Dette kan være nyttig for planlegging av CO2-lagring her.

I den unge delen av lagrekka i Nordsjøen ligger det svært store volumer sand i området mellom Sleipnerfeltet i sør og Mørebassenget på 62 grader nord. Det meste av sanden er avsatt i miocen tid. Det er nok litt gass i denne lagrekken, men den har ikke vært grundig nok studert av industrien på grunn av lav lønnsomhet. Dette er på vei til å snu, fordi disse sandsteinsformasjonene* kan være egnet for lagring av CO2.

Sokkeldirektoratet la ut en revidert inndeling og navnsetting for disse sandene på sine nettsider i 2022.

De formasjonstoppene som har ligget ute på våre faktasider har ikke vært konsistente med den reviderte inndelingen og navnsettingen, og de var dermed vanskelige å bruke til kartlegging av potensialet for lagring.

Vi har nå gått igjennom mer enn 800 brønner og revidert topp og bunn for Utsiragruppen og Skadeformasjonen slik at de blir konsistente.

FigFiguren viser de yngste lagrekker avsatt i tertiær. Dette er viktig informasjon for å vurdere lagring av CO2 i området.

Der sandene er kraftig mobiliserte og danner injektitter, er det forsøkt å bruke betegnelsen «no formal name», slik at formasjonsnavnene ikke gjentar seg. Det er også lagt inn topper for de pleistocene sandene i Sotraformasjonen og Tampen Spur Member, disse toppene lå ikke ute tidligere.

Datasettet blir etter hvert lagt ut på våre faktasider på sodir.no.

* En formasjon består av geologiske lag med noenlunde ensartete bergarter, slik at de kan skilles ut ved geologisk kartlegging. De er gjerne avsatt gjennom et forholdsvis kort tidsrom. En gruppe omfatter flere geologiske formasjoner som har felles trekk.