Ressursregnskapet
Høy produksjon og en økning i totale petroleumsressurser på sokkelen
Oljeproduksjonen på norsk sokkel i 2025 var den høyeste siden 2009. Over halvparten av produksjonen erstattes av nye reserver, og de totale petroleumsressursene på norsk sokkel har økt.
Les om:
Hovedtrender:
- Høy produksjon av væske og gass
- Tilvekst til reserver erstatter 60 prosent av produksjonen
- Reduksjon i betingede ressurser på felt, men en økning i betingede ressurser i funn
- Uoppdagede ressurser litt redusert
- Samlet en økning i de totale petroleumsressursene
Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel
Petroleumsressurser oppdages, funnene bygges ut som felt dersom de er økonomiske og teknologisk drivverdige, og oljen og gassen produseres og selges. Det gir et dynamisk ressursregnskap som endrer seg fra år til år.
Denne rapporten er et tillegg til Ressursregnskapet per 31.12.2025 (Excel). I rapporten beskrives endringer fra fjorårets ressursregnskap ved hjelp av enkle analyser, figurer og tabeller. I rapporten er olje, gass, kondensat og væske oppgitt i standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter (o.e.). Natural Gas Liquids (NGL) er oppgitt i tonn. Se vedlegget til rapporten for omregningsfaktor for NGL. Væske er sum av olje, NGL og kondensat.
De årlige salgsvolumene for olje og gass fra norsk kontinentalsokkel siden 1970 er vist i Figur 1-1.
Figur 1-1 Figuren viser historisk salg av olje og gass.
Ressursregnskap
I Ressursregnskapet per 31.12.2025 (Excel) er estimatene for de totale ressursvolumene (inkludert volumet som er solgt og levert):
- 9 037 millioner Sm³ væske
- 6 685 milliarder Sm³ gass (1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.)
- totalt 15 722 millioner Sm³ o.e.
- Det er en økning på 111 millioner Sm³ o.e. sammenlignet med året før.
De totale estimatene for petroleumsressursene i hver ressursklasse er vist i Tabell 1-1, sammen med endringer fra ressursregnskapet i 2024. Forventningsverdier for petroleumsressurser i hvert havområde er vist i Tabell 1-2.
Petroleumsressursene deles i klasser: reserver, betingede ressurser og uoppdagede ressurser. Klassene er beskrevet i rapportens vedlegg.
De oppdagede ressursene er økt med 131 millioner Sm³ o.e. sammenlignet med regnskapet for 2024. De gjenværende oppdagede ressursene er redusert med 112 millioner Sm3 o.e., inkludert fjorårets totalproduksjon på 243 millioner Sm3 o.e. De uoppdagede ressursene er redusert med 20 millioner Sm³ o.e. i åpnede områder. Det er ingen endring i de uoppdagede ressursene i uåpnede områder.
Tabell 1-1 Figuren viser forventningsverdier for petroleumsressurser i ulike ressursklasser per 31.12.2025, med endringer fra 2024.
Tabell 1-2 Figuren viser forventede petroleumsressurser i hvert havområde per 31.12.2025, med endringer fra 2024.
Endringer i de ulike ressursklassene det siste året er vist i Figur 1-2. Endringen for volumet av de totale ressursene i 2025 er 0,71 prosent av de totale petroleumsressursene på 15 722 millioner Sm³ o.e.
Figur 1-2 Figuren viser endringene i ressursvolum for 2025 fordelt på ressursklassene i ressursregnskapet. For å gjøre de ulike endringene synlige, starter y-aksen på 15 000 millioner Sm³ o.e.
Volumene av betingede ressurser i felt (det vil si ressurser som ennå ikke er besluttet utvunnet) er redusert med 70 millioner Sm³ o.e., og betingede ressurser i funn har økt med 54 millioner Sm³ o.e.
Det er en liten nedgang i volumet av uoppdagede ressurser. Dette skyldes en kombinasjon av nedgang av de uoppdagede ressursene i Nordsjøen og Norskehavet, samt en liten oppgang i Barentshavet.
