Uoppdagede ressurser
Fremdeles store uoppdagede ressurser igjen
I alle tre havområder er det fremdeles store uoppdagede ressurser. Ressursestimatene er størst i Barentshavet, der leteaktiviteten har vært lav over lengre tid. Det er minst uoppdagede ressurser i Nordsjøen, der leteaktiviteten har vært høy.
Les om:
Uoppdagede ressurser er petroleumsressurser som ennå ikke er påvist ved boring. Sokkeldirektoratet estimerer volumet for uoppdagede ressurser både i areal som er åpnet for petroleumsvirksomhet og i områder som ikke er åpnet.
Estimatene viser de mengder petroleum som kan utvinnes fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring.
Estimatene for uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres årlig. Oppdateringen er basert på vurderinger rundt siste års leteresultater, eventuelle nye studier samt relevant informasjon fra selskapene.
For områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres estimatene bare hvis det er innhentet nye data i området som har gitt vesentlig ny informasjon.
Figur 3-1 Figuren viser fordeling av uoppdaget væske og gass i de ulike havområdene med usikkerhetsspenn. Prosentverdiene på kartet viser forventningsverdier.
Prosenttallene i kartet i Figur 3-1 viser fordeling mellom totale uoppdagede ressurser i både åpne og uåpnede områder i hvert havområde.
Om lag 63 prosent av de uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet. Barentshavet nord er det havområdet som har høyest estimat for uoppdagede væskeressurser, mens Barentshavet sør har tilsvarende for gassressurser. Det er i disse havområdene usikkerheten er størst, noe som reflekteres i det store spennet mellom høyt og lavt estimat.
Det er betydelige uoppdagede ressurser også i Nordsjøen og Norskehavet. På grunn av eksisterende infrastruktur er potensialet for verdiskaping stort i disse havområdene, selv ved funn av mindre forekomster. I Nordsjøen forventes det at væske utgjør den største andelen, mens det er jevn fordeling mellom uoppdaget væske og gass i Norskehavet. Usikkerhetsspennet illustrert i Figur 3-1 er fra P95 til P05 i den estimerte sannsynlighetsfordelingen for ressursutfallet, det vil si 95 prosent sannsynlig at volumet av uoppdagede ressurser er større enn denne P95 og 5 prosent sannsynlig at volumet er større enn denne P05. Tallverdiene er gitt i Tabell 3-1.
Tabell 3-1 Tabellen viser uoppdagede ressurser per havområde med usikkerhetsspenn.
Uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder
Sokkeldirektoratet forventer at uoppdagede ressurser utgjør 22 prosent av de totale ressursene på norsk sokkel. Av dette er 60 prosent i åpnede områder. Disse fordeler seg med 29 prosent i Barentshavet, 15 prosent i Norskehavet og 16 prosent i Nordsjøen, som vist i Figur 3-2.
Figur 3-2 Figuren viser uoppdagede ressurser fordelt på åpnede og uåpnede områder.
Figur 3-3 Figuren viser uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder med usikkerhetsspenn. LoVeSe er forkortelse for områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Tabell 3-2 Tabellen viser uoppdagede ressurser per havområde, i åpnede og uåpnede områder.
Uoppdagede ressurser i norske havområder
Nordsjøen
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 545 millioner Sm3 utvinnbare o.e., fordelt på 355 millioner Sm3 væske og 190 milliarder Sm3 gass. Dette utgjør en nedgang på 20 millioner Sm3 utvinnbare o.e. fra forrige år. Nedgangen skyldes betydelig leteaktivitet i Nordsjøen i 2025, med totalt 24 avsluttede undersøkelsesbrønner, hvor det ble gjort funn i 11 av dem.
Selv i et modent område som Nordsjøen er det fremdeles betydelig usikkerhet i estimatene for uoppdagede ressurser, som illustrert i Figur 3-1. Figuren viser en sannsynlighetsfordeling hvor den lave enden er P95-estimatet og den høye enden er P05-estimatet. Tallverdien angir forventningsverdien i fordelingen. Denne er normalt noe høyere enn P50-verdien.
Usikkerhet i ressursanslag
Usikkerheten uttrykker spennet for mulige ressursutfall eller resultater. Det kan beskrives på mange måter, men oftest ved hjelp av et lavt og et høyt estimat.
For uoppdagede ressurser bruker Sokkeldirektoratet P95 for det lave estimatet. Basert på forutsetningen for analysen, er det 95 prosent sannsynlighet for at resultatet er lik eller større enn P95-verdien. For det høye estimatet brukes P05, det vil si at det er fem prosent sannsynlighet for at resultatet vil være lik eller større enn P05-verdien.
Forventningsverdien er gjennomsnittsverdien. Den defineres gjerne som det aritmetiske gjennomsnittet av alle utfallene i den statistiske fordelingen. Den er mye brukt og har den egenskapen at forventningsverdien for ulike fordelinger er lik summen av forventningen til hver fordeling. Forventningsverdien er normalt noe høyere enn P50-verdien.
Større funn kan ikke utelukkes i Nordsjøen, men forventningen er at de fleste funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste 5 årene er om lag 3,5 millioner Sm3 utvinnbare o.e.
Norskehavet
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 745 millioner Sm3 utvinnbare o.e., som er fordelt på 355 millioner Sm3 væske og 390 milliarder Sm3 gass. Dette er en nedgang på 15 millioner Sm3 utvinnbare o.e., hvor hoveddelen er knyttet til leteaktivitet i 2025.
I ressursestimatene for Norskehavet inngår også ressursvolumene i de uåpnede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 32 prosent av det totale estimatet. Se Tabell 3-2 for fordeling mellom åpnede og uåpnede områder.
Barentshavet
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2 190 millioner Sm3 utvinnbare o.e., som er fordelt på 1 100 millioner Sm3 væske og 1 090 milliarder Sm3 gass.
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet sør er 1 065 millioner Sm3 utvinnbare o.e., som er fordelt på 445 millioner Sm3 væske og 620 milliarder Sm3 gass. Den samlede økningen på 25 millioner Sm³ utvinnbare o.e. skyldes hovedsakelig oppdatering av en letemodell i Trias-Perm, som følge av funnene på 7122/9-2 (Elgol) og 7122/9-1 (Lupa).
Det har vært relativt lav leteaktivitet i Barentshavet sør de siste fem årene. Det er avsluttet kun 20 undersøkelsesbrønner, hvor 5 av disse ble boret i 2025. Det ble gjort totalt 15 funn i de 20 brønnene. Til sammenligning ble det i femårsperioden før den siste avsluttet 31 undersøkelsesbrønner.
I Barentshavet ligger om lag 54 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, 97 prosent av disse ressursene ligger i Barentshavet nord. Det er i dette området sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel er størst, men det er også her usikkerhetene er størst.
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet nord er 1 125 millioner Sm3 utvinnbare o.e., som er fordelt på 655 millioner Sm3 væske og 470 milliarder Sm3 gass. Dette er det samme tallet som i forrige ressursregnskap ettersom det ikke ble gjennomført geologisk evaluering i området i 2025.
Oppdatert: 20.02.2026