Sammendrag
«Etter at gasstransporten fra Russland gjennom Ukraina opphørte ved årsskiftet, er gass fra Norge blitt enda viktigere enn før», sier Torgeir Stordal, direktør i Sokkeldirektoratet.
Gassproduksjonen nådde et rekordhøyt nivå i 2024. Til sammen ble det solgt 124 milliarder standard kubikkmeter (Sm3). Til sammenligning ble det i 2022 solgt 122,8 milliarder Sm3 gass.
«Det blir snakket mye om strømeksport om dagen. Energiinnholdet i gasseksporten vår er om lag 100 ganger større enn netto strømeksport», sier han.
Oppsummerer året på sokkelen
Rapporten «Sokkelåret 2024» er en oppsummering av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel i året som er gått: Resultater av leting og produksjon samt investerings- og produksjonsprognoser for de neste fem årene.
Totalproduksjonen holder seg på et høyt og stabilt nivå. I 2024 var den om lag 240 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (MSm3 o.e.). Dette er det høyeste nivået siden 2009.
Framover er det ventet at produksjonen fortsetter å ligge på et stabilt høyt nivå, før den forventes å avta mot slutten av 2020-tallet.
Leteaktiviteten i 2024 var også høy. De fleste funnene er små, men flere av dem blir vurdert for utbygging inn mot eksisterende felt.
«Vi har sett at selv små funn kan skape store verdier. Analyser vi har gjort av leteaktiviteten på norsk sokkel viser også at leting er svært lønnsomt for fellesskapet», sier Stordal.
Investeringsnivået på norsk sokkel er fortsatt høyt, og de kommende årene forventer Sokkeldirektoratet en rekke nye utbyggingsplaner.
Trenger leting og investeringer
Utover 2020-tallet forventer direktoratet at totalproduksjonen faller. Dersom fallet skal bremses, må det letes nær infrastruktur og i mindre kjente områder samt investeres mer i felt, funn og infrastruktur. Manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten.
Interessen for sikker lagring av CO2 på norsk sokkel er stor, og den øker. Totalt er det tildelt 11 tillatelser; 1 utnyttelsestillatelse og 10 letetillatelser. Tilbud om ytterligere to letetillatelser offentliggjort i desember, de forventes å bli tildelt i 2025.
I 2025 fortsetter Sokkeldirektoratet arbeidet med å kartlegge mineralressursene på havbunnen og miljøforholdene i aktuelle områder. Ytterligere kunnskapsinnhenting er en viktig del av dette.
Produksjon, felt i drift og investeringer
Les om:
- Rekordhøy gassproduksjon
- Fortsatt høye investeringer
- Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)
- En rekke prosjekter og utbygginger forventes
- Produksjonsoppstart og videreføring
- Utslippene går ned
Rekordhøy gassproduksjon
Produksjonen av gass fra norsk sokkel nådde et rekordhøyt nivå i 2024. Til sammen ble det solgt om lag 124 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass. Til sammenligning ble det i 2022 solgt 122,8 Sm3 gass som var tidligere rekord. Den høye produksjonen i 2024 skyldes høy regularitet på feltene og økt kapasitet etter oppgraderinger i 2023.
Gass utgjør mer enn halvparten av produksjonen på sokkelen. Mesteparten av oljen og gassen blir eksportert til Europa.
Høy og stabil totalproduksjon
Totalproduksjonen holder seg på et høyt og stabilt nivå. I 2024 var den om lag 240 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (MSm3 o.e.). Dette er det høyeste nivået siden 2009. Produksjonen fra feltene Troll og Johan Sverdrup i Nordsjøen bidrar med om lag 37 prosent av den totale produksjonen fra norsk sokkel.
Produksjonen på sokkelen er ventet å ligge på et stabilt høyt nivå de neste to-tre årene før den gradvis går nedover mot slutten av 2020-tallet.
I 2024 var det 94 felt i drift på norsk sokkel. Feltene Hanz og Tyrving i Nordsjøen ble satt i produksjon, og ingen felt ble stengt ned i løpet av fjoråret.
