

Dette inkluderer mellom anna innspel til revisjon av Lagringsforskriften og Dokumentasjonsforskriften og dialog med næringa om relevante data og effektiv rapportering. Her er det også bilateral dialog med styresmakter i andre land for utveksling av krav og praksis. Det blei i 2025 starta eit nytt IT-prosjekt for etablering av system for innsamling, forvaltning og publisering av data knytte til CO2-lagring.

Sokkeldirektoratet bidrog i 2025 med innspel til havbotnmineralforskrifta (FOR-2025-08-29-1740), fastsett av Energidepartementet. Vidare fastsette direktoratet forskrift om datainnsamling for havbotnmineral (FOR-2025-09-01-1767). Forskrifta etablerer ei rekke krav til innsamling, rapportering og innsending av ressurs- og miljørelaterte data og prøver i samband med havbotnmineralverksemd på norsk sokkel.

Sokkeldirektoratet har sett i gang eit arbeid med å utarbeide rettleiarar for ei rekkje av desse krava, under dette krav til innsamlingsmetodar, rapporteringsformat m.v. Deler av arbeidet som involverer miljørelatert datainnsamling, blir koordinert med andre relevante fagstyresmakter, under dette Miljødirektoratet. Arbeidet vidare vil også involvere vurdering av endeleg fastsetjing av institusjon for mottak, lagring og konservering av biologiske prøver.

Delmål 4: Leggje til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen

Utviklinga av havbotnmineral kan på sikt bidra til styrka forsyningstryggleik og auka verdiskaping. Sokkeldirektoratet legg til rette for at undersøking og mogleg utvinning kan skje på ein ansvarleg måte, gjennom eit solid kunnskapsgrunnlag, brei kartlegging og tett samarbeid med fagmiljø og styresmakter.

Slik bidreg vi til at nye næringar kan vekse fram på kontinentalsokkelen på ein måte som varetek både miljø, samfunn og framtidig verdiskaping.

Oppdrag: Hjelpe, gi råd og leggje til rette for undersøking og utvinning av mineralførekomstar på kontinentalsokkelen.

Oppdrag: Hjelpe og gi råd til departementet i samband med utvikling av konsesjonsregimet og fastsette relevante forskrifter under havbotnminerallova, og i førebuinga til utlysing av første konsesjonsrunde.

Sokkeldirektoratet har fått i oppdrag å hjelpe og gi faglege råd til departementet i utviklinga av konsesjonsregimet og i utarbeidinga av relevante forskrifter under havbotnminerallova.

For å sikre eit forsvarleg, kunnskapsbasert og heilskapleg forvaltningsgrunnlag har Sokkeldirektoratet bistått Energidepartementet med bakgrunnsinformasjon i deira forskriftsarbeid, samtidig som Sokkeldirektoratet sjølv har utvikla ei eiga forskrift som regulerer innsamling av data. Desse forskriftene som fokuserer på leitefasen legg dei nødvendige rammene for trygg, effektiv og transparent aktivitet i djuphavet. Gjennom dette arbeidet har Sokkeldirektoratet ein sentral rolle i å etablere struktur, standardar og kunnskapsgrunnlag for ein heilt ny næring på norsk sokkel.

Oppdrag: Kartleggje, vurdere og formidle kunnskap om ressurspotensialet for havbotnmineral, under dette samle inn, systematisere og tilgjengeleggjere relevante data. Samtidig skal det på tokta til direktoratet også samlast inn miljødata i opningsområdet i samarbeid med relevante fagmiljø, mellom anna universiteta i Bergen og Tromsø og etatane i Mareano.

I 2025 gjennomførte Sokkeldirektoratet tre kartleggingstokt i Norskehavet i område som er opna for mineralverksemd. To av tokta samla inn djupnedata (MBES) medan eit tokt utførde datainnhenting og videodokumentering med bruk av ROV (remotely operated vehicle).

Kartlegginga blei utført i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen. Djupnedata (MBES) med tilhøyrande gravimetri og magnetometri, og videodata er gjort allment tilgjengeleg. ROV toktet henta inn miljødata for Mareano-programmet og djupdata er og delt med Mareano.

Oppdrag: Gi Havforskingsinstituttet i oppdrag å kartleggje regionale og lokale straumforhold og styrkje kunnskapen om regionale og lokale havstraumar i ulike djup i Norskehavet og Grønlandshavet

Det følgjer av  Meld. St. 25 (2022–2023) - Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane er at Havforskingsinstituttet skal gis i oppgåve i å kartlegge regionale og lokale straumtilhøve i djuphavet.

Sokkeldirektoratet har i 2025 inngått avtale med Havforskingsinstituttet (HI) om anskaffing av straummålarar og innsamling av data om djupe havstraumar. To straummålarar blei sett ut i Norskehavet av Sokkeldirektoratet og UiB i 2025, og det blir planlagt for å bli henta dei opp på tokt i 2026. HI har skaffa fleire straummålarar som skal setjast ut i 2026.

Delmål 5: Leggje til rette for sikker lagring av CO2

Sikker lagring av CO₂ er ein nøkkelkomponent i Noreg sitt arbeid for å nå klimamåla og utvikle ei velfungerande verdikjede for karbonhandtering. Sokkeldirektoratet legg til rette for at lagringsprosjekt på norsk sokkel blir utvikla på ein ansvarleg, robust og kunnskapsbasert måte gjennom tett oppfølging av løyve, faglege råd til styresmaktene og koordinering på tvers av aktørar.

Slik bidreg direktoratet til at CO₂ kan lagrast trygt og effektivt, og at ei ny og viktig næring får eit solid fundament for vidare utvikling.

Oppdrag: Hjelpe og gi råd til departementet med arbeid innan injeksjon og lagring av CO2, under dette ved utlysing og tildeling av areal og behandling av utbyggingsplanar

Sokkeldirektoratet følgjer opp nye og igangsette CO2-lagringsprosjekt. Vi gir også faglege råd til Energidepartementet ved søknad om forslag til utlysing og ved tildeling av løyve. I 2025 blei det tildelt tre løyve etter forskrift om utnytting av undersjøiske reservoar for transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. To av løyva blei tilbodne desember 2024, og tildelte i februar 2025. Det har vore éin konsesjonsrunde i 2025 med utlysing i mars og tildeling i juni.

Ved inngangen til 2026 er det 13 aktive løyve; eitt utnyttingsløyve og 12 leiteløyve.

Norske styresmakter har godkjent Northern Lights-prosjektet sin utbyggingsplan for fase 2. Denne planen legg opp til kommersiell lagring av minst 5 millionar tonn CO2 per år. Her er det inngått avtalar med industrielle aktørar i inn- og utland.

Figur 12: Oversikt over løyve for lagring av CO2 på norsk kontinentalsokkel.

 

Oppdrag: Følgje opp rettshavarane og sjå til at regelverk og vilkår for tildelte løyve blir etterlevd

Sokkeldirektoratet følgjer opp studiane til rettshavarane og planlegging i alle leiteløyva, og i drift og vidareutvikling av Northern Lights. Direktoratet behandla samtykke til oppstart for Northern Lights. Etter å ha følgt utviklinga av prosjektet tett sidan tildeling av EL001 i 2019, er det svært gledeleg at mottak og injeksjon av CO2 i august 2025 fungerte som planlagt.

Direktoratet deltek etter behov i komitemøte i løyve der det er fleire rettshavarar, etter same modell som petroleum. For løyva med berre ein rettshavar har det vore arrangert eigne møte med selskapet. På grunn av mindre framdrift i prosjekt for fangst av CO2, har fleire søknader om utsetjing av tidsfristar i arbeidsforpliktingane vorte behandla. I 2025 blei det fatta to avgjerder om konkretisering (BOK), og direktoratet behandla ein søknad om oppgjeving av løyve (EXL008). Det blei bora tre leitebrønnar, som alle stadfesta gode eigenskapar for CO2-injeksjon i planlagde lagerformasjonar.

Direktoratet har hatt ein medarbeidar utstasjonert hos Gassco i 2025. Dette bidrog til ytterlegare innsikt i teknologi og verdikjeda for CO2, og til god dialog og samarbeid for utvikling av ei ny næring.

Tabellen under viser status for frist for konseptval og plan for utbygging og drift til styresmaktene, i samsvar med arbeidsforpliktingar i dei aktive leiteløyva per 31.12.2025. Direktoratet arbeidde med utvikling av krav til dokumentasjon til styresmaktene i samband med selskapa sine avgjerder. 

Tabell 2: Fristar for konseptval og plan for utbygging og drift i aktive leiteløyve for lagring av CO2.

 

Oppdrag: Formidle fakta og kunnskap om lagringspotensialet på norsk kontinentalsokkel

Direktoratet har eit stort aktivitetsnivå nasjonalt og internasjonalt innan formidling av fakta og kunnskap om lagringspotensialet for CO2 på norsk kontinentalsokkel. Bidraget til direktoratet er generelt godt etterspurt. I 2025 har direktoratet vore bidragsytar til fleire anerkjende tekniske konferansar, m.a. arrangert av Tekna, NPF, Climit, EAGE, og Innovasjon Noreg.

I tillegg til representasjon i tekniske konferansar, deltok direktoratet også i fleire nasjonale og internasjonale forum, mellom anna med studentar gjennom Ungt Entrepenørskap i Stavanger til internasjonalt standardiseringsarbeid gjennom Standard Norge.

Norske styresmakter har faste observatørar i EUs ekspertgruppe for CO2-lagring, der Sokkeldirektoratet også er medlem saman med representantar frå Energidepartementet, og Klima- og miljødirektoratet. På denne arenaen har Sokkeldirektoratet bidrege aktivt i fleire samanhengar, mellom anna om Noregs opne dataforvaltnings- og publiseringsprosessar.