De totale petroleumsressursene er økt med 111 millioner Sm³ o.e. siden 2024. Til sammenligning var det i fjor en økning på 36 millioner Sm³ o.e. i totale petroleumsressurser.
Fordelingen av og usikkerheten i de gjenværende ressursvolumene sammen med volumet som er solgt og levert per 31.12.2025 vises i Figur 1-3.
Forventet volum av utvinnbar petroleum er fremstilt i midten av stolpene, og usikkerhet i totalestimatene er illustrert ved lavt estimat (P90) til venstre og høyt estimat (P10) til høyre i hver stolpe. Det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til uoppdagede og betingede ressurser enn til reserver. Usikkerhetene omfatter blant annet geologi, teknologi og økonomi. Ved økende grad av modenhet for ressursene avtar usikkerhet i estimatene.
Kakediagrammet til høyre i figuren viser fordelingen på ressursklassene for forventet volum av de totale ressursene. Sammenlignet med 2024 har totalvolumet gått noe opp, og fordelingen har endret seg som følge av fjorårets produksjon samt endringen i reserver og ressurser.
Figur 1-3 Figuren viser petroleumsressurser og usikkerhet i estimatene per 31.12.2025.
Ressursutvikling
Ressursestimater for petroleum endrer seg over tid. Ny kunnskap og teknologi påvirker forventningsverdien og usikkerheten knyttet til de totale ressursene. Etter hvert som ressursene kartlegges, påvises, modnes og til slutt produseres, justeres ressursklassen. Figur 1-4 viser estimatene per klasse siden 1990.
Figur 1-4 Figuren viser utvikling i forventningsverdien for petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel.
De siste ti årene har de oppdagede ressursene for væske og gass økt. Oppdagede væskeressurser har økt med drøyt 6 prosent i perioden 2016–2025, mens oppdagede gassressurser har økt med nær 9 prosent. Økningen i oppdagede ressurser i 2025 er litt over gjennomsnittet for tiårsperioden både for væske og gass.
Uoppdagede væskeressurser har økt med 29 prosent i perioden 2016–2025, mens uoppdagede gassressurser har økt med 14 prosent. I 2017 økte estimatet for uoppdagede ressurser idet ressurser i Barentshavet nord ble inkludert. I etterfølgende år har uoppdagede ressurser for væske og gass blitt gradvis redusert.
Petroleumsressurser i norske havområder
Havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er ulike både når det gjelder geologi, ressursbase, modenhet og omfang av infrastruktur. Oversikt over ressursene i de tre havområdene finnes i Ressursregnskapet per 31.12.2025 (Excel).
I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62. breddegrad) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980.
De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdagede og uoppdagede ressurser i henholdsvis åpnede og uåpnede områder er ulik for de tre havområdene. Forventningsestimatene er presentert i Figur 1-5, hvor fordelingen er illustrert for henholdsvis væske og gass. Usikkerheten i volumestimatene er ikke vist, men avtar med økende modenhet.
I Nordsjøen, hvor petroleumsaktivitet har pågått lengst, er hoveddelen av ressursene besluttet produsert. Av de gjenværende ressursene i Nordsjøen er 59 prosent klassifisert som reserver, med noe høyere andel for gass.
I Norskehavet utgjør reservene 29 prosent av de gjenværende totale ressursene, hvor høyest andel er gass. De uoppdagede ressursene utgjør den største andelen av de gjenværende ressursene med 56 prosent.
Store områder i Barentshavet er ikke åpnet for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst. 82 prosent av de gjenværende væske- og gassressursene i de uåpnede og åpnede områdene i Barentshavet er ennå ikke funnet.
Figur 1-5 Figuren viser forventede gjenværende volum av væske- og gassressurser fordelt på havområder og ressursklasser. Væskeressurser er vist i grønt og gassressurser i rødt.
Oppdatert: 20.02.2026