2

Produksjon, felt i drift og investeringer

Produksjon, felt i drift og investeringer

FORTSATT HØY AKTIVITET PÅ SOKKELEN

Produksjon og investeringer lå fortsatt på et høyt nivå i 2025. Ny og bedre teknologi fører til at feltene kan produsere lenger enn opprinnelig planlagt, men for å opprettholde produksjonen framover trengs nye investeringer.

Les om:

• Oljeproduksjonen opp, gass litt ned
• Høyt investeringsnivå, men forventer fall 
• Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) 
• Prosjekter og utbygginger 
• Produksjonsoppstart og videreføring 
• Utslipp og kraft fra land 

Oljeproduksjonen opp, gass litt ned

Oljeproduksjonen var i 2025 på om lag 106 millioner standard kubikkmeter (Sm3). Det er den høyeste produksjonen siden 2009.

Av dette står Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen for nærmere 40 prosent, og feltet har produsert på platå de siste tre årene. Feltet vil fortsatt utgjøre en stor andel av oljeproduksjonen de neste årene selv om det gradvis går av platå.

Johan Castberg-feltet i Barentshavet startet å produsere i mars og har etter hvert bidratt til økt oljeproduksjon på sokkelen. Feltet nådde platåproduksjon i sommer. Direktoratet forventer at platåproduksjonen holdes i flere år før den går naturlig ned.

Produksjonen fra norsk sokkel har omtrent lik fordeling mellom olje og gass. Til sammen ble det solgt om lag 120 milliarder Sm3 gass. Dette er en liten nedgang sammenlignet med rekordåret 2024. Vi forventer at gassproduksjonen holdes på dette nivået de neste tre-fire årene.

Norsk gass står for omtrent 30 prosent av EUs gassforbruk, og Norge er den største leverandøren til Europa etter bortfall av russisk gass.

Trollfeltet i Nordsjøen bidrar med omtrent en tredel av total gassproduksjon, og det vil være situasjonen også de neste årene.

Totalt (olje, gass, NGL og kondensat) ble det produsert 238 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) på sokkelen. Produksjonen er ventet å ligge på et stabilt høyt nivå de neste årene før den gradvis går nedover mot slutten av 2020-tallet.

I 2025 var det 97 felt i drift på norsk sokkel. Feltene Halten Øst og Verdande i Norskehavet samt Johan Castberg i Barentshavet ble satt i drift, og ingen felt ble stengt ned i løpet av fjoråret. I årene som kommer forventer Sokkeldirektoratet at en rekke nye felt kommer i drift.

En viktig grunn til at produksjonen fortsatt er såpass høy er at feltene produserer lenger enn opprinnelig planlagt. Ny og bedre teknologi gjør at vi forstår undergrunnen stadig bedre. Det har gjort næringen i stand til å videreutvikle feltene. Nye utviklingsprosjekt, flere produksjonsbrønner og leting i nærområdet har bidratt til å forlenge levetiden på de fleste feltene.

I tillegg blir enkelte nedstengte felt vurdert for gjenåpning. De planlegges med en enklere utbyggingsløsning tilknyttet eksisterende og nærliggende infrastruktur. Et eksempel er de nedstengte feltene Albuskjell, Vest Ekofisk og Tommeliten Gamma i Ekofisk-området. Disse blir planlagt bygd ut med en havbunnsløsning tilknyttet Ekofisk-komplekset.

Figuren under viser en rekke felt som produserer mellom 10 og 30 år lenger enn opprinnelig planlagt. Flere av disse feltene vil fortsette å produsere etter 2030, enkelte til etter 2040. Dette vil gi et betydelig bidrag til produksjonen og verdiskapingen på sokkelen.

Sokkeldirektoratet publiserer foreløpige produksjonstall hver måned.

Høyt investeringsnivå, men forventer fall

For 2026 venter Sokkeldirektoratet investeringer på norsk sokkel for 256 milliarder kroner. Dette er en reduksjon på 6,5 prosent fra året før. Fram mot 2030 forventer direktoratet at investeringsnivået gradvis avtar.

Stor aktivitet og knapp kapasitet i deler av leverandørindustrien, antatt forlenget levetid på flere produksjonsinnretninger og kostnadsvekst har medført høyere kostnads- og investeringsanslag. Det gjelder spesielt for årene 2026–2029 sammenlignet med det som ble presentert ved begynnelsen av 2025. Flere utvinningsbrønner og høyere borekostnader per utvinningsbrønn bidrar også til et høyere investeringsnivå. Investeringsanslaget for enkelte pågående utbygginger har også økt (Prop. 1 S, 2025 –2026).

Hovedårsaken til fallende investeringer framover er at pågående utbyggingsprosjekter gradvis ferdigstilles og settes i produksjon. Det skjer uten at direktoratet forventer at nye prosjekter igangsettes med et tilsvarende omfang.

