Sammendrag
«Det er inspirerende å se at det er mulig å ha letesuksess på en så moden sokkel», sier Torgeir Stordal, direktør i Sokkeldirektoratet.
Fjoråret var det nest beste leteåret på ti år – bare overgått av 2021. Det er gjort mange og noen betydelige funn. Flere av funnene er resultat av at ny og avansert teknologi er tatt i bruk. Blant annet er det boret brønnbaner på over ti kilometer.
Oppsummerer året på sokkelen
Rapporten «Sokkelåret 2025» er en oppsummering av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel i året som er gått: Resultater av leting og produksjon samt investerings- og produksjonsprognoser for de neste fem årene.
Både produksjon og investeringer lå på et meget høyt nivå i 2025. Oljeproduksjonen (106 millioner standard kubikkmeter) er den høyeste siden 2009. Produksjonen fra norsk sokkel har omtrent lik fordeling mellom olje og gass. Til sammen ble det solgt om lag 120 milliarder standard kubikkmeter gass. Det er en liten nedgang fra rekordåret i 2024.
«Vi forventer at gassproduksjonen holdes på dette nivået de neste tre-fire årene. Norsk gass står for omtrent 30 prosent av EUs gassforbruk, og Norge er den største leverandøren til Europa etter bortfall av russisk gass», sier Stordal.
Trenger leting og investeringer
For 2026 forventer Sokkeldirektoratet investeringer for 256 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 6,5 prosent fra i fjor. Videre fram mot 2030 forventer vi at investeringsnivået gradvis avtar, noe som skyldes at utbyggingsprosjekter er i ferd med å ferdigstilles. Det skjer uten tilsvarende oppstart av nye prosjekter.
Mot slutten av 2020-tallet forventer direktoratet at totalproduksjonen faller. Dersom det ventede fallet skal bremses, må det i løpet av kort tid tas flere beslutninger om nye feltutbygginger. Det blir også viktig å opprettholde en høy leteaktivitet. Manglende investeringer vil føre til betydelig nedbygging av petroleumsindustrien.
Interessen for sikker lagring av CO2 på norsk sokkel er stor. I 2025 kom verdens første fullskala verdikjede for karbonfangst og -lagring godt i gang. Sokkeldirektoratet gjennomførte også kartlegging av mineralressurser og miljøforholdene i aktuelle områder.
Produksjon, felt i drift og investeringer
Les om:
- Oljeproduksjonen opp, gass litt ned
- Høyt investeringsnivå, men forventer fall
- Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO)
- Prosjekter og utbygginger
- Produksjonsoppstart og videreføring
- Utslipp og kraft fra land
Oljeproduksjonen opp, gass litt ned
Oljeproduksjonen var i 2025 på om lag 106 millioner standard kubikkmeter (Sm3). Det er den høyeste produksjonen siden 2009.
Av dette står Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen for nærmere 40 prosent, og feltet har produsert på platå de siste tre årene. Feltet vil fortsatt utgjøre en stor andel av oljeproduksjonen de neste årene selv om det gradvis går av platå.
Johan Castberg-feltet i Barentshavet startet å produsere i mars og har etter hvert bidratt til økt oljeproduksjon på sokkelen. Feltet nådde platåproduksjon i sommer. Direktoratet forventer at platåproduksjonen holdes i flere år før den går naturlig ned.
Produksjonen fra norsk sokkel har omtrent lik fordeling mellom olje og gass. Til sammen ble det solgt om lag 120 milliarder Sm3 gass. Dette er en liten nedgang sammenlignet med rekordåret 2024. Vi forventer at gassproduksjonen holdes på dette nivået de neste tre-fire årene.
Norsk gass står for omtrent 30 prosent av EUs gassforbruk, og Norge er den største leverandøren til Europa etter bortfall av russisk gass.
Trollfeltet i Nordsjøen bidrar med omtrent en tredel av total gassproduksjon, og det vil være situasjonen også de neste årene.
Totalt (olje, gass, NGL og kondensat) ble det produsert 238 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) på sokkelen. Produksjonen er ventet å ligge på et stabilt høyt nivå de neste årene før den gradvis går nedover mot slutten av 2020-tallet.
