Under planlegging
Kraft fra land-prosjekter i planleggingsfasen
Prosjektene under planlegging for omlegging til kraft fra land de siste årene er mindre lønnsomme og mer krevende å gjennomføre enn besluttede prosjekter. Flere er derfor lagt bort. Det er bare ett prosjekt igjen under planlegging.
I dette kapittelet:
- Store modifikasjoner ved omlegging til kraft fra land
- Krevende å få til lønnsomhet
- Flere prosjekter er skrinlagt
I oktober 2025 er det bare ett prosjekt som planlegges for omlegging til kraft fra land, nemlig områdeløsningen på Balder og Grane. Prosjektet omfatter omlegging til delvis drift med kraft fra land kombinert med forsert gassproduksjon for Granefeltet.
Beslutning om konkretisering for dette prosjektet ble tatt i første halvdel av 2024. Siden har rettighetshaverne arbeidet med mer detaljerte studier for å avklare det beste konseptet. Konseptvalg planlegges seint høsten 2025 og en eventuell investeringsbeslutning i slutten av 2026.
I henhold til mandatet skal rapporten omfatte eventuelle nye kraft fra land-prosjekter som ble innrapportert høsten 2024 og der det ikke allerede er tatt beslutning om konkretisering. Det er ingen slike nye prosjekter.
Det har vært flere prosjekter i planleggingsfasen de siste årene. Prosjekter som er studert har vist seg å være mer komplekse og ha lavere lønnsomhet enn tidligere kraft fra land-prosjekter. Med unntak av prosjektet på Balder/Grane er disse prosjektene lagt bort. Videre i dette kapitlet går vi nærmere inn på utviklingen i disse prosjektene.
Store modifikasjoner ved omlegging til kraft fra land
En eksisterende innretning må bygges om for å kunne få kraft fra land. Ombygging av eksisterende innretninger koster vanligvis mye mer enn å tilrettelegge et nytt felt med kraft fra land.
Kostnadene og arbeidet med ombygging er blant annet avhengig av hvor mye utstyr på innretningene som skal byttes ut. Det enkleste er å erstatte gassturbiner som leverer elektrisk kraft til innretningene. Det er mer komplisert og dyrere å bytte ut gassturbiner som driver direktedrevent utstyr som gasskompressorer. Mange felt er av den grunn bare delvis elektrifisert. Også avstanden til land har betydning for kostnadsnivået.
Omlegging til kraft fra land på produserende felt må utføres mens anlegget er i drift. Det er ofte begrenset med sengeplasser og plass og vektkapasitet til utstyr. Dersom arbeidet krever midlertidig produksjonsstans eller innleie av flotell for å øke antall sengeplasser, øker kostnadene. For flere detaljer om teknologi for kraft fra land, se kapittel 3 i 2020-rapporten.
Krevende å få til lønnsomhet
De mest lønnsomme kraft fra land-prosjektene er allerede besluttet. Etter hvert som CO2-kostnaden har økt, har selskapene evaluert og besluttet flere kraft fra land-prosjekter.
I de siste tiltakene som er vedtatt (Melkøya og Njord/Draugen), lå operatørens tiltakskostnadsanslag på i underkant av 2000 kroner per tonn CO2 (2025-kroner). Stortingets beslutning om å øke CO2-kostnaden fram mot 2030 bidro til at disse prosjektene ble besluttet. Les mer om CO2-avgift og lønnsomhet av kraft fra land-prosjekter i kapittel 3.
Felles for de prosjektene som har vært i planleggingsfasen i de siste årene er at de har hatt et høyere kostnadsnivå enn prosjekter som er besluttet.
Anslag på tiltakskostnader ved BOK er usikre. Etter hvert som et prosjekt modnes og går gjennom de ulike prosjektmilepælene BOK, BOV og PUD, blir estimatene mer presise. Mer detaljerte studier og analyser gir bedre grunnlag for kostnadsberegningene. Erfaringer tilsier at det er vanligere at kostnadsestimatene øker fra BOK til PUD enn det motsatte.
Flere av kraft fra land-prosjektene som har blitt studert har økt kostnadsestimatene siden BOK. Dette skyldes bedre forståelse for arbeidsomfanget. I tillegg har det de siste årene vært en generell kostnadsøkning som har påvirket kostnadsestimatene ytterligere.
Flere prosjekter er skrinlagt
De seinere årene er flere planer for omlegging til kraft fra land endret. Av tekniske og økonomiske årsaker har rettighetshaverne stanset prosjekter eller redusert omfanget av dem.
I 2024 ble arbeidet med å fullelektrifisere Troll B og ytterligere elektrifisering av Oseberg Feltsenter stanset. Samme år ble områdeløsningen på Tampen, som til da bestod av feltene Visund, Snorre og Gullfaks, skalert ned i omfang og kraftbehov. Elektrifiseringen av Visund ble stanset.
I prosjekter innrapportert høsten 2024 har det også skjedd endringer. I første halvår 2025 vedtok rettighetshaverne å stanse arbeidet med å knytte Skarv til en områdeløsning på Haltenbanken som til da bestod av feltene Skarv, Kristin, Åsgard og Heidrun. Prosjektet ble vurdert som ulønnsomt. Rettighetshaverne på Ekofiskområdet har av samme årsak stanset arbeidet med å knytte seg til vindparken som planlegges av Ventyr i Sørlige Nordsjø II.
På Tampen ble det besluttet å legge bort prosjektet som omfattet delelektrifisering av Gullfaks. I tillegg ble prosjektet på Snorre skalert ned. Tidsplanene på de gjenværende prosjektene på Haltenbanken, Tampen og Balder/Grane ble dessuten forskjøvet.
I oktober 2025 informerte Equinor i et brev til Energidepartementet at de anbefalte å stanse videre arbeid med elektrifisering av Haltenbanken og Tampen. Begrunnelsen var at tiltakskostnaden var blitt for høy.
Av prosjektene som er meldt inn til Sokkeldirektoratet i forbindelse med RNB-innrapporteringen høsten 2024 gjenstår dermed kun ett prosjekt som fortsatt er i planleggingsfasen; nemlig kraft fra land til Balder/Grane.
Balder/Grane-prosjektet omfatter omlegging til delvis drift med kraft fra land kombinert med forsert gassproduksjon for Granefeltet. Prosjektet skal benytte felles infrastruktur med en transformatorstasjon på Haugalandet/Gismarvik, strømkabel til ny plattform på Granefeltet og kraftkabler videre til Jotun og Ringhorne på Balderfeltet. Utslippene kan reduseres med om lag 380 000 tonn CO2 per år. Eventuell investeringsbeslutning planlegges i slutten av 2026. Panlagt oppstart er 2032.