6

Ressursmessige konsekvenser

Ressursmessige konsekvenser

Ressursmessige konsekvenser for felt uten kraft fra land

For en rekke felt vil kraft fra land trolig ikke være lønnsomt. Disse har få muligheter for store utslippsreduksjoner. Høye CO2-kostnader kan dermed få negative ressursmessige konsekvenser.

I dette kapittelet: 

• Energibruk på innretningene
• Konsekvenser for økt utvinning
• Innfasing av tredjepartsfelt
• Feltene kan få kortere levetid
• Konsekvenser for leteaktiviteten

Det er ventet at en rekke felt kommer til å bli drevet videre med bruk av gassturbiner, se tabell 5. Disse får, som vist i figur 3, betydelige CO2-kostnader.

Høye kostnader gir insentiv til å redusere klimagassutslippene. Samtidig kan mulighetene til store utslippsreduserende tiltak på disse feltene være begrenset. Forhold som kort gjenværende levetid, lang avstand til land, og/eller store ombyggingsbehov gjør at kraft fra land ikke blir lønnsomt. Flere prosjekter for omlegging til kraft fra land er av den grunn skalert ned eller stanset, se kapittel 5.

Selv om ikke omlegging til kraft fra land gjennomføres, vil høye CO2-kostnader gi rettighetshavernes insentiv til å gjøre driftstilpasninger. Dette kan være alt fra mindre energieffektiviseringstiltak til tidligere nedstenging og/eller konsolidering av infrastruktur. Dette kapitlet handler om mulige ressursmessige konsekvenser av høye CO2-kostnader og tiltak for å redusere utslippene.

Tabell 4 (under) Felt uten planer for omlegging til drift med kraft fra land. Flere av disse er vertsfelt som prosesserer olje og gass samt leverer kraft til tilknyttede felt (høyre kolonne). *Gullfaks og Snorre blir delvis forsynt med kraft fra vindparken Hywind Tampen.

Energibruk på innretningene

Petroleumsinnretninger trenger energi til en rekke formål som drift av prosessanlegget, eksport av olje og gass, boring av brønner, oppvarming og belysningsformål.

En stor del av energien går til drift av større kompressorer og pumper. Gasskompresjon benyttes til å øke trykket på gass for eksport, økt produksjon av olje ved reinjeksjon i reservoaret eller til gassløft. Pumper benyttes også til oljeeksport og til vanninjeksjon for økt oljeutvinning. Figur 5 illustrerer fordeling av energibruken til ulike formål.

Høye utslippskostnader trekker i retning av lavere energibruk. Det kan få ressursmessige konsekvenser ved at energikrevende tiltak ikke besluttes. 

Figur 5: Forbruk av energi til ulike aktiviteter. (Kilde: Equinor,18 installasjoner på norsk sokkel, 2022) 

Konsekvenser for økt utvinning

For et felt med energiproduksjon basert på gassturbiner, vil miljøkostnader kunne påvirke valg av utvinningsstrategi både for felt i produksjon og i framtidige prosjekter. Det skyldes at en rekke av tiltakene som bidrar til å opprettholde produksjonen på feltene krever energi. Høye CO2-kostnader bidrar dermed til å redusere lønnsomheten knyttet til slike utvinningstiltak. 

Et eksempel er trykkstøtte. Injeksjon av gass eller vann brukes i de fleste oljereservoarer for å øke utvinningen. Et nytt prosjekt kan kreve betydelige investeringer blant annet til boring av brønner for dette formålet. I driftsfasen er kostnadene i stor grad knyttet til energibruken. Redusert injeksjon av vann i reservoaret på et felt i drift vil redusere energiforbruket, men kan også medføre redusert produksjon på kort eller lang sikt. 

Et annet eksempel er lavtrykksproduksjon. Synkende reservoartrykk reduserer produksjonen av olje og gass over tid. Ved å senke brønnhodetrykket eller separatortrykket på innretningen kan produksjonen opprettholdes og høyere utvinningsgrad sikres. Etter hvert som feltene på norsk sokkel eldes, blir dette aktuelt på stadig flere felt. Lavtrykksproduksjon krever mer energi fordi gassen som går til injeksjon eller eksport må komprimeres fra et lavere trykk.