Deling av data er ein avgjerande innsatsfaktor for å mogleggjere effektiv utvikling av CO2-lager, og Europa ser gjerne til Noreg som eit føredøme i denne samanhengen. 
Sokkeldirektoratet publiserte CO2 lagringsatlas allereie i 2014, og no etablerer EU-kommisjonen eit felles lagringsatlas for EU-landa. Noreg er invitert av EU til å inkludere det norske atlaset i EU-atlaset, og direktoratet har tilrettelagt for dette.

Sokkeldirektoratet har gjennom 2025 etablert nære relasjonar til NSTA i Storbritannia og Energistyrelsen i Danmark i samband med utfordringar knytt til grenseoverskridande forhold. Trykkpulsen som kjem som eit resultat av CO2-injeksjon har stor utbreiing, og Sokkeldirektoratet har hatt fleire møter om desse utfordringane med nabolanda våre om dette. Vi forventar framleis dialog om dette framover.

Sokkeldirektoratets Faktasider har i 2025 vorte oppdatert med eigne sider for CO2-lagring. Her kan ein finne informasjon om kvart enkelt CO2-løyve på same måte som ein er vand til for petroleum. I tillegg blir det offentleg publisert her kor mykje CO2 som blir injisert i Northern Lights kvar månad.

Oppdrag: Foreslå korleis regelverk for CO2-handtering kan utviklast og vidareutviklast

CO2-lagring er ei ny næring på norsk sokkel, og det er nødvendig å gjere fortløpande vurderingar av om rammeverket er tilstrekkeleg tilpassa verksemda og styresmaktenes rolle. Sokkeldirektoratet har i 2025 gitt fleire innspel og kommentarar til Energidepartement sin pågåande revisjon av Forskrift om utnytting av undersjøiske reservoar på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen (lagringsforskrifta).

I forlenginga av dette har direktoratet også identifisert behov for nye rapporteringsreglar som vil bli innarbeidd i Forskrift om materiale og dokumentasjon ved undersøking etter og utnytting av undersjøiske reservoar på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 (Forskrift om dokumentasjon ved lagring av CO2 på sokkelen). Direktoratet har også sendt på høyring forslag til revisjon av Forskrift og dokumentasjon ved lagring av CO2 på sokkelen.

Andre prioriterte tiltak og føringar for 2025

I tillegg til arbeid med delmåla og dei særskilde prioriteringane har Sokkeldirektoratet gjennomført ei rekkje viktige tiltak som støttar opp under ei heilskapleg, langsiktig og ansvarleg ressursforvaltning.

Gjennom innsats på tvers av tema som utslepp, kraft frå land, havvind, data, rettsprosessar og internasjonalt samarbeid bidreg Sokkeldirektoratet til betre avgjerdsgrunnlag for styresmaktene og auka samfunnsverdi.

Oppdrag: Hjelpe departementet i arbeidet med spørsmål knytte til utslepp frå sektoren, under dette ha oversikt over potensialet for utsleppsreduksjonar frå petroleumsverksemda og tilhøyrande moglege konsekvensar for ressursforvaltninga

Sokkeldirektoratet følgjer arbeidet i utvinningsløyva med å redusere utslepp, til dømes  kraft frå land til felta, og informerer departementet om dette arbeidet.

Direktoratet utarbeider også årlege utsleppsprognosar for departementet, mellom anna for CO₂, NOx, metan, nm, VOC og produsert vatn. Sjå oppgåva «Utarbeide årlege anslag til departementet som del av arbeid med regjeringa sine plandokument, inkl. nasjonalbudsjett og revidert nasjonalbudsjett».

Oppdrag: Utarbeide eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om eventuelle framtidige kraft frå land-prosjekt, jf. omtale i Prop. 1 S (2024-2025) Energidepartementet

Å forsyne innretningar med kraft frå land er det viktigaste enkelttiltaket for å oppnå store utsleppsreduksjonar frå petroleumsverksemda på norsk sokkel. Sokkeldirektoratet har i 2025 utarbeidd ein rapport som omhandlar utvikling av kraft frå land-prosjekt på felt i drift.

I perioden 2020-2025 har talet på felt som har eller har vedteke å ta i bruk kraft frå land auka. Når prosjekta som er under utbygging kjem i drift, vil det vere 39 felt som heilt eller delvis får dekt kraftbehovet frå land.  Dette inkluderer også mindre felt tilknytt vertsinnretningar som blir drivne med kraft frå land.

Rapporten omhandlar også kraft frå land-prosjekt i planleggingsfasen. Dei prosjekta som dei siste åra har vore i planleggingsfasen for omlegging til drift med kraft frå land, har vist seg å vere mindre lønnsame og meir krevjande å gjennomføre enn allereie vedtekne prosjekt. Fleire prosjekt er lagde bort som følgje av dette. Det er no berre eitt prosjekt som framleis er i planleggingsfasen, nemleg områdeløysinga på felta Balder og Grane. 

Kvoteplikt og CO2-avgift er i dag dei viktigaste verkemidla for å få ned klimagassutsleppa. Rapporten viser utviklinga av desse over tid, og at dei i dag utgjer ein stor del av eit felt sine driftskostnader. Slike høge kostnader kan påverke ressursforvaltninga, særleg på felt der moglegheitene for store utsleppskutt kan vere avgrensa. I rapporten blir det drøfta korleis høge CO2-kostnader kan påverke framtidig bruk av felt som vertsinnretning, framskunde tidspunkt for nedstigning, påverke leiting og redusere lønnsemda av utvinningstiltak som inneber økt eller oppretthalden bruk av energi.

Oppdrag: Gi råd til departementet om forhold som gjeld undergrunn og botnforhold relatert til lokalisering av havvindinstallasjonar

Sokkeldirektoratet har i 2023 og 2024 samla inn geofysiske data som eit ledd i å leggje til rette for havvindinstallasjonar. I 2025 har Sokkeldirektoratet sett ut eit oppdrag med å re-prosessere seismiske data frå havvindområdet Sørlige Nordsjø II. Oppdraget omfattar mellom anna å skrive ein tolkingsrapport og samanlikne data på ein god og oversiktleg måte. Data og tolkingsrapporten vil vere til stor nytte for selskap som skal byggje ut havvindinstallasjonar i Sørlige Nordsjø II.

Oppdrag: Arbeide med å vidareutvikle direktoratet i eit fleirårig perspektiv slik at tilgjengelege ressursar blir utnytta mest mogleg effektivt. Direktoratet skal vurdere endra organisering og nye arbeidsmåtar, under dette bruk av ny teknologi.

Sokkeldirektoratet har i 2025 gjennomført ei omorganisering for å gjere organisasjonen meir mål- og ressurseffektiv. Sentrale tiltak er styrkt leiarkapasitet, klarare ansvar, fleksibel prosjektorganisering og satsing på digitalisering. Eit nytt hovudområde for forbetring og digital omstilling styrkjer arbeidet med datadriven utvikling, nye arbeidsformer og trygg, målretta bruk av kunstig intelligens i tråd med nasjonale digitaliseringsambisjonar.

Desse tiltaka støttar målet om at tilgjengelege ressursar skal nyttast mest mogleg effektivt og at direktoratet skal vere betre rusta for framtidas oppgåver. Sjå nærare omtale av omorganiseringa i kapittelet «Implementere ny organisering med styrkt leiarkapasitet».

Utforske kunstig intelligens

Sokkeldirektoratet utforskar aktivt korleis kunstig intelligens (KI) kan støtte rolla vår som fagdirektorat og forvaltar av store mengder sokkelrelaterte data. I 2025 har vi starta fleire initiativ for å forstå både moglegheiter og avgrensingar ved KI‑teknologi, med særleg vekt på tryggleik, kvalitet og kontroll på data.

Arbeidet omfattar mellom anna vidare digitalisering av fysisk materiale og tiltak for å gjere datakjeldene våre meir strukturerte og tilgjengelege som grunnlag for framtidige KI‑baserte analysar.

På tvers av organisasjonen er vi i gang med å byggje kompetanse og ei felles tilnærming til KI. Vi har utarbeidd interne retningslinjer for Ansvarleg bruk av KI, og alle medarbeidarar har fått tilgang til Copilot som digital assistent. Dette legg til rette for at tilsette både kan effektivisere arbeidsprosessar og lære korleis KI kan brukast på ein trygg og medviten måte i kvardagen.

Vellukka bruk av KI‑verktøy er avhengig av at data er standardiserte, komplette og konsistent strukturerte. Gjennom fleire tiår har Sokkeldirektoratet lagt nettopp dette grunnlaget gjennom sitt systematiske arbeid med datainnsamling, kvalitetssikring, standardisering og open deling.

Oppdrag: Vidareutvikle Sokkeldirektoratet sitt meldesystem for undersøkingar til å inkludere aktivitet som blir regulert under havbotnminerallova og havenergilova

Meldesystemet er Sokkeldirektoratet si digitale løysing for innmelding, behandling og deling av planar for geofysisk datainnsamling på norsk sokkel. Hovudmålet er å leggje til rette for god sameksistens mellom fiskeri- og petroleumsnæringa.

Meldesystemet for geofysiske undersøkingar blir restrukturert for å kunne handtere og formidle meir detaljert informasjon om undersøkingsaktivitetane på sokkelen. Ombygginga er eit resultat av nye regelverk med strengare krav til innmelding, men har også samanheng med at dagens brukarar har etterspurt moglegheita for å gi eit meir nyansert bilete av aktivitetane, og dessutan større fleksibilitet i saksbehandlinga. Innspel frå dagens og framtidige brukarar er viktig i arbeidet med å lage spesifikasjon for eit system som skal handtere framtidige nye næringar utan større ombyggingar. 

Oppdrag: Hjelpe departementet i samband med ulike rettsprosessar

Sokkeldirektorat gav i 2025 faglege råd til Energidepartementet knytt til rettstvistar der staten ved Energidepartementet har vorte saksøkt.

Digitaliseringsprogrammet

Sokkeldirektoratet har gjennom fleire år jobba målretta for å erstatte utdaterte datasystem med ny teknolog og leggje til rette for moderne digitale løysingar. Målet er å støtte opp om god ressursforvaltning og størst mogleg verdiskaping.