I 2025 var det 97 felt i drift på norsk sokkel. Feltene Halten Øst og Verdande i Norskehavet samt Johan Castberg i Barentshavet ble satt i drift, og ingen felt ble stengt ned i løpet av fjoråret. I årene som kommer forventer Sokkeldirektoratet at en rekke nye felt kommer i drift.
En viktig grunn til at produksjonen fortsatt er såpass høy er at feltene produserer lenger enn opprinnelig planlagt. Ny og bedre teknologi gjør at vi forstår undergrunnen stadig bedre. Det har gjort næringen i stand til å videreutvikle feltene. Nye utviklingsprosjekt, flere produksjonsbrønner og leting i nærområdet har bidratt til å forlenge levetiden på de fleste feltene.
I tillegg blir enkelte nedstengte felt vurdert for gjenåpning. De planlegges med en enklere utbyggingsløsning tilknyttet eksisterende og nærliggende infrastruktur. Et eksempel er de nedstengte feltene Albuskjell, Vest Ekofisk og Tommeliten Gamma i Ekofisk-området. Disse blir planlagt bygd ut med en havbunnsløsning tilknyttet Ekofisk-komplekset.
Figuren under viser en rekke felt som produserer mellom 10 og 30 år lenger enn opprinnelig planlagt. Flere av disse feltene vil fortsette å produsere etter 2030, enkelte til etter 2040. Dette vil gi et betydelig bidrag til produksjonen og verdiskapingen på sokkelen.
Sokkeldirektoratet publiserer foreløpige produksjonstall hver måned.
Høyt investeringsnivå, men forventer fall
For 2026 venter Sokkeldirektoratet investeringer på norsk sokkel for 256 milliarder kroner. Dette er en reduksjon på 6,5 prosent fra året før. Fram mot 2030 forventer direktoratet at investeringsnivået gradvis avtar.
Stor aktivitet og knapp kapasitet i deler av leverandørindustrien, antatt forlenget levetid på flere produksjonsinnretninger og kostnadsvekst har medført høyere kostnads- og investeringsanslag. Det gjelder spesielt for årene 2026–2029 sammenlignet med det som ble presentert ved begynnelsen av 2025. Flere utvinningsbrønner og høyere borekostnader per utvinningsbrønn bidrar også til et høyere investeringsnivå. Investeringsanslaget for enkelte pågående utbygginger har også økt (Prop. 1 S, 2025 –2026).
Hovedårsaken til fallende investeringer framover er at pågående utbyggingsprosjekter gradvis ferdigstilles og settes i produksjon. Det skjer uten at direktoratet forventer at nye prosjekter igangsettes med et tilsvarende omfang.
Noen tidligere planlagte prosjekter, som skulle redusere klimagassutslippene ved omlegging til drift med kraft fra land, er stanset på grunn av krevende lønnsomhet. Dette var investeringstunge prosjekter som i tidligere prognoser utgjorde en betydelig del av investerings- og aktivitetsnivået fram mot 2030.
Selv om aktiviteten i industrien er stor i 2025, er det nødvendig med nye investeringer for å opprettholde produksjonen framover.
Vi forventer at leteaktiviteten og letekostnadene i 2026 blir litt lavere enn i 2025.
Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)
I januar 2025 fikk 20 selskaper tilbud om andeler i totalt 53 utvinningstillatelser i TFO 2024.
Da søknadsfristen for TFO 2025 gikk ut 2. september, hadde myndighetene mottatt søknader fra 20 selskaper. Dette er på nivå med TFO i 2024 og viser at norsk sokkel fremdeles er for leting og langsiktig produksjon. Tildeling av nye utvinningstillatelser i de utlyste områdene forventes tidlig i 2026.
Sokkeldirektoratet har invitert selskapene til å nominere blokker til 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.
Prosjekter og utbygginger
Helhetlige områdeløsninger blir stadige viktigere rundt pågående og framtidige utbygginger på norsk sokkel. Viktige drivere er flere mindre funn, høyere utbyggingskostnader, tekniske vurderinger av installasjoners levetid og framtidige utslippsprofiler.
Plan for utbygging og drift (PUD) for Fram Sør, som ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, ble godkjent i 2025. Investeringene i prosjektet er beregnet til om lag 21 milliarder 2025- kroner.