Hvor mye høye CO2-kostnader vil redusere utvinningstiltak er vanskelig å anslå. Investeringskostnader og størrelsen på utvinnbare ressurser vil normalt ha større betydning for lønnsomheten enn kostnader knyttet til drift.

Innfasing av tredjepartsfelt

Mange felt på norsk sokkel fungerer som vertsfelt for tredjepartsfelt. Det betyr at mindre funn i nærheten kan kobles til eksisterende infrastruktur på vertsfeltet. Det bidrar til forlenget produksjon og levetid for vertsfeltet. Dette er viktig for å maksimere ressursutnyttelsen og verdiskapingen både i området og på norsk sokkel som helhet. Eksisterende funnportefølje består i stor grad av funn som forventes utbygd med havbunnsløsning.

Innfasing av tredjepartsvolum kan bety at totalt energiforbruk på vertsfeltet øker, enten som følge av økt kraftforbruk til produksjon av olje og gass fra tredjepartsfelt eller at produksjonen forlenges i tid. Høye CO2-kostnader bidrar til å gjøre felt uten kraft fra land til mindre attraktive vertsfelt.

Motsatt kan det på felt med kraft fra land-prosjekter under planlegging eller utbygging medføre økte kostnader for rettighetshavere som vurderer tilknytning av funn dersom de må være med og dekke kostnadene. Tilknytning av funn kan og bli forskjøvet fordi det ikke er kapasitet til å utføre modifikasjonsarbeid offshore samtidig med omlegging til kraft fra land. 

Den viktigste effekten for innfasing av tredjepartsfelt ser ut til være at selskapene tar hensyn til at det på sikt kan bli en forutsetning for videre drift at feltet/innretningene har lave utslipp. Felt som ikke har lave utslipp, kan dermed bli mindre aktuelle som vertsinnretninger for nye havbunnsfelt. En konsekvens av dette kan bli at dyrere og elektrifiserte tilknytningsalternativer velges. Det kan også føre til en kø av prosjekter til samme vertsinnretning slik at felt igangsettes seinere, at felt uten kraft fra land stenges ned tidligere og/eller at leting i nærområdet avtar. 

Figur 6 viser kontantstrømmen for alle ressursene tilknyttet en vertsinnretning. Ved at flere felt deler kostnaden for bruk av eksisterende vertsinnretning økes samlet verdi.

Figur 6: Anslag på framtidig kontantstrøm for vertsfelt og tredjepartsfelt (eksempelfelt). Med tredjepartsfelt og funn tilknyttet vertsfeltet er nedstengingstidspunkt i dette eksemplet 2037. Ved at flere felt deler kostnaden for bruk av eksisterende vertsinnretning økes samlet verdi og bidrar til forlenget levetid.  

Feltene kan få kortere levetid

Et felt har normalt få års platåproduksjon og en relativt lang periode med haleproduksjon. Driftskostnadene kan være forholdsvis stabile. Det gir gradvis økte kostnader per produsert enhet og fall i kontantstrømmen, se figur 7. Økende miljøkostnader reduserer positiv kontantstrøm ytterligere og kan bidra til at nedstengningstidspunkt framskyndes. 

For å motvirke denne effekten, vil rettighetshaverne vurdere å redusere energibruk og antall turbiner i normal drift. I hvilken grad energibruk kan reduseres og hvordan det eventuelt påvirker utvinningen på kortere og lengre sikt, vil variere. Beregninger indikerer at det skal en relativt stor økning i CO2-kostnad til før det medfører en vesentlig nedkorting av produksjonsperioden.

Et alternativ til nedstenging av hele aktiviteten på et felt kan være konsolidering i form av nedstenging av deler av infrastrukturen på feltet.

Figur 7: Utvikling i kostnad per produsert enhet (eksempelfelt). 

Konsekvenser for leteaktiviteten

Det er forventet at flertallet av framtidige utbygginger av nye funn består av havbunnsløsninger tilknyttet nærliggende infrastruktur.

Dersom eksisterende felt og infrastruktur legges ned, eller kapasitet reduseres som følge av konsolidering, blir det dyrere og mer komplisert å utvikle disse funnene. Det gjelder særlig om det ikke er alternativ infrastruktur i nærheten. Dette kan føre til lavere leteaktivitet fordi det svekker lønnsomheten.