Utvikling av ny digital arkitektur gjer effektiv datautveksling og forbetra funksjonalitet mogleg. Dette arbeidet er godt forankra i samarbeid med operatørar på norsk sokkel, og blei vidareført i 2025 – mellom anna med lansering av ny RNB-løysing og nye dashbord for å hente ut data.

Digitaliserte RNB-data gir betre avgjerdsgrunnlag

Sokkeldirektoratet har ansvar for å samle inn, lagre og gjere tilgjengeleg data frå norsk sokkel.

Kvart år er det vår oppgåve å hente inn informasjon om prosjekt og ressursvolum, og dessutan prognosar for produksjon, kostnader og miljøutslepp frå operatørane. Vi kvalitetssikrar dataa, gjennomfører eigne vurderingar og lagar konsistente prognosar for produksjon, kostnader og utslepp. Dette arbeidet er ein viktig del av det reviderte nasjonalbudsjettet (RNB) som blir lagt fram i mai.

Saman med næringa går eit omfattande arbeid føre seg for å få på plass ei rapporteringsløysing for RNB-data. Det vil forenkle innsending frå rettshavarane og gi meir nøyaktige data. Til årets rapportering er dataa mottekne heilt digitalt. Denne løysinga blir endå meir utvikla og tilpassa i 2026.  

Dette vil sikre meir einskapleg rapportering på tvers av selskapa framover fordi data som blir rapporterte til styresmaktene også blir delt mellom rettshavarane i utvinningsløyva og blir brukt aktivt i planlegging. Felles standardar og definisjonar aukar dataverdien og gir dermed betre avgjerdsgrunnlag.  

Nye dashbord gjer det lettare å hente ut data

I løpet av året har Sokkeldirektoratet utarbeidd digitale dashbord som skal gjere det lettare å hente ut data om norsk sokkel. Nøkkeltal blei lagde ut på sodir.no før sommaren. Her kan interaktive dashbord enkelt hentast fram.

Figur 13: Sokkeldirektoratet sitt digitale dashbord med nøkkeltal for petroleumsverksemda på norsk sokkel

I Sokkeldirektoratet sitt dashbord er det enkel tilgang til statistikk over leitebrønnar og teknisk funnrate.

 

Figur 14: Leitebrønnstatistikk frå Sokkeldirektoratet sitt digitale dashbord

I haust blei eit dashbord med oversikt over petroleumsressursane hos rettshavarane og reservar på norsk sokkel lansert.

I tillegg til informasjon om petroleumsnæringa, blei eit nytt interaktivt kart om djuphavsdata lansert. Det gir ei oversikt over kartlegging og prøvetaking som er utført i djuphavet på norsk sokkel.

Dei nye dashborda kan bidra til auka openheit og betre forståing av verksemda på norsk sokkel. Dei er også viktige steg i retning av meir datadriven forvaltning.  

Dataa er også tilgjengelege på direktoratets Faktasider. 

Internasjonale aktivitetar

Etter at Olje for utvikling (Ofu) blei avslutta i 2024 blei Sokkeldirektoratet sine bistandsoppgåver hovudsakleg flytta over til det nyoppretta Energi for utvikling (Efu). I 2025 har hovudoppgåva vore å etablere det nye energiprogrammet i landa Nigeria, Mozambique og Tanzania.

Hovudfokuset i programmet er utsleppskontroll og reduksjon frå petroleumssektoren. I tillegg blei det vedteke at CO2-fangst og -lagring skal omfattast av Efu-programmet. Efu er i oppstartsfasen, og det blir diskutert om fleire tema bør inkluderast i programmet. Det er også tydelege grenseflater mot andre kunnskapsprogram der Sokkeldirektoratet ikkje er involvert. Varetaking av desse blir fortløpande vurdert.

Ressursmessig var det fram mot 2025 ei nedtrapping i Ofu-programmet og dermed redusert ressursbruk dei siste åra. Samanlikna med Ofu, er Efu programmet av mindre omfang. Sokkeldirektoratet tilpassar ressursbruken etter budsjettsignal frå NORAD, og er i tett dialog med bistandsland om behovet for teknisk assistanse. Vi legg opp til at ressursbruken for 2026 blir litt høgare enn i 2025. For 2026 har vi estimert at vi kjem til å bruke tre årsverk.

Sokkeldirektoratet arrangerte eit regionalt seminar i Uganda om energitransformasjon innanfor ramma av Efu. Det var deltakarar til stades frå fem afrikanske land.

I tillegg til arbeidet med Efu bidreg Sokkeldirektoratet i arbeidet med Hav for utvikling. Sokkeldirektoratet arrangerer årlege arbeidsseminar for å halde oppe den tekniske og juridiske kompetansen til sju vestafrikanske statar om kontinentalsokkelen, knytte til innlevert felles yttergrensekrav til Commission of the Limits of the Continental Shelf (CLCS).

Sokkeldirektoratet er ei ettertrakta kjelde til kunnskap om forvaltning av ressursar. I løpet av 2025 fekk direktoratet delegasjonar frå Oman, Malaysia, Algerie, Namibia, Uruguay, Peru og Senegal som ønskte å lære meir om forvaltning av ressursar i Noreg.

Tabell 3: Ressursbruk til bistand i 2025

 

 

 

 

 

 

 

Styring og kontroll i verksemda

Sokkeldirektoratet nyttar mål- og resultatstyring som styringsprinsipp. Gjennom styringsdialogen gir direktoratet innspel til Energidepartementet om mål, prioriteringar og styringsparametrar. Vi følgjer også opp forhold som gjeld vesentleg risiko knytt til direktoratet si verksemd.

Målet vårt er å følgje opp rammeverket for økonomi- og verksemdsstyring på ein enkel og effektiv måte. Vi leverer årsrapport, årleg risiko- og vesentlegheitsvurdering og rapportar relaterte til statsrekneskapen.

Vår vurdering av status for styring og kontroll i direktoratet er at system, rutinar og prosessar fungerer godt. Vi oppnår fastsette mål for oppdraget vårt, samtidig som vi er opptekne av effektiv ressursbruk. Vi arbeider kontinuerleg for å bli endå betre, og har gjennomført vurderingar og tiltak for å sikre at risiko kan reduserast til eit akseptabelt nivå.

Risikostyring

Sokkeldirektoratet gjennomfører årleg overordna risikovurderingar for å kartlegge og handtere faktorar som kan ha negativ påverking på måloppnåinga. Mot slutten av 2024 gjennomførte vi ei kartlegging for 2025.

Etter vår vurdering var det størst risiko knytt til utdatert datateknologi og dessutan manuelle prosessar og høg avhengnad til enkeltpersonar i dataforvaltninga til direktoratet. Dette gjer at datasystema til direktoratet er eksponerte for risiko knytt til drift og oppetid, og reduserer moglegheita for tilpassingar til nye behov og tenester. Det fremste risikoreduserande tiltaket på dette området var å halde fram arbeidet med digitaliseringsprogrammet til direktoratet, jf. omtale under kapittelet «Digitaliseringsprogrammet».

Vidare blei det identifisert vesentleg risiko for manglande kapasitet og kompetanse til å sikre at alle viktige ressurs- og verdimessige moglegheiter blir varetekne. Sokkeldirektoratet opplever aukande arbeidsmengd knytt til eit rekordhøgt tal felt i drift og veksande kompleksitet på sokkelen. Samtidig har driftsbudsjettet til direktoratet auka mindre enn prisveksten i dei siste åra.

Dette er forhold som utfordrar kapasiteten til direktoratet og kan føre til tap av ressursar og verdiar dersom dei ikkje blir handterte. Risikoreduserande tiltak på dette området var særleg retta inn mot spissa prioritering av arbeidet med pådriv overfor industrien og dessutan forenkling og effektivisering av arbeidsprosessar. 

Tiltaka for å redusere risiko blei kopla opp mot årets verksemdsplan og følgt opp gjennom året. Etter oppfatninga til direktoratet ville gjenverande risiko etter tiltak vere på eit akseptabelt nivå i 2025, med unntak av området datateknologi. På dette feltet er etterslepet så stort at det vil ta fleire år å redusere risikoen vesentleg.

Internkontroll

Sokkeldirektoratet har dei siste åra styrkt og systematisert andrelina i internkontrollen. Vi har etablert ein eigen funksjon i stabseininga som følger opp internkontrollen som skjer i førstelina gjennom eit årleg arbeidsprogram med evalueringar og kontrollaktivitetar.

Leiinga får rapportar med konklusjonar og tilrådingar til oppfølging og forbetringar, og ein rapport som beskriv samla status.

Oppfølging sektoravgift

I statsbudsjettet for 2025 blei det innført ei sektoravgift under Sokkeldirektoratet. Avgifta skal dekkje delar av kostnadene direktoratet har til digitalisering og forvaltning av data frå petroleumsverksemda, inkludert tenesteleveransar til næringa. Sjå nærare omtale av dette i kapitla «Vere eit nasjonalt sokkelbibliotek (…)» og «Digitaliseringsprogrammet». Avgifta dekkjer også delar av kostnadene til fellestiltak som er retta mot heile petroleumsnæringa, og som bidreg til å forenkle og effektivisere arbeidsoppgåver i selskapa.

Forventa verknader av sektoravgifta er større fart og omfang på digitaliseringsprosjekt som vil gi auka bruk, deling og analyse av data frå norsk kontinentalsokkel. Dette vil forsterke effektiviserings- og kostnadsgevinstar for næringa, og gi auka moglegheit for nye funn.

Sektoravgifta skal ikkje overstige dei faktiske kostnadene direktoratet har til dei formåla som avgifta skal dekkje. Direktoratet har gjort tilpassingar i økonomisystemet og rekneskapsføringa for å sikre god oversikt over relevante kostnader, for slik å legge grunnlag for eit korrekt avgiftsnivå.

Sjå også eiga oversikt i kapittel 5, Årsrekneskap over grunnlaget for fakturering av sektoravgift for 2025.

