3 – Uoppdagede ressurser
Snarvei:
Uoppdagede ressurser er de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring. Annethvert år blir estimatene for uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsvirksomhet oppdatert med vurdering av de siste års leteresultater, ny kartlegging og ny dokumentasjon.
Anslagene ble sist oppdatert høsten 2021. Det siste året er det bare gjort mindre justeringer av estimatene hovedsakelig som følge av leteaktiviteten. Prospekter som bores og ikke er funn tas bort, og prospekter med funn tas med videre i de oppdagede ressursene.
Figur 3-1 Fordeling av uoppdaget væske og gass i de ulike havområdene med usikkerhetsspenn.
Kakediagrammet i Figur 3-1 viser prosentvis fordeling mellom totale uoppdagede ressurser i hvert havområde. Over 60 prosent av de uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet. I Barentshavet nord forventes det dobbelt så mye uoppdagede væskeressurser som i de andre havområdene. Det er her usikkerheten er størst, noe som reflekteres i det store spennet mellom høyt og lavt estimat. Potensialet for gass på norsk sokkel er også størst i Barentshavet. Det er fordelt noenlunde likt mellom sør og nord.
Det er betydelige uoppdagede ressurser også i Nordsjøen og Norskehavet, og med all eksisterende infrastruktur er potensialet for verdiskapning stort i disse havområdene, selv ved funn av mindre forekomster. I Nordsjøen forventes det at væske utgjør den største andelen, mens det er jevn fordeling mellom uoppdaget væske og gass i Norskehavet. Usikkerhetsspennet vist i Figur 3-1 er fra P95 til P05 i den estimerte sannsynlighetsfordelingen for ressursutfallet, det vil si 95 prosent sannsynlig at uoppdagede er større enn denne verdien og 5 prosent sannsynlig at uoppdagede er større enn denne verdien. Tallverdiene er angitt i Tabell 3‑1.
Tabell 3‑1 Uoppdagede ressurser per havområde med usikkerhetsspenn.
3.1 Uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder
OD forventer at uoppdagede ressurser utgjør 24 prosent av de totale ressursene på norsk sokkel. Av dette er 56 prosent i åpnede områder. Disse fordeler seg med 26 prosent i Barentshavet, 13 prosent i Norskehavet og 17 prosent i Nordsjøen, som vist i Figur 3-2.
Figur 3-2 Fordeling av uoppdagede ressurser på åpnede og uåpnede områder.
Figur 3-3 Uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder med usikkerhetsspenn. LoVeSe er forkortelse for områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Selv om ressurspotensialet totalt er noe større i åpnede områder, er oppsiden størst i uåpnet del av Barentshavet (Barentshavet nord). Det er også her usikkerheten er størst, som vist i Figur 3-3. Ressursene i LoVeSe er fordelt mellom Norskehavet og Barentshavet sør.
Tabell 3‑2 Uoppdagede ressurser per havområde, i åpnede og uåpnede områder.
3.2 Uoppdagede ressurser i norske havområder
Nordsjøen
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 635 millioner Sm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 410 millioner Sm³ olje og kondensat (væske) og 225 milliarder Sm³ gass.
Selv i et modent område som Nordsjøen er det fremdeles betydelig usikkerhet i estimatene for uoppdagede ressurser, som illustrert i Figur 3-1. Figuren viser en sannsynlighetsfordeling hvor den lave enden er P95-estimatet (95 prosent sannsynlig at uoppdagede er større enn denne verdien) og den høye enden er P05-estimatet (5 prosent sannsynlig at uoppdagede er større enn denne verdien). Tallverdien angir forventningsverdien i fordelingen. Denne er normalt noe høyere enn P50-verdien.
Selv om man ikke kan utelukke at det kan gjøres større funn i Nordsjøen, forventes det at flesteparten av funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste 5 årene er 3,1 millioner Sm³ utvinnbare o.e.
Norskehavet
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 735 millioner Sm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 355 millioner Sm³ olje og kondensat og 380 milliarder Sm³ gass. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste 5 årene og er nå 5,5 millioner Sm³ utvinnbare o.e. I ressursestimatene for Norskehavet inngår også ressursvolumene i de uåpnede områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 33 prosent av det totale estimatet.
Barentshavet
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2 395 millioner Sm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1 275 millioner Sm³ olje og kondensat og 1 120 milliarder Sm³ gass.
Letingen i Barentshavet de siste fem årene har gitt blandede resultater. Leting nær infrastruktur har gitt gode resultater, mens brønner i nye områder har gitt lavere uttelling. Gjennomsnittlig funnstørrelse i perioden er 5,6 millioner Sm³ o.e.
I Barentshavet ligger 59 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord. Det er i dette området sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel er størst. Det er store usikkerheter knyttet til anslagene i disse områdene. I OD har det pågått en geologisk kartlegging av Barentshavet nord basert på nye data som er samlet inn siden forrige kartlegging i 2016. Oppdatert ressursestimat for dette området er ikke ferdigstilt, det vil bli inkludert i ressursregnskapet for 2023.