De kommende årene forventes en rekke nye utbyggingsplaner. De fleste av disse er relativt små funn som bygges ut med bunnrammer eller brønner fra eksisterende bunnrammer og knyttes til eksisterende infrastruktur.
Ved årsslutt var 17 utbyggingsprosjekter eller feltutbygginger med godkjent utbyggingsplan (Prop. 1 S, 2025-2026) i gang på norsk sokkel: Åtte av prosjektene er i Nordsjøen, åtte i Norskehavet og ett i Barentshavet. Disse prosjektene vil bidra til å holde investeringsnivået oppe og bremse det underliggende fallet i produksjonen det neste tiåret. Flere utbyggingsprosjekter vil også bidra til å forlenge levetiden og dermed føre til økt utvinning fra eksisterende felt.
De største funnene som ikke er bygd ut er 7324/8-1 (Wisting) i Barentshavet, 6406/9-1 (Linnorm) i Norskehavet og 35/2-1 (Peon) i Nordsjøen (se kapittelet "Ressurser og utfordringer i funn" i Ressursrapporten 2024). Disse funnene blir alle vurdert for utbygging og kan bidra med betydelige ressurser og verdier de neste tiårene.
Produksjonsoppstart og videreføring
Gjennom samtykkeordningen følger myndighetene opp at rettighetshaverne gjennomfører aktivitetene sine i tråd med regelverk og tidligere vedtak. Samtykket innebærer en kontroll med at forutsetningene i plan for utbygging og drift (PUD), tillatelse til anlegg og drift (PAD) og disponeringsvedtak er oppfylt.
Tabellen under viser samtykke til oppstart og videreføring gitt i 2025.
| Felt/prosjekt | Samtykke til | Oppstart/planlagt oppstart |
|---|---|---|
| Askeladd Vest | Oppstart av innretninger | 19.09.2025 |
| Ormen Lange fase 3 | Oppstart og bruk av innretninger | 26.08.2025 |
| Halten Øst | Oppstart av innretninger | 17.03.2025 |
| Maria fase 2 | Oppstart av nye innretninger | 23.05.2025 |
| Smørbukk Midt | Oppstart | 18.09.2025 |
| Troll B | Oppstart og videreføring av gasseksportløsning | 12.10.2025 |
| Andvare | Oppstart | 29.09.2025 |
| Verdande | Oppstart | 25.11.2025 |
| Åsgard B lavtrykksfase 3 | Oppstart og videreføring | Jan. 2026 |
| Kristin (innretningen) | Videreføring | 23.10.2025 |
Utslipp og kraft fra land
Til tross for relativt stabil produksjon har det siden 2015 vært en nedgang i utslippene av klimagasser på sokkelen. Omlegging til kraft fra land på feltene har vært det viktigste tiltaket.
Siden 2015 er utslippsreduksjonen på 4,1 millioner tonn, det vil si 27 prosent. Det viser rapporten «Kraft fra land 2025» som Sokkeldirektoratet utarbeidet på oppdrag for Energidepartementet i 2025.
Hoved kilden til utslipp fra norsk sokkel er forbrenning av naturgass i gassturbiner. Det er også utslipp fra forbrenning av naturgass og diesel i kjel og motorer, ved sikkerhetsfakling av naturgass, diesel i turbiner, motorer og kjel, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje.
Utslippene forventes å øke noe på kort sikt før de igjen faller når pågående prosjekter for omlegging til kraft fra land kommer i drift. Det pågår omlegging til kraft fra land på Melkøya, feltene Troll og Oseberg i Nordsjøen samt Njord og Draugen i Norskehavet.
De seinere årene har det vært flere planer om omlegging til drift med kraft fra land. Flere av disse har blitt stoppet fordi det er krevende å oppnå lønnsomhet i dem. Det pågår fortsatt arbeid med å utrede kraft fra land til Balder- og Grane-feltene i Nordsjøen.
Se fordeling av utslippskilder fra petroleumssektoren
Figuren baseres på data fra nasjonalbudsjettet for 2026. Kraft fra land-prosjekter som har vært under planlegging og som nå er stanset, var ikke planlagt å komme i drift før etter 2033.
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)
Olje og gass på sokkelen framover
Les om:
- Hva skal til for å realisere ressursene?