Innføring av SRS

Frå 1. januar 2025 fører direktoratet rekneskap etter statlege rekneskapsstandardar (SRS). Tidlegare har rekneskapen vore ført etter kontantprinsippet – som har vore vanleg i statlege verksemder – der inntekter og utgifter blir bokførte på betalingstidspunktet. Innføring av SRS inneber overgang til periodisert rekneskap, der inntekter og kostnader blir bokførte i den perioden dei høyrer heime i staden for på betalingstidspunktet. I tillegg blir rekneskapen utvida med ei balanseoppstilling som viser eigedelar, gjeld og kapitalen til staten i verksemda.

Bruk av SRS gir eit meir presist og komplett rekneskap enn direktoratet har hatt tidlegare, og dessutan tilgang til ny styringsinformasjon. Etter vurderinga frå direktoratet kan SRS gi spesielt stor nytte knytt til styring av prosjekt, der periodisert rekneskap kan bidra med viktig informasjon om framdrift. Det vil likevel ta noko tid å hente ut effekt av SRS. I 2025 har direktoratet først og fremst arbeidd med innføringa av periodisert rekneskap og etablering av gode driftsrutinar.

Sjå del 6 Årsrekneskap for oppstilling av årsrekneskapen for 2025 etter SRS.

Bemanning, kapasitet og kompetanse

Ved utgangen av 2025 var vi 203 tilsette. Det blei tilsett 20 medarbeidarar, av desse var 1 mellombels. 14 medarbeidarar slutta, av desse gjekk 12 av med pensjon. 

Sokkeldirektoratet har vore opptatt av å styrke både kapasitet og kompetanse for å møte framtidige utfordringar og moglegheiter i samsvar med tildelingsbrev og strategiske mål.

Vi sikrar tilstrekkeleg kapasitet og rett kompetanse gjennom strategisk rekruttering, intern ressursstyring og kompetanseutvikling. Kompetanse- og kapasitetsbehov blir kartlagt i gap-analysar, og vi har starta arbeidet med ny kompetansestrategi. Vidare jobbar vi kontinuerleg med forbetring og effektivisering av arbeidsprosessar for å bidra til auka kapasitet. 

Arbeid for å fremje likestilling og hindre diskriminering

I samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven § 26 blir det her gjort greie for to hovudtema: 

1.    Den faktiske tilstanden for kjønnslikestilling, under dette

• kjønnsbalanse totalt
• del av kvart kjønn som har mellombels tilsetjing
• del av kvart kjønn som arbeider deltid
• sjukefråværsprosent for kvart kjønn (Legemeldt sjukefråvær)
• ufrivillig deltid blant kvinner og menn

2.    Kva er gjort for å oppfylle aktivitetsplikta 

Faktisk tilstand for kjønnslikestilling

Kjønnsbalanse	Totalt	Talet på kvinner	Talet på menn	Del kvinner	Del menn	Merknad
Tilsette	203	100	103	49 %	51 %	Del tilsette av kvart kjønn
Mellombels tilsette	1	1	0	1 %	0 %	Del av kvart kjønn som har mellombels tilsetjing
Deltidstilsette*	22	14	8	14 %	7,4 %	Del av kvart kjønn som arbeider deltid. *Alle tilsette i redusert stilling (under 100%) – utenom foreldrepermisjon
Foreldre- permisjon	8	6	2	75 %	25 %	Del av uttak foreldrepermisjon fordelt på kjønn
	-	-	-	6 %	1,94 %	Del av uttak foreldrepermisjon for kvart kjønn
Legemeldt sjukefråvær	1,8 %	-	-	4,1 %	1,9 %	Sjukefråværsprosent for kvart kjønn.

Tabell 4: Faktisk tilstand for kjønnslikestilling

Stillingstittel	Menn	Kvinner	Lønnsbalanse – kvinners lønn i prosent av menns lønn
Direktør	50 %	50 %	97,4 %
Sjefingeniør	52 %	48 %	93,6 %
Overingeniør	71 %	29 %	102,6 %
Rådgjevar	25 %	75 %	95,2 %
Førstekonsulent	60 %	40 %	109,3 %
Totalt	51 %	49 %	95,2 %

Tabell 5: Kjønnsfordeling på ulike stillingsnivå

Vi kartlegg kvart år kjønnsbalansen i verksemda, jf. tabellane over. 49 pst. av dei tilsette er kvinner og 51 pst.  er menn.

Delen mellombels tilsette er svært låg, og det er ingen ufrivillige deltidsstillingar. 

Ordninga for foreldrepermisjon har blitt nytta av 6 pst. av kvinnene og 1,94 pst. av mennene.

Legemeldt sjukefråvær er totalt 1,8 pst; 4,1 pst. for kvinner og 1,9 pst. for menn. 

Kva er gjort for å oppfylle aktivitetsplikta 

Sokkeldirektoratet ønskjer å vere ein inkluderande arbeidsplass, og vi arbeider aktivt og systematisk for å fremje likestilling og motverke diskriminering i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Dette er ein integrert del av personalpolitikken vår og gjeld alle tilsette, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering, andre forhold eller kombinasjonar av desse grunnlaga.

For å avdekkje eventuelle utfordringar knytte til likestilling eller diskriminering vurderer vi risiko for diskriminering innan område som rekruttering, lønn, forfremjing, utviklingsmoglegheiter, tilrettelegging og balanse mellom arbeid og familieliv. Ved behov blir tiltak sette i verk for å motverke uønskte forskjellar. 

Vi har utvikla ein handlingsplan som vi reviderer årleg og oppdaterer etter behov. 

Vi utarbeider årlege lønnsanalysar og går gjennom relevant lønnsstatistikk. I samband med lønnsoppgjer har vi særleg merksemd på kjønn og eventuelle lønnsgap. Dette har vi også hatt i samband med lønnsoppgjer 2025. 

Det er lagt til rette for å kunne fange opp moglege kritikkverdige forhold knytt til diskriminering i medarbeidar- og oppfølgingssamtalar. Vi har ei eiga retningslinje for handtering av konfliktar, mobbing, trakassering og varsling.

Vi har ein livsfaseorientert personalpolitikk som skal vareta og leggje til rette for medarbeidarar i ulike fasar i livet.

Arbeidstakarorganisasjonane og leiing blir involvert og informert i prosess og arbeid med ARP gjennom året. 

Vi følgjer opp arbeidet med likestilling og inkludering fortløpande, og vil halde fram med å utvikle dette arbeidet framover.

Inkluderingsarbeid og fellesføringar – tilsettingar av personar med funksjonsnedsettingar og/eller hol i CV

Statlege verksemder skal ha ei positiv utvikling i talet på tilsettingar av personar med funksjonsnedsetjing og/eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. 
Sokkeldirektoratet arbeider aktivt med dette som ein del av IA- og HMS-arbeidet, både gjennom intern rapportering og rekruttering. Arbeidsgivar har i samarbeid med tillitsvalde definert ambisjonsnivå med utgangspunkt i eigenarten og storleiken på verksemda. I alle stillingsutlysingar blir det vist til Statens arbeidsgivarportal sin informasjon om positiv særbehandling i Staten. 

I løpet av 2025 var det ingen kvalifiserte søkarar med oppgitt funksjonsnedsetjing som krev tilrettelegging. 

Det var ingen kvalifiserte personar med fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. Vi hadde derfor ingen tilsette med hol i CV i 2025. 

Lærlingar

Vi tok ikkje inn nye lærlingar i 2025, som følgje av kapasitetsutfordringar og mangel på eigna oppgåver.

Dei siste 5 åra har Sokkeldirektoratet teke inn 7 lærlingar.

Vi har tilrettelagt for studentar i praksis og har nedfelt i retningslinjene våre at vi kan ta inn studentar for obligatorisk praksis ved masterutdanning. Ordninga gjeld for studentar frå norske utdanningsinstitusjonar der praksis er påkravd. 

Bruk av konsulenttenester

Sokkeldirektoratet leiger inn konsulentar der det krevst kompetanse som det ikkje er formålstenleg for direktoratet å halde hos eigne tilsette. I 2025 brukte direktoratet om lag 57 mill. kroner på kjøp av konsulenttenester. Av dette gjekk om lag 45,8 mill. kroner til IT-konsulentar, under dette 25,6 mill. kroner til IT-drift og 20,2 mill. kroner til IT-utvikling.

Figur 15: Kjøp av konsulenttenester i 2025 (mill. kroner)

Vidare blei det brukt om lag 6,7 mill. kroner på ulike konsulentar innanfor andre fagområde. Dette gjeld hovudsakleg innleige i samband med spesifikke prosjekt som krev ein spisskompetanse som direktoratet ikkje har sjølv.

Om lag 4 mill. kroner er brukte på konsulenttenester til kompetanse- og organisasjonsutvikling, og rundt 0,4 mill. kroner er brukte på kommunikasjonstenester.

Sokkeldirektoratet har redusert konsulentbruken dei siste åra. I 2025 utgjorde kjøp av konsulenttenester om lag 9 pst. av totale driftsutgifter.

Figur 16: Kjøp av konsulenttenester som prosentvis del av driftsutgifter

Styrking av innkjøpsfunksjonen

Direktoratet har styrkt innkjøpsfunksjonen ved å tilsette ein dedikert innkjøpsrådgivar. Rådgivaren inngår i ei etablert innkjøpsgruppe som har juridisk og økonomisk kompetanse. Målet med gruppa er å sikre solid innkjøpsfagleg kapasitet som bidreg til målretta og fagleg gode anskaffingar for direktoratet.

Effektiv ressursbruk gjennom forbetring og fornying

Fleire utvinningsløyve, eit meir samansett aktørbilete og fleire aktørar på sokkelen og i havområda gjer at arbeidet med ressursforvaltning blir stadig meir omfattande og krevjande. For å kunne handtere denne utviklinga på ein god måte er direktoratet oppteke av å arbeide kontinuerleg med å effektivisere og forbetre produktiviteten.

