Utslipp til luft
Utslipp til luft fra petroleumssektoren
Klimagassutslippene fra petroleumssektoren utgjør om lag en firedel av Norges totale utslipp. Kraft fra land har vært det viktigste tiltaket for å redusere utslippene. Økningen i antall kraft fra land-prosjekter som er besluttet siden 2020 skyldes blant annet økte CO2-kostnader.
I dette kapittelet:
Klimagassutslippene fra petroleumssektoren var 10,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter (se faktaboks om ulike typer utslipp) i 2024. Dette inkluderer utslipp fra faste og flyttbare innretninger på norsk sokkel og prosesseringsanlegg på land, det vil si Kårstø, Kollsnes, Nyhamna, Melkøya, Stureterminalen og oljeterminalen på Mongstad.
Av dette utgjorde utslipp av CO2 10,6 millioner tonn. Metanutslippene var på 10 871 tonn eller 0,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene fra petroleumssektoren utgjør om lag en firedel av de totale norske klimagassutslippene. Sektoren er også en betydelig kilde til utslipp av NOX og NMVOC.
Ulike typer utslipp fra petroleumssektoren
Utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten består av mer enn klimagassen CO2.
Her er en kort oversikt over andre utslippskomponenter enn CO2 samt en forklaring på begrepet CO2-ekvivalenter.
Nitrogenoksider (NOx): En fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2 som er gasser med forsurende effekt på miljøet.
Svoveloksider (SOx): En fellesbetegnelse for svoveldioksid (SO2), og svoveltrioksid (SO3).
Metan (CH4): I et 100-årsperspektiv har metan (CH4) en klimaeffekt som er cirka 28. ganger så stor som klimaeffekten av CO2.
NMVOC (non-methane volatile organic compounds): En betegnelse på flyktige organiske forbindelser med unntak av metan.
Svart karbon: Svart karbon er små partikler som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossilt brensel og har en sterk oppvarmende effekt.
CO2-ekvivalenter: Den samlede oppvarmingseffekt fra CO2 og metan summeres som CO2-ekvivalenter i Sokkeldirektoratets utslippsprognoser.
Metan og NMVOC har også en indirekte effekt ved at de over tid oksideres til CO2 og får en tilleggsvirkning tilsvarende rene CO2-utslipp. Denne effekten er med i Miljødirektoratets utslippsprognoser.
Figur 1 (under) viser årlige utslipp fra 2005 til 2024, og en prognose fram til 2029. De årlige utslippene av CO2 og CH4 har gått ned med 4,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 2015 til tross for at produksjonen har vært relativt stabil. Det skyldes i hovedsak at flere innretninger helt eller delvis er driftet med kraft fra land. I årene framover er det ventet at utslippene reduseres ytterligere. Det skjer selv om utslippene øker noe på kort sikt.
Figur 1: Utvikling i klimagassutslipp 2005-2024 og prognose til 2029.
Utslippskilder
Energiproduksjon på innretninger offshore og landanlegg er hovedkildene til utslipp til luft i petroleumssektoren.
En petroleumsinnretning trenger kraft til tre hovedbruksområder: produksjon av elektrisitet, drift av utstyr og varmeproduksjon. Kraften genereres ved forbrenning av gass i gassturbiner.
Gassturbiner er den største utslippskilden til CO2 fra norsk sokkel, se figur 2. Bruk av diesel i motorer benyttes hovedsakelig på flyttbare innretninger, det vil si til boring av brønner. I tillegg kommer utslipp fra sikkerhetsfakling av naturgass.
De største kildene til metanutslipp er planlagte eller uplanlagte direkte utslipp av naturgass til luft, utslipp knyttet til uforbrent naturgass i fakkel og turbiner og utslipp ved lagring og lasting av råolje.
Figur 2 Fordeling av klimagassutslipp (CO2) på utslippskilder.
Tiltak for å redusere utslipp
Kraft fra land er det viktigste tiltaket for å redusere utslippene fra petroleumssektoren. Ved å erstatte kraften produsert i gassturbiner helt eller delvis med kraft fra land, kan utslippene fra den største utslippskilden offshore reduseres.
Det pågår også arbeid med andre tiltak for å redusere utslippene. Her vurderer næringen energieffektivisering og redusert fakling som viktigst.
Energieffektivisering
Energieffektivisering omfatter ulike tiltak som bidrar til redusert energibehovet og dermed redusert bruk av brenngass i gassturbiner. Det finnes mange muligheter for energieffektivisering, og tiltakene varierer i omfang, kompleksitet, effekt og kostnader. Dersom energiforbruket reduseres slik at driften kan opprettholdes med færre gassturbiner, kan forholdsvis mye energi spares.
Havvind
Istedenfor kraft fra land er det mulig å redusere utslippene med kraft fra lokalt installert havvind uten tilknytning til kraftnettet. Utslippsreduksjonene blir ikke like store som for kraft fra land, og tiltakskostnaden øker. Innretningene behøver kontinuerlig tilførsel av energi og trenger da supplement av kraft fra gassturbiner når det ikke blåser nok.
