Flere næringer på sokkelen
LAGRING AV CO2 I GANG
Fangst og lagring av CO2 er i gang, og kommersiell lagring fra store industriaktører er nå mulig på norsk sokkel. Vi har fortsatt innsamlingen av data om havbunnsmineraler og miljø.
Les om:
CO2-lagring i gang som industri på norsk sokkel
I 2025 gjennomførte Northern Lights en vellykket første CO2-injeksjon. Det betyr at verdens første fullskala verdikjede for karbonfangst og -lagring nå er godt i gang på norsk sokkel. I fjor ble over 39 000 tonn CO2 injisert.
Northern Lights-anlegget i Øygarden er det eneste anlegget i verden som kan ta imot CO2 på tvers av landegrenser. Norske myndigheter har godkjent utbyggingsplaner for kommersiell lagring av minst 5 millioner tonn CO2 per år. Her er det inngått avtaler med industrielle aktører i inn- og utland.
I 2025 er det tildelt 3 tillatelser etter Forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer for transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. 2 av tillatelsene ble tilbudt i 2024, og tildelt i februar 2025. Det har vært 1 konsesjonsrunde i 2025 med utlysning i mars og tildeling i juni. 1 tillatelse er tilbakelevert til myndighetene.
Totalt er det tildelt 13 tillatelser; 1 utnyttelsestillatelse og 12 letetillatelser. Mulig lagringsvolum i prosjektene er over 2 milliarder tonn, mens potensialet i disse områdene er over 10 milliarder tonn. Hvor mye av dette som kan lagres avhenger av flere faktorer, blant annet informasjon fra videre kartlegging, CO2-tilgangen i markedet og hvilken utbyggingsløsning prosjektet ender opp med.
Teoretisk lagringskapasitet på norsk sokkel er på mer enn 80 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer rundt 1800 år med Norges totale CO2-utslipp på dagens nivå.
Les mer om CO2-lagring og de ulike typene tillatelser i Ressursrapporten 2024.
Sameksistens mellom CCS og petroleum
Flere av de tildelte letetillatelsene for CCS (karbonfangst og -lagring) ligger nær produserende petroleumsfelt. Injeksjon av CO2 og produksjon av petroleum påvirker begge trykket i akviferen. Det betyr at de kan påvirke hverandres aktivitet.
Sokkeldirektoratet arbeider med et prosjekt for å adressere problemstillinger mellom CO2-lagring og petroleumsvirksomheten. I dette arbeidet benyttes en stor reservoarmodell som vil kunne gi en indikasjon på hvordan aktiviteten til de to næringene påvirker hverandre.
Har kartlagt havbunnsmineraler og miljø i dyphavet
Sokkeldirektoratet har i 2025 koordinert tre forskningstokt i Norskehavet og Grønlandshavet og samlet inn store mengder data om havdybde (batymetri), videodata og sedimentkjerner.
Hensikten er å kartlegge forekomster av havbunnsmineraler og innhente ulike miljødata fra dyphavet. På det ene toktet ble det hentet opp prøver til Mareano-programmet der Sokkeldirektoratet er med både i programgruppen og utøvende gruppe.
Data fra tokt i 2025 er tilgjengeliggjort.
I kartlegging av dyphavet samarbeider Sokkeldirektoratet tett med akademia. Det kommer både staten og akademia til gode.
I 2026 planlegger Sokkeldirektoratet å utføre en ny ressursvurdering av havbunnsmineraler basert på data hentet inn de siste årene.
Sammen med Universitetet i Bergen (UiB) har direktoratet i 2025 anskaffet en autonom dyphavs-AUV. Den skal driftes av UiB og kan brukes for kartlegging av dyphavet.
I tillegg er et multistråleekkolodd kjøpt inn av Sokkeldirektoratet. Den eies av Universitetet i Tromsø (UiT) og er montert på forskningsskipet Helmer Hanssen. Ekkoloddet gir bedre oppløsning av bilder til batymetrisk kartlegging.
Senter for dyphavsforskning ved UiB og Sokkeldirektoratet fant i mars en ny sulfidforekomst på norsk sokkel.
Last ned: Bakgrunnstall (Excel)
Oppdatert: 08.01.2026