Eit viktig verkemiddel i dette arbeidet er digitalisering av arbeidsprosessar. Sokkeldirektoratet sitt digitaliseringsprogram er den største satsinga innanfor utviklingsarbeidet. Arbeidet starta i 2017 og går over fleire år. Sjå nærare omtale i kapittelet «Digitaliseringsprogrammet». Direktoratet styrer og gjennomfører alle digitaliseringsprosjekt i tråd med ein prosjektmodell basert på Digitaliseringsdirektoratets prosjektvegvisar, der målet er å realisere gevinstar i alle fasar.

I 2025 har Sokkeldirektoratet gjennomført ei omorganisering for å gjere organisasjonen meir mål- og ressurseffektiv. Sentrale tiltak er styrkt leiarkapasitet, klarare ansvar, fleksibel prosjektorganisering og satsing på digitalisering. Sjå nærare omtale i kapitla «Implementere ny organisering med styrkt leiarkapasitet» og «Arbeide med å vidareutvikle direktoratet i eit fleirårig perspektiv slik at tilgjengelege ressursar blir utnytta mest mogleg effektivt. (…)»

Tryggleik og beredskap

Tryggleiks- og beredskapsarbeidet er sentralt for at Sokkeldirektoratet skal løyse samfunnsoppdraget sitt. Den vedvarande tryggingspolitiske situasjonen og eit skjerpa trusselbilete mot energisektoren gjer at tryggleik og beredskap er høgt på dagsordenen.

Direktoratet har samordna arbeidet med heilskapleg tryggingsstyring ved å leggje ansvar for tryggleik og beredskap i same organisatoriske stab (Kommunikasjon, tryggleik og beredskap). Dette tydeleggjer direktoratet si rolle i tryggingsarbeidet nasjonalt og internt. Direktoratet samarbeider med andre etatar og deltek i fleire samarbeidsforum om nasjonal tryggleik og beredskap.

Beredskap

Sokkeldirektoratet har oppdatert det overordna beredskapsplanverket. Planverket har fått ein struktur som set beredskapsorganisasjonen i stand til å handtere hendingar meir effektivt og samordna. Det er gjennomført fire øvingar i løpet av året. To av desse har omhandla IT-tryggingshendingar. Øvingane gav nyttige innspel til revisjon av planverk, og har bidrege til innsikt i handtering av hendingar og auka rolleforståing internt i organisasjonen. 

Nasjonal tryggleik og forsyningsberedskap

Sokkeldirektoratet har vore med på eksterne samarbeidsfora knytte til nasjonal tryggleik og forsyningstryggleik. I samråd med andre relevante styresmaktsorgan følgjer direktoratet opp det gjeldande trussel- og risikobiletet og bidreg til eit best mogleg samla og forstått situasjonsbilete innan energisektoren. Som eit ledd i dette har direktoratet vore med på Sentralt totalforsvarsforum, Etatsforum for totalforsvaret, Maritimt tryggingsforum og møte med tryggingsstyresmakter. 

Direktoratet har saman med Havindustritilsynet (Havtil) dialog med Gassco om den tryggingspolitiske situasjonen og hendingar på sokkelen. Ein beredskapsavtale som direktoratet har med Havtil har i løpet av perioden blitt oppdatert til å passe gjeldande behov og trusselbilete. Som ein del av avtalen blir det halde jamlege møte med Havtil om tryggleik og beredskap.

Sokkeldirektoratet har ansvar for å handtere varslingar og rapporteringar av hendingar ved utslepp, store skadar og andre forhold som medfører stans eller reduksjon i produksjonen, eller som påverkar gjennomføring av aktivitetar på sokkelen. Statistikken viser ein reduksjon i talet på hendingar på 26 pst. frå 2024 til 2025. Det er særleg rapportert færre hendingar knytte til utslepp til sjø, prosess og kompressorsvikt, medan talet på hendingar relaterte til planlagt vedlikehald og straumsvikt har hatt ein markant auke frå 2024 til 2025.

Tryggleiksstyring

Direktoratet baserer det førebyggjande tryggingsarbeidet på nasjonale trusselvurderingar, lovar og anerkjende standardar. Direktoratet har dialog med departementet om risikobiletet og vesentlege forhold som påverkar tryggleiken.

Det har vorte stadig viktigare å verne data- og informasjonsverdiane til direktoratet, og vi har sett i verk fleire sikringstiltak innanfor områda digital tryggleik, personelltryggleik og fysisk tryggleik. Det er likevel framleis eit behov for å få ei meir heilskapleg forståing av verdiar, sårbarheiter og truslar. Direktoratet har sett i gang eit prosjekt for å etablere eit heilskapleg verdi- og risikobilete. 

Gjennomgangen til leiinga

Tryggleik og beredskap er gjenstand for årleg gjennomgang i leiinga. For å styrkje kontinuitet i det førebyggjande tryggingsarbeidet er det vedteke at det framover skal vere halvårleg status. Prioriterte tiltak frå gjennomgangen til leiinga blir følgt opp i eigen handlingsplan. 

Kontrollaktivitetar

Direktoratet har gjennomført interne og eksterne kontrollaktivitetar for å sjekke at iverksette tiltak verkar etter hensikt, avdekkje gap og behov for ytterlegare sikring. Det er utført inntrengingstest av bygg og inngangskontroll. Funn frå testen dannar grunnlag for vidare arbeid med fysisk sikring. 

Tryggingskultur

Direktoratet jobbar kontinuerleg med tryggingskultur og opplæring. I 2025 har direktoratet retta særskilt søkjelys på heilskapleg tryggleik og beredskap. Dette er reflektert i årshjulet for tryggingsopplæringa, mellom anna gjennom følgjande aktivitetar:

• tryggingsmånad med tema «beredskap»
• intern spørjeundersøking for tryggingskultur
• phishingkampanjar til alle tilsette og konsulentar
• temamøte
• tryggingssamtalar

Systematisk og heilskapleg arbeid for å redusere klimagassutslepp, naturfotavtrykk og energibruk

Sokkeldirektoratet har ein eigen handlingsplan for miljøleiing. Denne inneheld mellom anna ei beskriving av miljøleiingssystemet vårt, inkludert policy, tiltak og rapportering. Det er definert fire innsatsområde: transport, avfall, energi og innkjøp. Styringssystemet varetek mellom anna vurderingar av eigen energibruk, inkludert kva fleksibilitet vi har med tanke på bruk av energieffektive og fleksible løysingar.

Vi har vurdert at klimaendringar ikkje vil påverke vår evne til å gjennomføre oppgåvene våre i overskodeleg framtid.

Utsikter framover

Målet om størst mogleg verdiskaping har lege fast meir eller mindre sidan direktoratet blei etablert, men tilpassa til at ny aktivitet og moglege nye næringar kan bli etablerte på sokkelen. Framtidsutsiktene og aktiviteten til Sokkeldirektoratet blir påverka av utviklinga i energimarknadene, investeringsviljen i industrien, teknologisk utvikling og endringar i rammevilkår nasjonalt og internasjonalt. Fleire forhold – både innanfor og utanfor verksemda – vil vere avgjerande for vår evne til å løyse samfunnsoppdraget på lang sikt.

Utsikter for norsk sokkel fram mot 2050

Hovudmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsam produksjon av olje og gass i eit langsiktig perspektiv. Prognosane for produksjonen etter 2030 er usikre. Sokkeldirektoratet har derfor utarbeidd tre moglegheitsbilete for samla norsk olje- og gassproduksjon fram mot 2050.  Alle desse framtidsbileta  peikar mot ein gradvis nedgang i produksjonen i åra framover. 

Samstundes tyder alt på at Europa og Storbritannia vil trenge stabile leveransar av gass i lang tid framover. I dag kjem om lag 30 prosent av gassen desse landa brukar frå norsk sokkel. I lys av den geopolitiske situasjonen er norsk gass attraktiv. Når den i tillegg har låge kostnader og låge klimautslepp frå produksjon og transport, samanlikna med tilgjengelege alternativ, blir norsk gass særs konkurransedyktig. Styresmaktene si vurdering er følgjeleg at norsk sokkel ikkje er markedsavgrensa, men ressursavgrensa. Det er derfor avgjerande at ressursane på sokkelen blir leita etter, utvikla og produsert.

Store ressursar igjen på sokkelen

Ressursrekneskapen som Sokkeldirektoratet fører viser at det framleis er store ressursar igjen på norsk sokkel. Å halde oversikt over ressursgrunnlaget på sokkelen er ei av dei sentrale oppgåvene som direktoratet har. Dette er  ikkje minst viktig i lys av den geopolitiske utviklinga. 

For ressursar som ennå ikkje er påvist gjennom funn gir arbeidet vårt med kartlegging, leitemodellanalysar og ressursvurderingar eit viktig kunnskapsgrunnlag for våre råd til Energidepartementet i samband med utforming av leitepolitikken. I tillegg gir det eit viktig faktabidrag til industrien. Eit langsiktig perspektiv er særleg viktig i umodne område, der våre vurderingar kan belyse moglegheiter som industrien elles ikkje prioriterer å undersøkje.

Direktoratet vil halde fram med å gi råd om aktuelle leiteareal i TFO-rundar og vi vil gjere petroleumsfaglege vurderingar av korleis arealtilgang og konsesjonsrundar kan bidra til å oppnå hovudmålet i petroleumspolitikken.

Det er påviste ressursar i mange felt, og i over 90 funn. Direktoratet vil vere ein pådrivar for at næringa skal modne fram og utvikle alle lønnsame påviste ressursar på sokkelen. Når påviste ressursar i større grad er til stades i mindre funn, eller funn med komplekse reservoar, blir det meir nødvendig enn nokon gong for aktørane på sokkelen å arbeide for å redusere kostnadane i utviklingsprosjekt. Dette kan mellom anna gjerast gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Samstundes vil det krevje at aktørane delar erfaringar og samarbeider om å utvikle gode løysingar, både i utbyggings- og driftsfasen.

Områdeforståing og koordinering av utvikling

God områdeforståing og heilskapleg forståing av infrastrukturen på sokkelen blir viktig for å sikre  at både leiting og utbygging av funn skjer til rett tid og blir knytt opp til den infrastrukturen som gir størst verdi for samfunnet.