- Det har vært et godt leteår
- Ny teknologi for tette reservoarer
Hva skal til for å realisere ressursene?
For den totale produksjonen av olje og gass fram til 2050 utarbeidet Sokkeldirektoratet tre mulighetsbilder i 2024. Disse ble oppdatert og presentert på Sokkelkonferansen i 2025.
Alle de tre mulighetsbildene viser nedgang i produksjonen i årene framover. Dersom fallet skal bremses, må det letes nær infrastruktur og i mindre kjente områder samt investeres mer i felt, funn og infrastruktur. Manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten.
Det er fortsatt store ressurser igjen på norsk sokkel. Men det må letes og jobbes mer for å utvikle funn som allerede er gjort. De fleste funnene bygges ut via eksisterende infrastruktur.
Økt kunnskap, bedre samarbeid mellom aktørene, deling av data og ny teknologi gir grunnlag for nye funn, raskere utbygging og økt utvinning i årene framover. Dette vil kreve fortsatt investeringsvilje- og evne blant rettighetshaverne på norsk sokkel.
I desember publiserte Sokkeldirektoratet rapporten «Et aktørbilde i endring». I denne studien presenteres nye selskapsgrupperinger og utviklingstrekk for aktivitet og ressurstilvekst fordelt på nye selskapsgrupper. Rapporten er første fase i en større studie. Videre arbeid presenteres i en ny ressursrapport som vi planlegger å publisere i 2026.
Det har vært et godt leteår
Dette året har vært det beste leteåret på norsk sokkel på ti år, med unntak av 2021. Det er gjort mange og noen betydelige funn. I volum (oljeekvivalenter) fører disse funnene til at ressurstilveksten har vært bedre enn på flere år. Flere av funnene er resultat av at ny og avansert teknologi er tatt i bruk.
Det ble avsluttet 49 letebrønner. Av disse var 40 undersøkelsesbrønner, og det ble gjort 21 funn. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 67 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter (424 millioner fat o.e.). Dette gir en ressurstilvekst som er høyere enn fjoråret. Det ble funnet over dobbelt så mye væske som gass.
Denne figuren viser funnmengder fra 2016 til 2025.
De tre største funnene i 2025: · Letekampanjen Omega Alfa: oljefunn i fire brønnbaner i området rundt Yggdrasil i Nordsjøen. · Prospektet Lofn/Langemann: to gass/kondensatfunn i Nordsjøen · Prospektet Kjøttkake: olje- og gassfunn i Nordsjøen.
Året har også vært preget av teknologiske milepæler. To svært lange brønnbaner er boret:
Aker BP satte ny rekord i letekampanjen Omega Alfa i Yggdrasil-området. Dette er den lengste letebrønnbanen (24/1-14 C) boret på norsk sokkel. Den er målt til 10,7 kilometer.
OKEA boret letebrønnen Talisker (31/4-A-15 B) på Brage-feltet i Nordsjøen med en målt lengde på 10,2 kilometer. Det er en av de lengste letebrønnene på norsk sokkel.
Disse rekordlange letebrønnene viser hvordan avansert boreteknologi gir økt fleksibilitet i leting og mulighet til å teste flere mål i én brønn.
Figuren viser leteresultater for 2025. (Disse volumene er de som ble meldt i nyhetsmeldinger i løpet av året). *De estimerte ressursene er et samlet volum av fire funn gjort i letekampanjen Omega Alfa. Oppdatering 3.7.2026: Tallet for Tallisker er feil. Riktig er 2,4-5,21 Msm3 o.e. med et gjennomsnitt på 3,9.
Kartet under viser hvor funnene er gjort på sokkelen.
I 2026 forventer Sokkeldirektoratet om lag 40 letebrønner totalt, der 28–32 er i Nordsjøen, 4–6 i Norskehavet og 4–6 i Barentshavet.
Ved utgangen av 2025 var det 91 funn som ennå ikke er besluttet utbygd. Det er enkelte større funn og flere små i alle havområdene på sokkelen. Det er flest funn i Nordsjøen.