Castberg-feltet i Barentshavet er ventet å komme i produksjon i første kvartal. Det vil være viktig for oljeproduksjon og videre utvikling av Barentshavet som petroleumsprovins. De neste årene er det ventet at flere nye felt kommer i produksjon, men også at flere stenger ned.
Enkelte tidligere nedstengte felt blir nå vurdert for ny utbygging med en enklere utbyggingsløsning.
En viktig grunn til at produksjonen fortsatt er såpass høy er at feltene produserer lenger enn opprinnelig planlagt. Ny og bedre teknologi gjør at vi forstår vi undergrunnen stadig bedre. Det har gjort næringen i stand til å videreutvikle feltene. Nye utviklingsprosjekt, flere produksjonsbrønner og leting i nærområdet har bidratt til å forlenge levetiden på de fleste feltene.
Figuren under viser en rekke felt som produserer mellom 10 og 30 år lenger enn opprinnelig planlagt. Flere av disse feltene vil fortsette å produsere til etter 2030, enkelte til etter 2040. Dette gir et betydelig bidrag til produksjonen og verdiskapingen på sokkelen.
Sokkeldirektoratet publiserer foreløpige produksjonstall hver måned.
Fortsatt høye investeringer
For 2025 venter Sokkeldirektoratet investeringer på norsk sokkel for 264 milliarder kroner. Dette er en økning på 2,5 prosent fra året før.
Stor aktivitet og knapp kapasitet i deler av leverandørindustrien, svekket norsk valuta og kostnadsvekst har medført høyere kostnads- og investeringsanslag for spesielt 2024–2026 sammenlignet med det som ble presentert ved slutten av 2023. Høyere borekostnader per utvinningsbrønn bidrar også til et høyere investeringsnivå.
Investeringsanslaget for enkelte pågående utbygginger har også økt (Prop. 1 S, 2024 –2025, pdf).
Vi forventer at leteaktiviteten og letekostnadene blir omtrent som i 2024.
Tiltak for å redusere miljøutslippene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel utgjør en vesentlig andel av investeringene fram mot 2030.
Selv om aktiviteten i industrien er stor nå, er det nødvendig med nye investeringsbeslutninger for å opprettholde aktiviteten framover.
Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)
I januar 2024 fikk 24 selskaper tilbud om andeler i totalt 62 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2023.
Da søknadsfristen gikk ut 3. september, hadde myndighetene mottatt søknader fra 21 selskaper. Det betyr at alle rettighetshaverne på norsk sokkel har søkt. Dette viser at sokkelen fremdeles er en attraktiv provins for leting og langsiktig produksjon. Tilbud om andeler i nye utvinningstillatelser forventes tidlig i år.
En rekke prosjekter og utbygginger forventes
Plan for utbygging og drift (PUD) for Eirinfeltet, som ligger i Sleipnerområdet i Nordsjøen, ble levert i 2023 og godkjent i 2024. Investeringene i prosjektet er beregnet til om lag 4,2 milliarder 2024-kroner.
Plan for utbygging og drift (PUD) for Bestlafeltet, som ligger i Osebergområdet, ble godkjent i november 2024. Totale investeringer er anslått til om lag 6,3 milliarder kroner.
De kommende årene forventes en rekke nye utbyggingsplaner. De fleste av disse er relativt små funn som bygges ut med bunnrammer eller brønner fra eksisterende bunnrammer og knyttes til eksisterende infrastruktur.
22 utbyggingsprosjekter eller feltutbygginger med godkjent utbyggingsplan var ved årsslutt (Prop. 1 S, 2024 –2025, pdf) i gang på norsk sokkel. 9 av prosjektene er i Nordsjøen, 11 i Norskehavet og 2 i Barentshavet. Disse prosjektene vil bidra til å holde investeringsnivået oppe og bremse det underliggende fallet i produksjonen det neste tiåret. Flere utbyggingsprosjekter vil også bidra til å forlenge levetiden og dermed føre til økt utvinning fra eksisterende felt.