Gullfaks og Snorre er de eneste feltene som forsynes med kraft fra havvind, noe de får fra vindparken Hywind Tampen. Utbyggingen av Hywind Tampen skjedde med støtte fra Enova og NOx-fondet. Det er estimert at vindparken kommer til å forsyne feltene med om lag 35 prosent av det årlige elektriske kraftbehovet. Tilsvarende tiltak har vært vurdert på Brage og Ekofisk, men er av økonomiske årsaker lagt vekk.
På sikt kan installasjoner muligens knyttes til havvindparker som er knyttet opp mot kraftnettet på land. Slike vindparker kan forsyne innretningene med kraft i større deler av året sammenlignet med kraft fra lokal havvind som bare har noen få turbiner. Likevel er det nødvendig med kraftoverføring fra land eller fortsatt bruk av gassturbiner i perioder med for lite vindkraft.
Det er per i dag ingen slike havvindparker i drift på sokkelen. Rettighetshaverne på Ekofisk har vurdert tilknytning til vindparken som er under planlegging i Sørlige Nordsjø II, men valgte i 2025 å stanse studiene på grunn av for høye kostnader.
Karbonfangst og -lagring
Utstyr for fangst og lagring av CO2 fra turbineksosen (CCS) er krevende å få installert på eksisterende innretninger. Slikt utstyr krever normalt mer plass og vektkapasitet enn det som er tilgjengelig på innretningene. Denne teknologien er derfor mer aktuell ved utbygging av nye innretninger. Utbygging av egne gasskraftverk med CCS, som forsyner eksisterende innretninger med strøm, er av rettighetshaverne vurdert som betydelig dyrere enn å hente strøm fra landnettet. Derfor har de valgt å ikke gå videre med dette alternativet.
Alternative drivstoff
Bruk av alternative brensler som biodrivstoff, hydrogen eller ammoniakk kan bli mulig på lengre sikt. Tilgang til og pris på brennstoff er utfordrende. Det er usikkerhet knyttet til forbrenning i eksisterende turbiner og hvilke ombygginger som trengs. Forbedringer i teknologiske løsninger og reduserte kostnader er nødvendig før slike tiltak eventuelt kan tas i bruk. Innføring av alternative drivstoff kan medføre andre typer risikoer som må håndteres.
Virkemidler for å redusere utslipp
De viktigste virkemidlene for å oppnå reduksjoner i klimagassutslipp fra petroleumssektoren er økonomiske: avgifter og deltagelse i EUs kvotesystem.
Selskapene må også ha tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensingsloven og faklingstillatelse etter petroleumsloven.
Gjennom kvoteplikt og avgifter må virksomhetene enten redusere utslippene sine eller betale for dem. Utslippskostnadene har økt over tid. I 2020 var nivået rundt 860 2025-kroner/tonn, og i dag er den om lag 1860 kroner/tonn.
Stortinget har besluttet en gradvis opptrapping av CO2-avgiften slik at samlet kvotekostnad i 2030 skal utgjøre 2000 2020-kroner per tonn (tilsvarende om lag 2400 2025-kroner). Det betyr en betydelig økning i CO2-kostnaden også framover, noe selskapene legger til grunn i sine økonomiske forutsetninger. Avgiften vedtas årlig i forbindelse med Statsbudsjettet.
Se Meld. St. 1 (2024-2025) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021-2022).
Kvoteplikt og CO2-avgift
Kvoteplikt
I 2024 var 95 prosent av utslippene i petroleumssektoren omfattet av EUs kvotesystem. Det innebærer en plikt til å kjøpe kvoter for å slippe ut CO2. Kvoteprisen bestemmes i kvotemarkedet. I 2024 var CO2-prisen i EUs kvotesystem i snitt 66,60 euro eller om lag 775 kroner per tonn CO2. I starten av oktober 2025 var den rundt 78 euro/tonn, eller om lag 920 kroner/tonn (kurs 11,8).
CO2-avgift
I 2024 var nær 86 prosent av utslippene i petroleumssektoren avgiftsbelagt. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på sokkelen fastsetter at selskapene må svare CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel på sokkelen, inklusive Melkøya landanlegg. Det er også avgift for direkte utslipp av naturgass samt for CO2 utskilt fra petroleum og sluppet ut til luft. CO2-avgiften for 2025 ved forbrenning av gass er 2,21 kroner/Sm3. Omregnet i kroner per tonn utslipp utgjør dette 944 kroner.
Les mer om kvoteplikt og CO2-avgift.
Økningen i utslippskostnad per tonn har ført til en økende miljøkostnad på feltene over tid. Høyere miljøkostnader utgjør en betydelig andel av de løpende kostnadene for felt der energiproduksjonen drives med gassturbiner. Figur 3 (under) viser utvikling i miljøkostnader fra 2010 til 2023 for felt der hele energiforbruket har vært dekket av gassturbiner. For disse feltene utgjorde miljøkostnadene i 2023 nær 24 prosent av driftskostnadene.