Direktoratet vil legge vekt på dialog med selskapa slik at det blir gjort heilskaplege samfunnsøkonomiske vurderingar av utbyggingsplanar. Dette inkluderer vurdering av framtidige tiltak og potensial, og løysingar på tvers av løyve og innretningar. Direktoratet vil vidare gjennomføre eigne analysar av område der insentivstrukturen i industrien kan gi risiko for marknadssvikt, og foreslå tiltak eller vilkår for å korrigere slike utfordringar der det er formålstenleg.

Forvaltning av CO₂-lagring

Direktoratet ventar at aktiviteten innan CO₂-lagring held fram, og vi vil bidra til ei effektiv forvaltning i samarbeid med Energidepartementet. Framover blir det særleg viktig å vidareutvikle forståinga av reservoar- og trykkforhold.

I dette arbeidet vil vi styrke det internasjonale samarbeidet med land vi deler grense med, sidan trykkforhold kan gå på tvers av landegrensene. Internasjonalt samarbeid er og viktig for gjensidig læring og kunnskapsutveksling. 

Bygge kunnskap om mineral på havbotn

Sokkeldirektoratet er fagetat for forvaltninga av mineral på havbotn, og vil framover vidareutvikle fagkunnskapen i direktoratet i samarbeid med akademiske institusjonar.

Innsamling av data vil skje basert på tildelte midlar til dette. Det vil sette direktoratet i stand til å oppdatere kunnskapsgrunnlaget slik at vi er godt skodde for å gi råd knytt til denne aktiviteten også i framtida. 

Styrke faktaformidlinga

Direktoratet vil styrke faktaformidlinga for å bidra til eit kunnskapsbasert avgjerdsgrunnlag hos styresmaktene og i industrien. Vi vil vere ein påliteleg formidlar av fakta om verksemda og utviklinga på sokkelen. Dette er viktig for å nå hovudmåla våre og for tilliten til forvaltninga av ressursane. 

Digital omstilling

Sokkeldirektoratet står midt i eit større digitaliseringsløft som skal gi meir effektiv saksbehandling, betre dataflyt mellom næring og styresmakter og betre tilgang til data og analysar for industrien.

Industrien har rapportert at verdien av data og informasjon frå direktoratet er stor, men har uttrykt uro for at direktoratet kan komme til å henge etter i utviklinga av den digitale infrastrukturen. Dei har også uttrykt uro for om kompetansen og kapasiteten til direktoratet kan bli ein flaskehals. Ei vellukka digital omstilling er derfor ein sentral del av den strategiske utviklinga til direktoratet for å møte framtidige krav og forventningar. 

Sektoravgift

Innføring av ei sektoravgift gir Sokkeldirektoratet meir føreseieleg finansiering for verksemda,  og legg til rette for langsiktig planlegging. Dette er særleg viktig for å lykkast med den digitale omstillinga, der det krevst betydelege investeringar over fleire år. Det hjelper oss og til å halde oppe kompetanse og kapasitet innan ressursforvaltninga.
Rekruttering og kompetanse

Direktoratet er inne i ein aktiv rekrutteringsfase og kan igjen bemanne på eit nivå tilsvarande tidlegare år. Samtidig må verksemda sikre kompetansefornying i lys av forventa pensjonsavgangar dei kommande åra. Stabil tilgang på kompetent arbeidskraft er ein nøkkelfaktor for evna direktoratet har til å løyse samfunnsoppdraget framover. 

Rekruttering og kompetanse

Direktoratet er inne i ein aktiv rekrutteringsfase og kan igjen bemanne på eit nivå tilsvarande tidlegare år. Samtidig må verksemda sikre kompetansefornying i lys av forventa pensjonsavgangar dei kommande åra. Stabil tilgang på kompetent arbeidskraft er ein nøkkelfaktor for evna direktoratet har til å løyse samfunnsoppdraget framover. 

 

Årsrekneskap

Kommentar frå etatsleiar

Sokkeldirektoratet er eit ordinært statleg forvaltningsorgan som fører rekneskap i samsvar med periodiseringsprinsippet, slik det kjem fram av prinsippnoten til årsrekneskapen. Sokkeldirektoratet har ei sentral rolle i forvaltninga av olje- og gassressursane på norsk kontinentalsokkel, og utøver forvaltningsstyresmakt i samband med tildeling av areal, leiting etter og utvinning av petroleumsførekomstar. Direktoratet skal vidare bidra til forvaltninga av CO2-lagringspotensialet på kontinentalsokkelen og forvaltninga av mineralressursar på havbotnen.

Stadfesting

Årsrekneskapen er avlagd i samsvar med føresegner om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 frå Finansdepartementet og krav frå Energidepartementet i hovudinstruks for Sokkeldirektoratet. Rekneskapen gir eit dekkjande bilete av Sokkeldirektoratet sine disponible løyvingar, og av rekneskapsførte utgifter, inntekter, eigedelar og gjeld. Revisjonsrapport frå Riksrevisjonen skal publiserast på Sokkeldirektoratet sine nettsider innan 1. mai og saman med årsrapporten. Dersom revisjonsrapporten ikkje ligg føre innan denne fristen, skal rapporten publiserast så snart han ligg føre.

Vurdering av vesentlege forhold

Kontantrekneskapen

Sokkeldirektoratet har i 2025 disponert 686 835 000 kroner.

På kapittel 1810 post 01 Driftsutgifter blei det ei mindreutgift på 18 475 395 kroner. Mindreutgifta kjem av prosjekt, investeringar og andre aktivitetar som er igangsett, men ikkje fullførte i 2025. Dette er hovudsakleg aktivitetar som blir finansierte av sektoravgifta, som først blei endeleg avklart like før sommaren. Dette medførte at aktivitetane blei sette i gang relativt seint på året og ikkje blei ferdigstilte før årets slutt. Gjenverande midlar blir søkte overført til 2026, jf. berekningar i note B i løyvingsrapporteringa.

På kapittel 1810 post 21 Spesielle driftsutgifter er det ei mindreutgift på 60 163 606 kroner. Dette kjem av mindreutgifter innanfor digitalisering, havbotnsmineraler og undersøkingar. Innanfor digitalisering kjem mindreutgifta til dels av påløpte, men ikkje betalte kostnader og dels av aktivitetar som er påbyrja, men ikkje fullført i 2025. Innanfor havbotnmineral er mindreutgifta om lag 40 mill. kroner. Av dette blir 23 mill. kroner overførte til neste år for å finansiere kartleggingsavtalar inngått i 2025 som blir gjennomførte i 2026. Dei resterande 17 mill. kronene gjeld innkjøp av havstraumsmålarar som det er inngått avtale om i 2025 og som blir leverte og betalte i 2026. Innanfor undersøkingar er det fleire prosjekt som er påbyrja, men ikkje ferdigstilte i 2025. Gjenverande midlar blir søkt overførte til 2026, jf. berekningar i note B. 

På kapittel 1810 post 23 Oppdrags- og samarbeidsverksemd, er det ei mindreutgift på 1 166 117 kroner. Dette kjem av lågare aktivitet enn budsjettert. Alle utgifter på denne posten blir dekte av inntekter, men på grunn av faseforskyving mellom utgifter og tilhøyrande inntekt, er det i rekneskapsåret 2025 ikkje ei tilsvarande mindreinntekt.

Mellomverande med statskassa utgjorde ved årsslutt -52 792 540 kroner. Dette er ein auke på 2 704 337 kroner. 

Verksemdsrekneskapen

Resultatrekneskap

Samla driftsinntekter for året utgjorde 607,9 mill. kroner. Av dette var 535,6 mill. kroner inntekt frå løyving. Gebyrinntekter utgjorde 25 mill. kroner og stammar hovudsakleg frå tilsynsverksemd og gebyr i samband med TFO. Sals- og leigeinntekter utgjorde 47,2 mill. kroner og gjeld hovudsakleg aktiviteten til direktoratet innanfor Diskos, Force og bistandsverksemd under samarbeidet med Norad.

Samla driftskostnader i 2025 var 607,9 mill. kroner. Av dette var 266,3 mill. kroner lønnskostnader og 41,8 mill. kroner varekostnader. Avskrivingar utgjorde 15 mill. kroner. Av dette gjaldt 10,9 mill. kroner avskrivingar av immaterielle eigedelar. Andre driftskostnader utgjer 284,6 mill. kroner og omfattar større postar som leige av lokale, drift og utvikling av IT-løysingar og kjøp av tenester i samband med kartleggings- og undersøkingsverksemd på sokkelen.

Innkrevjing av CO2-avgift, arealavgift og sektoravgift utgjorde nesten 9,2 milliardar kroner i 2025. 

Balanse

I 2025 har Sokkeldirektoratet sin balanse auka med 30,3 mill. kroner til 157,2 mill. kroner per 31. desember.

På eigedelssida er 24,9 mill. kroner av auken knytt til immaterielle eigedelar, som i vårt tilfelle er programvare og IT-system. Auken speglar at direktoratet er inne i ein fase med tung satsing på modernisering og utvikling av nye digitale løysingar. Dette er investeringar som på sikt vil gi effektiviseringsgevinstar og setje direktoratet betre i stand til å løyse sitt samfunnsoppdrag.

Varige driftsmiddel har auka med om lag 3 mill. kroner. Dette er i hovudsak knytt til innkjøp av nye PC-ar .

Finansielle anleggsmiddel har blitt redusert med 4,2 mill. kroner. Denne posten består av ei langsiktig fordring knytt til direktoratet sin leigekontrakt i Stavanger. Fordringa blir gradvis avskriven over levetida til kontrakten.

I sum har posten anleggsmiddel auka med 23,7 mill. kroner. Auken er knytt til investeringar som gjer direktoratet betre rusta til å møte framtidige behov.