De største funnene som ikke er bygd ut er 7324/8-1 (Wisting) i Barentshavet, 6406/9-1
(Linnorm) i Norskehavet og 35/2-1 (Peon) i Nordsjøen (se kapittelet "Ressurser og utfordringer i funn"). Disse funnene blir alle vurdert for utbygging og vil kunne bidra med betydelige ressurser og verdier i de neste tiårene.
Produksjonsoppstart og videreføring
Gjennom samtykkeordningen (pdf) følger myndighetene opp at rettighetshavere gjennomfører aktivitetene sine i tråd med regelverk og tidligere vedtak. Samtykket innebærer en kontroll med at forutsetningene i plan for utbygging og drift (PUD), tillatelse til anlegg og drift (PAD) og disponeringsvedtak er oppfylt.
Tabellen under viser samtykke til oppstart og videreføring gitt i 2024.
| Felt | Samtykke til | Oppstart/planlagt oppstart |
| Troll | Oppstart kraft fra land til Troll Vest | 7. september 2024 |
| Åsgard | Oppstart Smørbukk Nord | 28. november 2024 |
| Hanz | Oppstart/ta i bruk Hanz innretninger | 20. april 2024 |
| Kristin | Oppstart og videreføring av Kristin Sør | 7. juli 2024 |
| Tyrving | Oppstart og drift | 2. september 2024 |
| Johan Castberg | Oppstart og videreføring | Første kvartal 2025 |
Utslippene går ned
Siden 2015 har det vært en nedgang i utslippene av CO2 fra petroleumsvirksomheten på
norsk sokkel til tross for relativt stabil produksjon. Det skyldes i hovedsak omlegging av
kraftforsyning til kraft fra land.
I 2024 utvikles tre prosjekter fram til en eventuell beslutning om kraft fra land. Dette omfatter Tampenområdet og Balder- og Granefeltene i Nordsjøen samt Haltenområdet i Norskehavet,
der Heidrun fungerer som tilknytningspunkt for flere plattformer.
De nærmeste årene er det ventet at utslippene går noe ned per produsert enhet selv om produksjonen øker noe på kort sikt.
Utslipp kommer fra forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler, ved sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje.
Figuren under baseres på data fra nasjonalbudsjettet 2025.
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)
Olje og gass på sokkelen framover
Les om:
Hva skal til for å realisere ressursene?
Norge har fortsatt store olje- og gassressurser på sokkelen. Det kan gi grunnlag for høy produksjon, eksport og verdiskaping for samfunnet i lang tid. Men en slik utvikling kommer ikke av seg selv.
Utover 2020-tallet forventer direktoratet at totalproduksjonen faller. Dersom fallet skal bremses, må det letes nær infrastruktur og i mindre kjente områder samt investeres mer i felt, funn og infrastruktur. Manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten.
For den totale produksjonen av olje og gass fram til 2050 har direktoratet utarbeidet tre mulighetsbilder. Alle de tre mulighetsbildene viser nedgang i produksjonen, men hvor fort det skjer avhenger blant annet av tempo i leteaktivitet og teknologiutvikling. Økt kunnskap, bedre datadekning, nye arbeidsmetoder og ny teknologi åpner for nye letemuligheter og kan gi flere lønnsomme funn i årene framover.
Du kan lese mer i Ressursrapporten som Sokkeldirektoratet publiserte i august 2024.
Høy leteaktivitet
I 2024 var leteaktiviteten høyere enn i 2023. Det ble avsluttet 42 letebrønner og gjort 16 nye funn på norsk sokkel. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 38 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter (251,6 millioner fat o.e.). Dette gir en ressurstilvekst som er noe lavere enn fjoråret. Det ble funnet om lag like mye gass som væske.
De fleste funnene er små, men flere av dem blir vurdert for utbygging inn mot eksisterende felt.
Vi har sett at selv små funn kan skape store verdier. En analyse som Sokkeldirektoratet har utført av letevirksomheten de siste 20 årene (2004-2023) viser at verdien av funnene er over tre ganger kostnadene. Letevirksomheten har vært lønnsom i alle havområder.
