Faktaboks 4.4 Infrastrukturnær leting og forlenget produksjon – Norneområdet
I 1980 ble det åpnet for petroleumsaktivitet nord for 62. breddegrad. Fram til 1990 hadde letingen utenfor Nordlandskysten vært svært skuffende, mens det hadde vært stor letesuksess i områdene utenfor Trøndelag.
Vinteren 1989 ble det tildelt en utvinningstillatelse i Nordland II i runde 12-B; utvinningstillatelse 159 med Statoil som operatør. Sommeren 1990 ble prospektet Alpha boret med brønnen 6507/3-1. Det ble gjort et funn som senere fikk navnet Alve, som kom i produksjon som en satelittutbygging tilknyttet Nornefeltet.
Selv om Alvefunnet var relativt lite, og i tillegg stort sett inneholdt gass, var det indikasjoner på at det kunne ha vært olje i reservoaret. Dette fikk Statoil til å tro på at det kunne finnes olje i blokken 6608/10 i utvinningstillatelse 128, like nordøst for 6507/3-1.
Utvinningstillatelsen hadde allerede oppfylt sine boreforpliktelser og for å få beholde arealet ut over initiell periode som utløp 28. februar 1992, måtte de forplikte enda en letebrønn. 28. oktober 1991 ble brønnen 6608/10-2 påbegynt. Brønnen ble avsluttet 29. januar 1992 og operatøren Statoil kunne annonsere at de hadde gjort et oljefunn, som etter hvert fikk navnet Norne.
Funnet var betydelig større enn estimatet før boring. En avgrensningsbrønn ble boret i 1993 og en ny letebrønn i 1994 påviste 6608/10-4 (Nordøstsegmentet). Plan for utbygging og drift (PUD) ble levert i juni 1994 og godkjent i mars 1995. Ressursestimatet var da om lag 72 millioner Sm3 olje og om lag 15 milliarder Sm3 med gass. Feltet ble bygd ut med en FPSO (produksjons- og lasteskip), og produksjonen startet i 1997, 5 år og 9 måneder etter at første funnbrønn var avsluttet. I 1997 ble det levert plan for anlegg og drift (PAD) for et gassrør som skulle tilknyttes Åsgard Transport. Gassproduksjonen på feltet startet i 2001. Estimert produksjonsperiode var fram til 2012.
Siden produksjonsstart i 1997 er det arbeidet målrettet med både leting og økt utvinning i området. Dette har resultert i flere nye funn, og reservene har økt betydelig. Bare i utvinningstillatelse 128 er det boret 16 undersøkelsesbrønner, hvorav 12 ble funn. I hele Nordland I-V er det boret 60 undersøkelsesbrønner etter Norne, og gjort 28 funn. De to største er 6507/5-1 Skarv (1998) og 6507/5-3 Ærfugl (2000). Totalt er det funnet over 310 millioner Sm3 o.e. i området, av dette er om lag 195 millioner Sm3 o.e. påvist etter funnet av Norne.
Tilknytning til Norne
Feltene Alve, Marulk, Skuld og Urd er knyttet til Norne, og nye innfasinger evalueres stadig. Tilsammen bidrar dette til at Norne-skipet skal produsere ut over 2025, det vil si dobbelt så lenge som opprinnelig planlagt. I 2020 er over 130 millioner Sm3 o.e. produsert gjennom Norneskipet (Figur 4.15).
De siste fem årene har nærmere 80 prosent av produksjonen kommet fra de tilknyttede feltene. Uten de tilknyttede feltene ville ikke driften av Norneskipet vært lønnsom. Samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser kunne gått tapt ved at produksjonen ble nedstengt for tidlig. Ressursene fra de nye feltene, som er knyttet opp mot Norneskipet, vil kunne produseres lønnsomt i mange år. Dette har bidratt til forlenget haleproduksjon på Norne, noe som gir langt høyere avkastning fra feltet enn opprinnelig forventet.
Ledig kapasitet og fortsatt lønnsom drift fra Norneskipet skaper godt grunnlag for mer leting i området. Med nedbetalt infrastruktur og kostnadseffektiv drift kan også svært små funn bli lønnsomme. Det skaper nytt liv for eldre funn i området som tidligere ikke har vært aktuelle for innfasing. Eksempler på små funn som skal fases inn i løpet av de kommende årene er 6507/3-8 (Gjøk) fra 2009 og 6608/10-17S (Cape Vulture) fra 2017. I tillegg er det også andre funn i området, som kan være aktuelle for innfasing og gi grunnlag for ytterligere forlenget lønnsom levetid for Norne-skipet.
Figur 4.15 Historisk og framtidig produksjon fra Norne.