Sammendrag
Kraft fra land som erstatning for gassturbiner har vært det viktigste tiltaket for å redusere utslippene av klimagasser offshore. De mest lønnsomme prosjektene er tatt først. Det betyr at kraft fra land til øvrige felt er mer krevende å få lønnsomt.
Kraft fra land som erstatning for gassturbiner har vært det viktigste tiltaket for å redusere utslippene av klimagasser offshore. Denne rapporten bygger videre på rapporten «Kraft fra land til norsk sokkel» fra 2020.
I perioden 2020-2025 har antall felt som har eller har vedtatt å ta i bruk kraft fra land økt. Omlegging til kraft fra land er godkjent på Sleipner, Njord, Draugen, Oseberg feltsenter, Oseberg Sør, Troll B og C samt landanlegget Hammerfest LNG. I tillegg er det besluttet å bygge ut feltene i Yggdrasil-området med kraft fra land.
Antall felt som drives helt eller delvis med kraft fra land var 16 i 2020. Når prosjektene som er under utbygging kommer i drift, vil antallet øke til 39. Dette inkluderer også mindre felt tilknyttet vertsinnretninger som drives med kraft fra land.
Omlegging til kraft fra land har bidratt til en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser. Fra 2019 til 2024 er utslippene fra norsk sokkel redusert med 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Siden 2015 er reduksjonen på 4,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller 27 prosent. Når alle prosjektene som er under utbygging blir satt i drift, forventes ytterligere utslippsreduksjoner.
Økte CO2-kostnader
De viktigste virkemidlene for å redusere utslippene fra petroleumssektoren er økonomiske; kvoteplikt og CO2-avgift. Økningen i antall kraft fra land-prosjekter skyldes blant annet at økte CO2-kostnader har ført til at flere prosjekter blir lønnsomme.
Siden 2020 har CO2-kostnaden økt fra om lag 860 til 1860 kroner per tonn i 2025. Dette innebærer at miljøkostnaden nå er en betydelig andel av driftskostnadene for felt som drives med gassturbiner.
I årene framover er det forventet at CO2-kostnaden stiger ytterligere.
Flere prosjekter er stanset
De prosjektene som de siste årene har vært i planleggingsfasen for omlegging til drift med kraft fra land er mindre lønnsomme og mer krevende å gjennomføre enn besluttede prosjekter. Flere prosjekter er som følge av dette lagt bort.
På feltene Balder og Grane i Nordsjøen pågår det fortsatt studier. Tidspunkt for eventuell investeringsbeslutning er planlagt i løpet av 2026. Sokkeldirektoratet kjenner ikke til at det kommer nye kraft fra land-prosjekter på felt i drift etter det.
Selskapene har også vurdert alternative løsninger for å redusere utslipp fra gassturbiner offshore. Disse alternativene er av selskapene vurdert til å ha høyere kostnader, lavere utslippsreduksjoner og/eller er mer teknisk krevende å få gjennomført.
Ressursmessige konsekvenser for felt uten kraft fra land
Det er forventet at flere plattformer skal fortsette driften med gassturbiner. Disse plattformene vil derfor ha store utslipp og tilhørende kostnad for utslipp av klimagasser.
Høye CO2-kostnader kan få ressursmessige konsekvenser fordi det kan påvirke framtidig bruk av felt som vertsinnretning, framskynde tidspunktet for nedstenging, påvirke leting og redusere lønnsomheten av utvinningstiltak som innebærer økt eller opprettholdt bruk av energi.