Figuren under viser leteresultater:
Denne figuren viser ressurstilvekst fra funn 2018 til 2024 (RK 6-funn er ikke inkludert):
I 2025 forventer Sokkeldirektoratet om lag 40 letebrønner totalt, der 20–25 er i Nordsjøen, 10–12 i Norskehavet og 4–6 i Barentshavet.
Ved utgangen av 2024 var det 78 funn som ennå ikke er besluttet utbygd. Det er enkelte større funn og flere små i alle havområdene på sokkelen. Det er flest funn i Nordsjøen.
Sokkeldirektoratet forventer at nesten to tredeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Derfor er vi opptatt av kunnskapsformidling rundt mulighetene i Barentshavet. Det skjedde blant annet ved at vi i oktober arrangerte et seminar om den siste utviklingen i dette havområdet.
Men uten økt eksportkapasitet kan store gassressurser og verdier bli innelåst i lang tid. Utvikling av allerede påviste olje- og gassressurser er derfor sterkt avhengig av at det utvikles mer infrastruktur i og ut fra dette havområdet. Økt eksportkapasitet vil også gi insentiver til å lete etter gass.
| Havområde | Prospektnavn | Brønnbane | Utvinningstillatelse | Operatør | Innhold | Størrelse, millioner Sm3 o.e. |
| Barentshavet | Hassel | 7324/8-4 | 1170 | AKER BP | Gass | 0,5-0,7 |
| Barentshavet | Klappmyss (Countach) | 7122/8-2 S | 229 | VÅR ENERGI | Olje | 0,3-0,8 |
| Barentshavet | Ferdinand Nord | 7324/6-2 | 1170 | AKER BP | Gass | 0,5-0,6 |
| Nordsjøen | Othello | 2/6-7 S | 1086 | DNO | Olje | 4,2-9,0 |
| Nordsjøen | Cuvette | 35/11-27 S | 248 | WINTERSHALL DEA | Olje og gass | 2,9-5,7 |
| Nordsjøen | Ringhorne Nord | 25/8-23 S | 956 | VÅR ENERGI | Olje | 2,8-6,0 |
| Nordsjøen | Cerisa | 36/7-5 S | 636 | VÅR ENERGI | Olje og gass | 2,3-5,3 |
| Nordsjøen | Rhombi Fensfjord | 35/11-30 A | 090 | EQUINOR | Olje og gass | 1,8-4,6 |
| Nordsjøen | Rhombi Sognefjord | 35/11-30 S | 090 | EQUINOR | Gass | 1,8-3,0 |
| Nordsjøen | Brokk/Mju | 15/3-13 S | 25 | EQUINOR | Olje og gass | 0,5-2,5 |
| Nordsjøen | Ringand | 31/1-4 | 923 | EQUINOR | Olje og gass | 0,3-2,0 |
| Nordsjøen | Cerisa West | 36/7-5 B | 636 | VÅR ENERGI | Olje | 0,6-1,2 |
| Nordsjøen | Angel | 35/10-13 S | 827 SB | EQUINOR | Olje og gass | 0,1-0,4 |
| Nordsjøen | Solan | 33/12-N-4 AH | 50 | EQUINOR | Olje | 0,05-0,06 |
| Norskehavet | Haydn/Monn | 6605/6-1 S | 1194 | OMV | Gass | 5,3- 11,2 |
| Norskehavet | Lavrans - Tiljefm | 6406/2-L-2H | 199 | EQUINOR | Gass | 0,8-1,9 |
Ny teknologi skaper verdier
Kontinuerlig teknologiutvikling er nødvendig for å bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Derfor skal Sokkeldirektoratet være en pådriver for utvikling av ny teknologi, herunder digitalisering, i alle deler av verdikjeden.
I 2024 har vi sett på potensialet i såkalte tette reservoarer og hvordan disse kan realiseres samt innsamling av dynamiske data (blant annet testing av letebrønner for innhenting av reservoarinformasjon). I oktober arrangerte vi et seminar for å sette lys på hvordan vi kan økte utvinningen ved hjelp av hydraulisk oppsprekking. Arbeidet blir fulgt opp videre i 2025.