Tabellen under viser en oppsummering av funnene som ble gjort i 2025. (Disse volumene er de som ble meldt i nyhetsmeldinger i løpet av året). *De estimerte ressursene er et samlet volum av fire funn gjort i letekampanjen Omega Alfa.
| Havområde | Prospektnavn | Brønnbane | Utvinningstillatelse | Operatør | Innhold | Størrelse, millioner Sm³ o.e. |
| Nordsjøen | Langemann | 15/5-8 A | 1140 | Equinor | Gass og kondensat | 1-8 |
| Nordsjøen | Lofn | 15/5-8 S | 1140 | Equinor | Gass og kondensat | 3,5-10 |
| Nordsjøen | Omega | 25/1-14 | 1249 | Aker BP | Olje | 15,3-21,3* |
| Nordsjøen | Alfa | 25/1-14 A | 1249 | Aker BP | Olje | 15,3-21,3* |
| Nordsjøen | Sigma NE | 25/1-14 C | 1249 | Aker BP | Olje | 15,3-21,3* |
| Nordsjøen | Sigma | 25/1-14 G | 1249 | Aker BP | Olje | 15,3-21,3* |
| Nordsjøen | Talisker | 31/4-A-15 B | 055 | OKEA | Olje | 2,5-5,21 |
| Nordsjøen | Prince Sør | 31/4-A-23 G | 055 | OKEA | Olje | 0,05-0,44 |
| Nordsjøen | Camilla Nord | 35/8-8 S | 248 LS | Harbour Energy | Gass og kondensat | 0,4-0,8 |
| Nordsjøen | Kjøttkake | 35/10-15 S | 1182 | DNO | Olje og gass | 6,1-11,8 |
| Nordsjøen | F-sør | 35/11-31 S | 090 | Equinor | Olje og gass | 0,1-1,1 |
| Norskehavet | Mistral Sør | 6406/6-7 S | 1119 | Equinor | Gass og kondensat | 3-7 |
| Norskehavet | Vidsyn | 6406/11-2 S | 586 | Vår Energi | Gass og kondensat | 4-6,4 |
| Norskehavet | Tyrihans Øst | 6407/1-B-2 H | 1121 | Equinor | Olje og gasskondensat | 0,2-1,3 |
| Norskehavet | Smørbukk Midt | 6506/12-PB-3 H | 094 | Equinor | Olje og gasskondensat | 1-3 |
| Norskehavet | E-prospektet | 6507/5-13 S | 212 | Aker BP | Olje | 0,64-1,43 |
| Barentshavet | Goliat Nord | 7122/7-8 | 229 | Vår Energi | Olje og gass | 0,4-0,8 |
| Barentshavet | Zagato Sør | 7122/8-3 S | 229 | Vår Energi | Olje | 2,4-6,8 |
| Barentshavet | Elgol | 7122/9-2 | 1131 | Vår Energi | Gass | 0,4-3 |
| Barentshavet | Skred | 7220/5-4 | 532 | Equinor | Gass | 0,3-0,5 |
| Barentshavet | Drivis Tubåen | 7220/7-CD-1 H | 532 | Equinor | Olje | 1,5-2,3 |
Ny teknologi for tette reservoarer
Kontinuerlig teknologiutvikling innen olje- og gassnæringen er nødvendig for å bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Derfor skal Sokkeldirektoratet være en pådriver for utvikling av ny teknologi, inkludert digitalisering, i alle deler av verdikjeden.
De siste to årene har vi arbeidet spesielt for å øke utvinningen i tette reservoarer (PDF) på norsk sokkel.
Effektiv produksjon av store volumer olje og gass fra tette reservoarer forutsetter både ny teknologi og kostnadsreduksjoner. Slike løsninger er allerede tatt i bruk i stor skala internasjonalt. For å lykkes med implementeringen på norsk sokkel, er tett samarbeid mellom aktørene avgjørende. Ofte er det også snakk om tidskritiske ressurser, som snarlig må kobles til eksisterende installasjoner for å sikre lønnsom utvinning.
Her er et utvalg teknologi som er relevant for tette reservoarer:
Dynamisk oppsprekking: Metoden går ut på å sprekke opp reservoarbergarten og holde denne sprekken åpen ved å fylle den med sand. Olje og gass kan da lettere strømme inn i brønnen, og produksjonspotensialet øker.