Noen tidligere planlagte prosjekter, som skulle redusere klimagassutslippene ved omlegging til drift med kraft fra land, er stanset på grunn av krevende lønnsomhet. Dette var investeringstunge prosjekter som i tidligere prognoser utgjorde en betydelig del av investerings- og aktivitetsnivået fram mot 2030.

Selv om aktiviteten i industrien er stor i 2025, er det nødvendig med nye investeringer for å opprettholde produksjonen framover.

Vi forventer at leteaktiviteten og letekostnadene i 2026 blir litt lavere enn i 2025.

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 

I januar 2025 fikk 20 selskaper tilbud om andeler i totalt 53 utvinningstillatelser i TFO 2024. 

Da søknadsfristen for TFO 2025 gikk ut 2. september, hadde myndighetene mottatt søknader fra 20 selskaper. Dette er på nivå med TFO i 2024 og viser at norsk sokkel  fremdeles er for leting og langsiktig produksjon. Tildeling av nye utvinningstillatelser i de utlyste områdene forventes tidlig i 2026.  

Sokkeldirektoratet har invitert selskapene til å nominere blokker til 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.  

Prosjekter og utbygginger 

Helhetlige områdeløsninger blir stadige viktigere rundt pågående og framtidige utbygginger på norsk sokkel. Viktige drivere er flere mindre funn, høyere utbyggingskostnader, tekniske vurderinger av installasjoners levetid og framtidige utslippsprofiler.   

Plan for utbygging og drift (PUD) for Fram Sør, som ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, ble godkjent i 2025. Investeringene i prosjektet er beregnet til om lag 21 milliarder 2025- kroner.  

De kommende årene forventes en rekke nye utbyggingsplaner. De fleste av disse er relativt små funn som bygges ut med bunnrammer eller brønner fra eksisterende bunnrammer og knyttes til eksisterende infrastruktur.  

Ved årsslutt var 17 utbyggingsprosjekter eller feltutbygginger med godkjent utbyggingsplan (Prop. 1 S, 2025-2026) i gang på norsk sokkel: Åtte av prosjektene er i Nordsjøen, åtte i Norskehavet og ett i Barentshavet. Disse prosjektene vil bidra til å holde investeringsnivået oppe og bremse det underliggende fallet i produksjonen det neste tiåret. Flere utbyggingsprosjekter vil også bidra til å forlenge levetiden og dermed føre til økt utvinning fra eksisterende felt.  

De største funnene som ikke er bygd ut er 7324/8-1 (Wisting) i Barentshavet, 6406/9-1 (Linnorm) i Norskehavet og 35/2-1 (Peon) i Nordsjøen (se kapittelet "Ressurser og utfordringer i funn" i Ressursrapporten 2024). Disse funnene blir alle vurdert for utbygging og kan bidra med betydelige ressurser og verdier de neste tiårene. 

Produksjonsoppstart og videreføring 

Gjennom samtykkeordningen følger myndighetene opp at rettighetshaverne gjennomfører aktivitetene sine i tråd med regelverk og tidligere vedtak. Samtykket innebærer en kontroll med at forutsetningene i plan for utbygging og drift (PUD), tillatelse til anlegg og drift (PAD) og disponeringsvedtak er oppfylt.  

Tabellen under viser samtykke til oppstart og videreføring gitt i 2025. 

Utslipp og kraft fra land 

Til tross for relativt stabil produksjon har det siden 2015 vært en nedgang i utslippene av klimagasser på sokkelen. Omlegging til kraft fra land på feltene har vært det viktigste tiltaket.  

Siden 2015 er utslippsreduksjonen på 4,1 millioner tonn, det vil si 27 prosent. Det viser rapporten «Kraft fra land 2025» som Sokkeldirektoratet utarbeidet på oppdrag for Energidepartementet i 2025. 

Hoved kilden til utslipp fra norsk sokkel er forbrenning av naturgass i gassturbiner. Det er også utslipp fra forbrenning av naturgass og diesel i kjel og motorer, ved sikkerhetsfakling av naturgass, diesel i turbiner, motorer og kjel, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje. 

Utslippene forventes å øke noe på kort sikt før de igjen faller når pågående prosjekter for omlegging til kraft fra land kommer i drift. Det pågår omlegging til kraft fra land på Melkøya, feltene Troll og Oseberg i Nordsjøen samt Njord og Draugen i Norskehavet.  

De seinere årene har det vært flere planer om omlegging til drift med kraft fra land. Flere av disse har blitt stoppet fordi det er krevende å oppnå lønnsomhet i dem. Det pågår fortsatt arbeid med å utrede kraft fra land til Balder- og Grane-feltene i Nordsjøen. 

Se fordeling av utslippskilder fra petroleumssektoren

Figuren baseres på data fra nasjonalbudsjettet for 2026. Kraft fra land-prosjekter som har vært under planlegging og som nå er stanset, var ikke planlagt å komme i drift før etter 2033.

Last ned: Bakgrunnstall (Excel)

Oppdatert: 08.01.2026