De siste tre årene har Sokkeldirektoratet arrangert en egen teknologidag. Den er først og fremst rettet mot rettighetshaverne på norsk sokkel. Hensikten er å dele erfaringer med implementering av ny teknologi i tråd med vår teknologistrategi. Dette er et populært arrangement, og vi planlegger et nytt 5. juni 2025.
Et utvalg av teknologiinitiativ på sokkelen i 2024:
Ekofisk: Å få gjennomført piloter på felter har vist seg krevende, men nå gjennomfører rettighetshaverne på Ekofisk en større EOR (enhanced oil recovery)-pilot for å utforske effekt på oljeutvinningen av vanninjeksjon med lavt saltinnhold.
Gullfaks Sør: Ny metode for hydraulisk oppsprekking anvendt i en undervannsbrønn.
Fram Sør: Beslutningsløp for å implementere elektriske «juletrær». Dette blir i så fall første installasjon på norsk sokkel.
Edvard Grieg/Johan Sverdrup: Bruk av DAS/fiber i forbindelse med seismisk innsamling (PRM).
Yggdrasil: Bruk av horisontale avgrensningsbrønner med ultra-deep resistivitetslogg.
Improved Recovery Award
Sokkeldirektoratets pris Improved Recovery Award ble tildelt rettighetshaverne, Aker BP og Pandion Energy, for arbeidet med feltene Valhall og Hod i Nordsjøen. Feltene har produsert nesten fire ganger mer olje og gass enn det som ble estimert i utbyggingsplanene.
Årets prisvinnere har ambisiøse planer for å implementere nyutviklet teknologi for å øke produksjonen fra tette reservoarformasjoner. Ambisjonen er å produsere ytterligere én milliard fat oljeekvivalenter fra feltene de neste 40 årene.
Les mer: Valhall – Aker BP
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)
Flere næringer
Les om:
- Stor interesse for CO2-lagring
- Kartlegging av havbunnsmineraler fortsettes
- Grunnundersøkelser for havvind fortsetter
Stor interesse for CO2-lagring
Interessen for lagring av CO2 på norsk sokkel er stor og øker. Teoretisk lagringskapasitet er på mer enn 80 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer rundt 2000 år med norske CO2-utslipp på dagens nivå.
Med dagens planer for prosjekter i de tildelte tillatelsene kan det totalt bli lagret mellom 1,5 og 2 milliarder tonn CO2 på norsk sokkel. Potensialet for lagring i disse områdene er opp mot ti milliarder tonn. Hvor mye som kan lagres avhenger av flere faktorer, blant annet informasjon fra videre kartlegging, CO2-tilgangen i markedet og hvilken utbyggingsløsning prosjektet ender opp med.
I 2024 har det vært to konsesjonsrunder. I september ble fire tillatelser tildelt etter Forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer til transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. Totalt er det tildelt 11 tillatelser; 1 utnyttelsestillatelse og 10 letetillatelser. Tilbud om ytterligere to tillatelser ble sendt ut i desember, de forventes å bli tildelt i 2025. Myndighetene har mottatt forslag til ny utlysning, og denne er under behandling.
13 selskap er rettighetshavere i tillatelsene. Flere av disse har ikke tilknytning til petroleumsnæringen.
Les mer om CO2-lagring og de ulike typene tillatelsene i Ressursrapporten 2024.
Flere typer utbygginger og rørledninger vurderes i prosjektene: Landanlegg der skip transporterer CO2 til landanlegg for mellomlagring og videre transport i rør ut til lagringslokalitet, direkte injeksjon fra skip samt rørledning fra Europa.
26. september åpnet Northern Lights-mottaksanlegget i Øygarden. Det betyr at verdens første kommersielle anlegg for transport og lagring av CO2 på tvers av landegrenser er ferdigstilt og klart for mottak og lagring. Forventet oppstart er i 2025.
I 2024 har Sokkeldirektoratet gjennomgått cirka 800 brønner og reviderte topp og bunn for Utsiragruppen og Skadeformasjonen i Nordsjøen slik at de blir konsistente. Dette kan være nyttig for planlegging av CO2-lagring.