Under omløpsmidlar har opptente, ikkje fakturerte inntekter auka med 8,1 mill. kroner. 3,9 mill. kroner av auken kjem av arbeidstimar innanfor oppdrags-,  samarbeids- og tilsynsverksemd som ikkje er fakturert per 31. desember. Resten av auken skuldast ei feilføring som blir korrigert i 2026.

Staten sin kapital var på 41,1 mill. kroner ved utgangen av året. Dette er ein auke på 15,7 mill. kroner. Auken reflekterer mellom anna den sterke satsinga på IT-utviklingsprosjekt i direktoratet.

Gjeld utgjorde 116,1 mill. kroner på slutten av året. Dei største gjeldspostane er mottatt forskotsbetaling, feriepengar, og kostnader som er påløpte men ikkje betalte i 2025. Gjelda har auka med 14,6 mill. kroner i løpet av året. Auken er i hovudsak knytt til motteken forskotsbetaling og påløpte kostnader, og har samanheng med høgt aktivitetsnivå i 2025.

Revisjon

Riksrevisjonen er ekstern revisor for Sokkeldirektoratet. Årsrekneskapen er ikkje ferdig revidert per dags dato, men vi forventar at revisjonsberetninga er klar i løpet av andre kvartal 2026. Vi publiserer beretninga på våre nettsider så snart dokumentet er offentleg.

Stavanger, 13. mars 2026

Torgeir Stordal
Direktør for Sokkeldirektoratet

 

Revisjonsmelding (lagd til 3. juni 2026)

Her finn du revisjonsmelding for 2025 (PDF)

 

Kontantrekneskapen

Prinsippnote til årsrekneskapen

Årsrekneskap for statlege verksemder er utarbeidd og avlagd etter nærare retningslinjer fastsett i føresegner om økonomistyring i staten (føresegnene). Årsrekneskapen er i samsvar med krav i føresegnene punkt 3.4.1, nærare føresegner i Finansdepartementets rundskriv R-115 av november 2025 og eventuelle tilleggskrav fastsett av overordna departement.

Oppstillinga av løyvingsrapporteringa og artskontorapporteringa er utarbeidd med utgangspunkt i føresegnene punkt 3.4.2 – dei grunnleggjande prinsippa for årsrekneskapen:

1. Rekneskapen følger kalenderåret.
2. Rekneskapen inneheld alle rapporterte utgifter og inntekter for rekneskapsåret.
3. Rekneskapen er utarbeidd i tråd med kontantprinsippet.
4. Utgifter og inntekter er førte i rekneskapen med brutto beløp.

Oppstillingane av løyvings- og artskontorapportering er utarbeidde etter dei same prinsippa, men grupperte etter ulike kontoplanar. Prinsippa samsvarer med krav i føresegnene punkt 3.5 til korleis verksemdene skal rapportere til statsrekneskapen. Sumlinja “Netto rapportert til løyvingsrekneskapen” er lik i begge oppstillingane.

Sokkeldirektoratet er knytt til konsernkontoordninga i staten i Noregs Bank i samsvar med krav i føresegnene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte verksemder får ikkje tilført likviditet gjennom året, men har ein trekkrett på konsernkontoen sin. Ved årets slutt blir saldoen nullstilt på kvar enkelt oppgjerskonto ved overgang til nytt år.

Løyvingsrapporteringa

Oppstillinga av løyvingsrapporteringa omfattar ein øvre del med løyvingsrapporteringa og ein nedre del som viser behaldningar som Sokkeldirektoratet står oppført med i kapitalrekneskapen. Løyvingsrapporteringa viser rekneskapstal som direktoratet har rapportert til statsrekneskapen. Det blir stilt opp etter dei kapitla og postar i løyvingsrekneskapen som Sokkeldirektoratet har fullmakt til å disponere. Kolonnen «Samla tildeling» viser kva direktoratet har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for kvar statskonto (kapittel/post). Oppstillinga viser i tillegg alle finansielle eigedelar og forpliktingar direktoratet står oppført med i kapitalrekneskapen til staten.

Mottekne fullmakter til å belaste kapitlar og postar under andre verksemder (belastningsfullmakter) blir ikkje vist i kolonnen for «Samla tildeling», men er omtalt i note B til løyvingsoppstillinga. Utgiftene knytte til mottekne belastningsfullmakter er bokførte og rapporterte til statsrekneskapen, og blir viste i kolonnen for «Rekneskap».

Gitte belastningsfullmakter er inkluderte i kolonnen for «Samla tildeling», men blir ikkje bokførte og rapporterte til statsrekneskapen frå Sokkeldirektoratet sjølv. Gitte belastningsfullmakter blir bokførte og rapporterte av verksemda som har fått belastningsfullmakta og blir derfor ikkje viste i kolonnen for «Rekneskap». Dei gitte fullmaktene kjem fram i note B til løyvingsoppstillinga.

Artskontorapporteringa

Oppstillinga av artskontorapporteringa har ein øvre del som viser kva som er rapportert til statsrekneskapen etter standard kontoplan for statlege verksemder, og ein nedre del som viser eigedelar og gjeld som inngår i mellomverande med statskassa. Artskontorapporteringa viser rekneskapstal som Sokkeldirektoratet har rapportert til statsrekneskapen etter standard kontoplan for statlege verksemder. Direktoratet har ein trekkrett på konsernkonto i Noregs Bank. Tildelingane er ikkje inntektsførte og derfor ikkje viste som inntekt i oppstillinga.

Rekneskapstal i løyvings- og artskontorapportering med notar viser rekneskapstal rapportert til statsrekneskapen. I tillegg viser nota til artskontorapporteringa Sammenheng mellom avrekning med statskassa og mellomverande med statskassa bokførte tal frå kontospesifikasjonen for verksemda i kolonnen «Spesifisering av bokført avrekning med statskassa». Nota viser forskjellen mellom beløp verksemda har bokført på eigedels- og gjeldskontoar i kontospesifikasjonen for verksemda (under dette saldo på kunde- og leverandørreskontro) og beløp verksemda har rapportert som fordringar og gjeld til statsrekneskapen og som inngår i mellomverendet med statskassa.

Sokkeldirektoratet har innretta bokføringa slik at ho følgjer krava i føresegner om økonomistyring i staten. Dette inneber at alle opplysningar om transaksjonar og andre rekneskapsmessige disposisjonar som er nødvendige for å utarbeide pliktig rekneskapsrapportering, jf. føresegnene punkt 3.3.2, og spesifikasjon av pliktig rekneskapsrapportering, jf. føresegnene punkt 4.4.3, er bokført. Føresegnene krev mellom anna utarbeiding av kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Dette medfører at sals- og kjøpstransaksjonar blir bokførte i kontospesifikasjonen på eit tidlegare tidspunkt enn dei blir rapporterte til statsrekneskapen, og inneber kundefordringar og leverandørgjeld i kontospesifikasjonen.

 

Løyvingsrapportering

Forklaring til bruk av budsjettfullmakter

Mottekne løyvingsfullmakter

Sokkeldirektoratet har fått ei løyvingsfullmakt på 5 mill. kroner på Digitaliseringsdirektoratet sitt kapittel 1540 post 25. I tillegg er det overført 5,9 mill. kroner frå tilsvarande løyvingsfullmakt frå 2024. Fullmakta er knytt til medfinansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt. Total løyvingsfullmakt for 2025 er 10 943 852 og er brukt opp.

Fullmakt til å overskride tildelt beløp mot tilsvarande meirinntekter

Direktoratet har fullmakt til å overskride tildelt beløp på kapittel 1810 post 01 og kapittel 1810 post 23 mot tilsvarande meirinntekt. Meirinntekta for kapittel 1810 post 01 er knytt til kapittel 4810 post 10 og gjeld inntekter frå leige av visningsrom i Geobank.

Direktoratet har fullmakt til å overskride tildelt beløp på kapittel 1810 post 23 mot tilsvarande meirinntekt på kapittel 4810 post 02. Overskridinga i 2025 har ikkje ei tilsvarande meirinntekt på kapittel 4810 post 02. Årsaka er at det er ein tidsforskjell mellom kostnad og tilhøyrande inntekt som følge av endra faktureringsrutinar hos Norad.

Stikkordet «kan overførast»

Løyvinga til direktoratet på kapittel 1810 post 21 og kapittel 1810 post 23 er gitte med stikkordet «kan overførast». Dette inneber at direktoratet har fullmakt til å overføre eventuell gjenverande løyving til neste budsjettår, avgrensa oppover til sum av dei siste to års løyvingar.

Mogleg overførbart beløp

På kapittel 1810 post 01 er det ei mindreutgift (ubrukt løyving) på 18 475 395 kroner. Mindreutgifta kjem av prosjekt, investeringar og anna som er igangsett, men ikkje fullført i 2025. Dette er aktivitetar som følgjer av sektoravgifta som blei endeleg avklart like før sommaren. Det har derfor teke noko tid å starte opp, men gjennomføringsevna er vesentleg betra gjennom hausten og vinteren, og overskotet blir søkt overført til 2026. 

Maksimal overføring av ubrukt løyving til neste budsjettår på denne posten er 5 pst. av løyvinga.

På kapittel 1810 post 21 er det ei mindreutgift på 60 163 606 kroner som er knytt til digitalisering, havbotnmineral og undersøkingar. Innanfor digitalisering er mindreutgifta rundt 4 mill. kroner, og kjem dels av påløpte men ikkje betalte kostnader og dels prosjekt som er påbyrja men ikkje fullført i 2025. Innanfor havbotnmineral er mindreutgifta rundt 40 mill. kroner. Av dette blir 23 mill. kroner overført til neste år for å finansiere kartleggingsavtalar som er inngåtte i 2025 men som blir gjennomførte i 2026. Dei resterande 17 mill. kronene gjeld innkjøp av havstraummålarar som det er inngått avtale på i 2025 og som blir leverte og betalte i 2026. Innanfor undersøkingar er mindreutgifta 13 mill. kroner, og kjem av at det er relativt mange prosjekt og aktivitetar som er påbyrja men ikkje ferdigstilte i 2025. Den ubrukte løyvinga kan overførast til neste budsjettår, jf. stikkordet «kan overførast».