Lavkostnadsboring: Dette er en metode som benytter en kontinuerlig lengde med fleksibelt rør som spoles av en trommel for å bore brønner. Teknologien er effektiv for å senke borekostnaden og kan muliggjøre lønnsomhet i mindre forekomster.
CAJ-teknologi (Controlled Acid Jetting): Teknologi som er utviklet særlig for å øke produktiviteten i lange horisontale brønner der tradisjonelle metoder har begrenset rekkevidde.
De siste fire årene har Sokkeldirektoratet arrangert en egen teknologidag. Den er først og fremst rettet mot rettighetshaverne på norsk sokkel. Hensikten er å dele erfaringer med implementering av ny teknologi i tråd med vår teknologistrategi. Dette er et populært arrangement, og vi planlegger et nytt 4. juni 2026.
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)
Dataforvaltning, digitalisering og samarbeid
Les om:
- Digitaliserte RNB-data gir bedre beslutningsgrunnlag
- Nye dashbord gjør det lettere å hente ut data
- Diskos – vårt nasjonale datalager
- Force – samarbeid i 30 år
Digitaliserte RNB-data gir bedre beslutningsgrunnlag
Sokkeldirektoratet har ansvar for å samle inn, lagre og tilgjengeliggjøre data fra norsk sokkel.
Hvert år er det vår oppgave å hente inn informasjon om prosjekter og ressursvolum, samt prognoser for produksjon, kostnader og miljøutslipp fra operatørene. Vi kvalitetssikrer dataene, foretar egne vurderinger og lager konsistente prognoser for produksjon, kostnader og utslipp. Dette arbeidet er en viktig del av det reviderte nasjonalbudsjettet (RNB) som legges fram i mai.
Sammen med næringen pågår et omfattende arbeid for å få på plass en rapporteringsløsning for RNB-data. Det vil forenkle innsending fra rettighetshaverne og gi mer nøyaktige data. Til årets rapportering er dataene mottatt helt digitalt. Denne løsningen blir enda mer utviklet og tilpasset i 2026.
Dette vil framover sikre mer enhetlig rapportering på tvers av selskapene fordi data som rapporteres til myndighetene også deles mellom rettighetshaverne i utvinningstillatelsene og brukes aktivt i planlegging. Felles standarder og definisjoner øker dataverdien og gir dermed bedre beslutningsgrunnlag.
Nye dashbord gjør det lettere å hente ut data
I løpet av året har Sokkeldirektoratet utarbeidet digitale dashbord som skal gjøre det lettere å hente ut data om norsk sokkel:
Nøkkeltall knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel ble lagt ut på sodir.no før sommeren. Herfra kan du enkelt hente ut interaktive dashbord.
Sokkeldirektoratets dashbord med enkel tilgang til statistikk over letebrønner og teknisk funnrate er gjort tilgjengelig her: Letebrønnstatistikk
I høst ble et dashbord med oversikt over rettighetshavernes petroleumsressurser og -reserver på norsk sokkel lansert.
I tillegg til informasjon om petroleumsnæringen, ble et nytt interaktivt kart om dyphavsdata lansert. Det gir en oversikt over kartlegging og prøvetaking som er utført i dyphavet på norsk sokkel. Åpne kartet Deep Sea Surveys
De nye dashbordene kan bidra til økt åpenhet og bedre forståelse av virksomheten på norsk sokkel. Det er også viktige steg i retning av mer datadrevet forvaltning.
Dataene er også tilgjengelige på direktoratets Faktasider.
Diskos – vårt nasjonale datalager
I 2025 var det 30 år siden Diskos ble etablert. Diskos er et nasjonalt datalager for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk sokkel og et samarbeid mellom myndighetene og industrien.
Denne løsningen har gjort at rettighetshaverne på norsk sokkel får tilgang til data når de trenger dem – i motsetning til at hver rettighetshaver skulle lagret dataene sine hver for seg. Deling av data har gitt norsk sokkel et konkurransefortrinn og vært et viktig bidrag til at ressursene skal skape størst mulig verdier for samfunnet.
Data som industrien rapporterer til Diskos øker stadig. Innrapporterte data har økt med nesten seks petabyte; fra 16 i 2023 til 22 i 2025.