Figuren viser mulig lagringsvolum på norsk sokkel per år for de tillatelsene som er tildelt.
Kartlegging av havbunnsmineraler fortsettes
Siden 2011 har Sokkeldirektoratet samlet inn data i dypvannsområder i Norskehavet og Grønlandshavet sammen med Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Tromsø (UiT).
I 2024 gjennomførte vi fire kartleggingstokt sammen med UiB og UiT. Dybde- og videodata fra tre av toktene er gjort tilgjengelig. Tokt nummer fire ble gjennomført i desember, og dataene slippes så snart de er kvalitetssjekket.
Videre har direktoratet bidratt med informasjon til EUs prosjekt tilknyttet sammenstilling av informasjon tilknyttet råstoff som havbunnsmineraler (GSEU).
Sokkeldirektoratet fortsetter kartlegging av ressurser og miljø i 2025. Myndighetene ønsker en stegvis utvikling og en føre var-tilnærming til aktiviteten. Ytterligere kunnskapsinnhenting er en viktig del av dette.
Forvaltningsansvaret for havbunnsmineraler er lagt til Energidepartementet. Sokkeldirektoratet har bistått departementet i gjennomføringen av konsekvensutredningen og koordineringen av det faglige utredningsarbeidet. Sokkeldirektoratets ressursvurdering av havbunnsmineralene på norsk sokkel konkluderer med at det er store tilstedeværende ressurser.
Havbunnsmineralloven trådte i kraft 1. juli 2019. Loven legger til rette for undersøkelse etter og utvinning av mineralforekomster på norsk sokkel. 9. januar 2024 besluttet Stortinget å åpne et område i Norskehavet og Grønlandshavet for mineralvirksomhet på havbunnen. 12. april ble området formelt åpnet av Kongen i statsråd.
Grunnundersøkelser for havvind
Sokkeldirektoratet har, på oppdrag fra Energidepartementet, gjennomført grunnundersøkelser for havvind i to områder i Nordsjøen.
Første fase av undersøkelsene i Sørlige Nordsjø II (østlige del) ble startet høsten 2022 og fullført i 2023. Undersøkelsene på Utsira Nord ble påbegynt sommeren 2023 og fullført våren 2024.
I tillegg bidrar vi i en bredt sammensatt direktoratgruppe under ledelse av NVE for å utarbeide en konsekvensutredning for de områdene som kan være teknisk egnet for havvind og der interessekonfliktene er relativt lave. Gruppen har levert konsekvensutredning for tre av områdene (Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F). De andre områdene skal ferdigstilles mot sommeren 2025.
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)
Dataforvaltning, digitalisering
Sokkeldirektoratet har ansvar for å samle inn, lagre og tilgjengeliggjøre data fra norsk sokkel.
Hvert år er det vår oppgave å hente inn informasjon om prosjekter og ressursvolum, samt prognoser for produksjon, kostnader og miljøutslipp fra operatørene. Vi kvalitetssikrer dataene, foretar egne vurderinger og lager konsistente prognoser for produksjon, kostnader og utslipp. Dette arbeidet er en viktig del av det reviderte nasjonalbudsjettet (RNB) som legges fram i mai.
Sammen med næringen pågår et omfattende arbeid for å få på plass en rapporteringsløsning for RNB-data. Ambisjonen er at den kan tas i bruk høsten 2025. Det vil forenkle innsendingen fra operatører samt forbedre datanøyaktighet og tilgjengelighet. Dette initiativet følger opp Norges digitale strategi om å bli verdens mest digitale nasjon innen 2030.
I løpet av 2024 har Sokkeldirektoratet gjort cirka 3700 seismiske datasett og 3 827 300 brønndatasett offentlig tilgjengelig. Dette gjør at selskapene får tilgang til data som igjen bidrar til økt verdiskapning på norsk sokkel.
Data som industrien rapporterer til Diskos øker stadig. Innrapporterte data har økt med nesten 4,5 petabyte; fra 16 i 2023 til 20,5 i 2024.
Du kan lese mer om offentliggjøring av data her.
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)