Artskontorapportering

 

Prosjektrekneskap

Kapittel 1810 post 21

 

Oppdrags- og samarbeidsverksemd

 

Grunnlag for sektoravgift

I statsbudsjettet for 2025 blei det innført ei sektoravgift under Sokkeldirektoratet som skal dekkje delar av kostnadene direktoratet har til digitalisering og forvaltning av data frå petroleumsverksemda. Sjå nærare omtale av sektoravgifta i kapittel 4, «Styring og kontroll i verksemda». Tabellen under viser grunnlaget for fakturering av sektoravgifta for 2025.

Tabell 6: Grunnlag for fakturering av sektoravgift for 2025

Verksemdsrekneskapen

Rekneskapsprinsipper

Verksemdsrekneskapen er sett opp i samsvar med dei statlege rekneskapsstandardane (SRS).

Opningsbalanse

Ved utarbeiding av opningsbalansen er immaterielle eigedelar og varige driftsmiddel verdsette til gjenanskaffingsverdi eller verkeleg verdi. Finansielle anleggsmidlar er verdsette til verkeleg verdi.

Gjenanskaffingsverdi for ein eigedel er det beløp det vil koste dersom eigedelen skulle skaffast i dag, vurdert til same kvalitet, standard og funksjonalitet som eksisterande eigedel.

Omløpsmidlar er verdsette til gjenanskaffingsverdi eller verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld er verdsett til pålydande.

Transaksjonsbaserte inntekter

Transaksjonar blir resultatført til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt blir resultatført når ho er opptent. Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet der overføring av risiko og kontroll er overført til kjøpar. Sal av tenester blir inntektsført i takt med utføringa.

Inntekter frå løyvingar og inntekt frå tilskot og overføringar

Inntekt frå løyvingar og inntekt frå tilskot og overføringar blir resultatført etter prinsippet om motsett samanstilling. Dette inneber at inntekt frå løyvingar og inntekt frå tilskot og overføringar blir resultatført i takt med at aktivitetane som blir finansierte av desse inntektene blir utførte, det vil seie i same periode som kostnadene kjem (motsett samanstilling).

Bruttobudsjetterte verksemder har ei forenkla praktisering av prinsippet om motsett samanstilling ved at inntekt frå løyvingar blir berekna som differansen mellom kostnadene i perioden og opptente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter frå tilskot og overføringar til verksemda. Ein konsekvens av dette er at resultat av aktivitetane i perioden blir null.

Kostnader

Utgifter som gjeld transaksjonsbaserte inntekter blir kostnadsførte i same periode som tilhøyrande inntekt.
Utgifter som blir finansierte med inntekt frå løyving og inntekt frå tilskot og overføringar, blir kostnadsførte i same periode som aktivitetane er gjennomførte og ressursane er forbrukte.

Pensjonar

SRS 25 Ytingar til tilsette legg til grunn ei forenkla rekneskapsmessig tilnærming til pensjonar. Statlege verksemder skal ikkje balanseføre netto pensjonsforpliktingar for ordningar til Statens pensjonskasse (SPK).

Sokkeldirektoratet resultatførar arbeidsgivardel av pensjonspremien som pensjonskostnad. Pensjon blir kostnadsført som om pensjonsordninga i SPK var basert på ein innskotsplan.

Frå 2022 har SPK lagt om pensjonspremiemodellen for statlege verksemder. Frå 1. januar 2022 betaler Sokkeldirektoratet ein verksemdsspesifikk, hendingsbasert arbeidsgivardel som del av pensjonspremien. At premien er verksemdsspesifikk, betyr at han blir berekna ut frå forholda i den enkelte verksemda, og ikkje for grupper av verksemder samla.. At premien er hendingsbasert, betyr at han tek omsyn til dei faktiske hendingane i medlemsbestanden i verksemda, slik at premiereserven til ei kvar tid er a jour med oppteninga til medlemmene. Medlemsandelen på to prosent av lønnsgrunnlaget er uendra.

Leigeavtalar

Sokkeldirektoratet har valt å nytte forenkla metode i SRS 13 om leigeavtalar og klassifiserer alle leigeavtalar som operasjonelle leigeavtalar.

Klassifisering og vurdering av anleggsmiddel

Anleggsmiddel er varige og betydelege eigedelar som blir disponerte av verksemda. Med varige eigedelar siktar ein til eigedelar med utnyttbar levetid på 3 år eller meir. Store eigedelar er eigedelar med anskaffingskost på 50 000 kroner eller meir. Anleggsmiddel er balanseførte til anskaffingskost med fråtrekk for avskrivingar.

Kontorinventar og PC-ar med tilhøyrande skjerm med utnyttbar levetid på 3 år eller meir er balanseført som eigne grupper.

Varige driftsmiddel blir nedskrivne til verkeleg verdi ved endra bruk eller utnytting, dersom verkeleg verdi er lågare enn balanseført verdi.

Eigenutvikling av programvare

Kjøp av bistand til utvikling av programvare er balanseført. Utgifter vedrørande bruk av eigne tilsette knytte til applikasjonsutviklingsfasen ved utvikling av programvare, er ikkje balanseført.

Klassifisering og vurdering av omløpsmidlar og kortsiktig gjeld

Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar postar som forfell til betaling innan eitt år etter anskaffingstidspunktet. Andre poster er klassifisert som anleggsmidlar/langsiktig gjeld.

Omløpsmidlar blir vurderte til det lågaste av anskaffingskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

Fordringar

Kundefordringar og andre fordringar er oppførte i balansen til pålydande etter frådrag for avsetning til forventa tap. Avsetning til tap blir gjord på grunnlag av individuelle vurderingar av kvar enkelt fordring.

Valuta

Pengepostar i utanlandsk valuta er vurderte til kursen ved slutten av rekneskapsåret. Her er Noregs Banks spotkurs per 31. desember lagd til grunn.

Staten sin kapital

Nettobeløpet av eigedelane og gjelda utgjer staten sin kapital i Sokkeldirektoratet, og kjem fram i rekneskapslinja for avrekningar i balanseoppstillinga. Bruttobudsjetterte verksemder presenterer ikkje konsernkontoane i Noregs Bank som bankinnskot. Konsernkontoane inngår i rekneskapslinja avrekna med statskassa.

Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten

Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten blir presenterte etter kontantprinsippet.

Statlege rammevilkår

Sjølvassurandørprinsippet

Staten opererer som sjølvassurandør. Det er ikkje inkludert poster i balanse eller resultatrekneskap som reflekterer alternative netto forsikringskostnader eller
forpliktingar.

Konsernkontoordninga i staten

Sokkeldirektoratet er omfatta av konsernkontoordninga i staten. Konsernkontoordninga inneber at alle innbetalingar og utbetalingar dagleg blir gjorde opp mot oppgjerskontoane for direktoratet i Noregs Bank.

Sokkeldirektoratet får ikkje tilført likvidar gjennom året, men har ein trekkrett på konsernkontoen sin. For bruttobudsjetterte verksemder blir saldoen på kvar enkelt oppgjerskonto i Noregs Bank nullstilt ved overgang til nytt rekneskapsår.

Resultatrekneskap

 

Balanse

 

 

*Etter dei statlege rekneskapsstandardane blir inntekt frå løyvingar for bruttobudsjetterte verksemder berekna som differansen mellom kostnadene i perioden og opptente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter frå tilskot og overføringar til verksemda. Ein konsekvens av dette er at resultatet av aktivitetane i perioden blir null.

 

Det er ikkje inngått avtalar med verksemdsleiar om vederlag ved opphøyr eller endring av arbeidsforholdet/vervet som kan gi vesentlege framtidige forpliktingar. Det er heller ikkje inngått andre særskilde avtalar til fordel for verksemdsleiar.

*Premiesatsen for arbeidsgivardelen utgjorde i 2025 12,7 pst. (arbeidsgivardel av pensjonspremie på artskonto 542/pensjonsgrunnlaget i 2025 rapportert til SPK). For rekneskapsåret 2024 utgjorde premiesatsen 12,7 pst.

 

 

Sokkeldirektoratet har tre avtalar om leige av lokale på rapporteringstidspunktet; i Stavanger, i Harstad og i Trondheim. I tillegg har direktoratet avtale om leige av kopimaskiner.

 

 

Bakgrunnen for at resultatet i perioden ikkje er lik endring i avrekna med statskassa i balansen for bruttobudsjetterte verksemder, er at konsernkontoane i Noregs Bank inngår som ein del av avrekna med statskassa i balansen.

I tillegg blir enkelte transaksjonar tekne i betraktning som ikkje er knytt til drifta og transaksjonane for verksemda som ikkje medfører ut- eller innbetaling. Tabellen under viser dei ulike postane som er grunnen til at endring i avrekna med statskassa i balansen ikkje er lik resultatet i perioden.

 

 

Mellomverande med statskassa består av kortsiktige fordringar og gjeld som etter økonomiregelverket er rapportert til statsrekneskapen (S-rapport). Avrekna med statskassa viser finansieringa av direktoratet sine netto eigedelar og gjeld.

 

* Andre fordringar består av ei langsiktig fordring knytt til leigekontrakten til direktoratet i Stavanger. I samsvar med kontrakten skal direktoratet betale eit meirverdiavgiftspåslag som kompenserer utleigar for redusert frådragsrett på byggjekostnader. Påslaget gjeld for heile løpetida til kontrakten på 20 år, men var oppgjort per 1. januar 2025. I balansen er påslaget klassifisert som ei langsiktig fordring som blir periodisert over 20 år tilsvarande varigheita for leigekontrakten.

 

* Om lag 6 mill. kroner av beløpet per 31.12. gjeld arbeidstimar for oppdrags-, samarbeids- og tilsynsverksemd som ikkje var fakturert på slutten av året. Resterande beløp skuldast ei feilføring som vil bli korrigert i 2026.

 

 

* Ved en feil har ikkje utgåande balanse per 31. desember blitt korrigert for tilgang og avgang gjennom året.