Force – samarbeid i 30 år
Samarbeidsforumet FORCE (Forum for reservoir characterization, reservoir engineering and exploration technology cooperation), der Sokkeldirektoratet har en ledende rolle, har også fylt 30 år i 2025.
Alle de store selskapene på norsk sokkel er med i FORCE. Forumet har ambisjon om å synliggjøre mulighetene for økt utvinning samt være pådriver på tvers av utvinningstillatelsene.
Mer informasjon på www.force.org
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)
Flere næringer på sokkelen
Les om:
CO2-lagring i gang som industri på norsk sokkel
I 2025 gjennomførte Northern Lights en vellykket første CO2-injeksjon. Det betyr at verdens første fullskala verdikjede for karbonfangst og -lagring nå er godt i gang på norsk sokkel. I fjor ble over 39 000 tonn CO2 injisert.
Northern Lights-anlegget i Øygarden er det eneste anlegget i verden som kan ta imot CO2 på tvers av landegrenser. Norske myndigheter har godkjent utbyggingsplaner for kommersiell lagring av minst 5 millioner tonn CO2 per år. Her er det inngått avtaler med industrielle aktører i inn- og utland.
I 2025 er det tildelt 3 tillatelser etter Forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer for transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. 2 av tillatelsene ble tilbudt i 2024, og tildelt i februar 2025. Det har vært 1 konsesjonsrunde i 2025 med utlysning i mars og tildeling i juni. 1 tillatelse er tilbakelevert til myndighetene.
Totalt er det tildelt 13 tillatelser; 1 utnyttelsestillatelse og 12 letetillatelser. Mulig lagringsvolum i prosjektene er over 2 milliarder tonn, mens potensialet i disse områdene er over 10 milliarder tonn. Hvor mye av dette som kan lagres avhenger av flere faktorer, blant annet informasjon fra videre kartlegging, CO2-tilgangen i markedet og hvilken utbyggingsløsning prosjektet ender opp med.
Teoretisk lagringskapasitet på norsk sokkel er på mer enn 80 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer rundt 1800 år med Norges totale CO2-utslipp på dagens nivå.
Les mer om CO2-lagring og de ulike typene tillatelser i Ressursrapporten 2024.
Sameksistens mellom CCS og petroleum
Flere av de tildelte letetillatelsene for CCS (karbonfangst og -lagring) ligger nær produserende petroleumsfelt. Injeksjon av CO2 og produksjon av petroleum påvirker begge trykket i akviferen. Det betyr at de kan påvirke hverandres aktivitet.
Sokkeldirektoratet arbeider med et prosjekt for å adressere problemstillinger mellom CO2-lagring og petroleumsvirksomheten. I dette arbeidet benyttes en stor reservoarmodell som vil kunne gi en indikasjon på hvordan aktiviteten til de to næringene påvirker hverandre.
Har kartlagt havbunnsmineraler og miljø i dyphavet
Sokkeldirektoratet har i 2025 koordinert tre forskningstokt i Norskehavet og Grønlandshavet og samlet inn store mengder data om havdybde (batymetri), videodata og sedimentkjerner.
Hensikten er å kartlegge forekomster av havbunnsmineraler og innhente ulike miljødata fra dyphavet. På det ene toktet ble det hentet opp prøver til Mareano-programmet der Sokkeldirektoratet er med både i programgruppen og utøvende gruppe.
Data fra tokt i 2025 er tilgjengeliggjort.
I kartlegging av dyphavet samarbeider Sokkeldirektoratet tett med akademia. Det kommer både staten og akademia til gode.
I 2026 planlegger Sokkeldirektoratet å utføre en ny ressursvurdering av havbunnsmineraler basert på data hentet inn de siste årene.
Sammen med Universitetet i Bergen (UiB) har direktoratet i 2025 anskaffet en autonom dyphavs-AUV. Den skal driftes av UiB og kan brukes for kartlegging av dyphavet.
I tillegg er et multistråleekkolodd kjøpt inn av Sokkeldirektoratet. Den eies av Universitetet i Tromsø (UiT) og er montert på forskningsskipet Helmer Hanssen. Ekkoloddet gir bedre oppløsning av bilder til batymetrisk kartlegging.
Senter for dyphavsforskning ved UiB og Sokkeldirektoratet fant i mars en ny sulfidforekomst på norsk sokkel.
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)