Figur 3 Utvikling i miljøkostnad og andel miljøkostnader i prosent av driftskostnader for felt der hele energiforbruket er dekket av turbindrift. Miljøkostnaden er her den samlede kostnaden for utslipp av CO2 (avgift og kvoteplikt) og NOx-avgift. Sistnevnte utgjør om lag 3 prosent.
Store investeringer medfører at et prosjekt for omlegging av energiforsyningen til kraft fra land trenger en lang driftsperiode for å være lønnsom. Prosjektet som nå er i planleggingsfasen, vil i tråd med dagens planer kunne være i drift i 2032, se kapittel 5.
Det er selskapenes forventninger til utslippskostnaden etter 2030 som inngår i en lønnsomhetsvurdering av prosjektene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i utslippskostnaden langt fram i tid, og selskapene vil ha ulike vurderinger om størrelsen på denne.
Lønnsomheten til kraft fra land-prosjekt
Lønnsomheten til et kraft fra land-prosjekt påvirkes av en rekke tekniske og økonomiske faktorer. Her omtales de viktigste økonomiske elementene.
Omlegging av energiproduksjonen på et felt fra bruk av gassturbiner til kraft fra land kan innebære betydelige investeringer. Investeringene kan variere fra innretning til innretning, avhengig av kostnadene for å tilknytte seg landnettet, avstanden og mengden kraft som skal overføres offshore og grad av ombygging og utstyr som skal installeres på innretningen. Les mer i kapittel 3 i Kraft fra land-rapporten i 2020.
En annen stor kostnad er knyttet til kraftkjøp. Dette inkluderer nettleie.
Gassen, som i utgangspunktet benyttes som energi til turbinene, kan selges i gassmarkedet gitt at det er kapasitet til å eksportere gassen. Dette gir store inntekter.
Kraft fra land fører til reduserte kostnader knyttet til utslipp av klimagasser: både CO2-avgift og kostnader knyttet til kjøp av klimakvoter. Størrelsen på framtidige utslippskostnader per tonn er en sentral forutsetning. I tillegg kommer sparte kostnader knyttet til vedlikehold av gassturbinene fratrukket kostnader knyttet til vedlikehold av ny kraftinfrastruktur.
Dersom produksjonen på en innretning må stenges ned i forbindelse med ombyggingen fører det til utsatte inntekter, noe som også må hensyntas i lønnsomhetsberegningene.
Figur 4 Skisse – kontantstrøm fra et kraft fra land-prosjekt
Størrelsen på samlet kontantstrøm for et kraft fra land-prosjekt vil også avhenge av lengden på driftsfasen med kraft fra land: Dess lengre driftsfase, dess høyere samlet kontantstrøm.
For å vurdere lønnsomheten til et slikt prosjekt, vil samlet nåverdi være et sentralt vurderingskriterium. I tillegg kommer tiltakskostnad, se egen faktaboks.
I tillegg til lønnsomhetsanslag, vil vurdering av risiko være sentralt i forbindelse med en utbyggingsbeslutning. Det vil typisk være endringer i størrelsen på investeringene som har størst effekt på nåverdien. Erfaringsmessig er det også investeringer knyttet til ombygging av innretningene som har vist seg vanskeligst å anslå.
Det er også andre effekter av kraft fra land som bør inkluderes i en samlet vurdering. I 2020-rapporten omtales en studie av Havindustritilsynet som viser at å legge om til drift med kraft fra land i sum er positivt for helse, miljø og sikkerhet. Det er også erfaringer som viser at driftsregulariteten vanligvis er høyere på felt med kraft fra land.
Kraft fra land-prosjekt vil normalt være omfattende prosjekter som bare vil lønne seg dersom det er forventet lang driftstid. Selskapenes strategiske vurderinger og antagelser om eventuelle framtidige endringer i rammevilkår vil også være sentrale i forbindelse med en utbyggingsbeslutning.
Tiltakskostnad
Sokkeldirektoratet definerer tiltakskostnaden som den CO2-kostnaden per tonn som gir nåverdi lik null med 7 prosent kalkulasjonsrente. Slik definert angir tiltakskostnaden det minimumsnivå CO2-kostnaden per tonn CO2 må ha for at prosjektet er lønnsomt. Ligger forventet fremtidig CO2-kostnad per tonn over tiltakskostnaden, vil et CO2-reduksjonsprosjekt være lønnsomt. I denne beregningen diskonteres både kontantstrøm og reduksjon i CO2-utslipp (som reflekterer inntekt i form av reduserte CO2-kostnader).
Det finnes også en annen måte å beregne tiltakskostnad på. Se vedlegg C og D i 2020-rapporten for detaljer om begge metodene.