4

Styring og kontroll i verksemda

Styring og kontroll i verksemda

Denne delen handlar om direktoratet si eiga styring og kontroll av verksemda. Tema som blir belyste er mellom anna risikostyring, effektivisering, og tryggleik og beredskap.

Sokkeldirektoratet nyttar mål- og resultatstyring som styringsprinsipp. Gjennom styringsdialogen gir direktoratet innspel til Energidepartementet om mål, prioriteringar og styringsparametrar. Vi følgjer også opp forhold som gjeld vesentleg risiko knytt til direktoratet si verksemd.

Målet vårt er å følgje opp rammeverket for økonomi- og verksemdsstyring på ein enkel og effektiv måte. Vi leverer årsrapport, årleg risiko- og vesentlegheitsvurdering og rapportar relaterte til statsrekneskapen.

Vår vurdering av status for styring og kontroll i direktoratet er at system, rutinar og prosessar fungerer godt. Vi oppnår fastsette mål for oppdraget vårt, samtidig som vi er opptekne av effektiv ressursbruk. Vi arbeider kontinuerleg for å bli endå betre, og har gjennomført vurderingar og tiltak for å sikre at risiko kan reduserast til eit akseptabelt nivå.

Risikostyring

Sokkeldirektoratet gjennomfører årleg overordna risikovurderingar for å kartlegge og handtere faktorar som kan ha negativ påverking på måloppnåinga. Mot slutten av 2024 gjennomførte vi ei kartlegging for 2025.

Etter vår vurdering var det størst risiko knytt til utdatert datateknologi og dessutan manuelle prosessar og høg avhengnad til enkeltpersonar i dataforvaltninga til direktoratet. Dette gjer at datasystema til direktoratet er eksponerte for risiko knytt til drift og oppetid, og reduserer moglegheita for tilpassingar til nye behov og tenester. Det fremste risikoreduserande tiltaket på dette området var å halde fram arbeidet med digitaliseringsprogrammet til direktoratet, jf. omtale under kapittelet «Digitaliseringsprogrammet».

Vidare blei det identifisert vesentleg risiko for manglande kapasitet og kompetanse til å sikre at alle viktige ressurs- og verdimessige moglegheiter blir varetekne. Sokkeldirektoratet opplever aukande arbeidsmengd knytt til eit rekordhøgt tal felt i drift og veksande kompleksitet på sokkelen. Samtidig har driftsbudsjettet til direktoratet auka mindre enn prisveksten i dei siste åra.

Dette er forhold som utfordrar kapasiteten til direktoratet og kan føre til tap av ressursar og verdiar dersom dei ikkje blir handterte. Risikoreduserande tiltak på dette området var særleg retta inn mot spissa prioritering av arbeidet med pådriv overfor industrien og dessutan forenkling og effektivisering av arbeidsprosessar. 

Tiltaka for å redusere risiko blei kopla opp mot årets verksemdsplan og følgt opp gjennom året. Etter oppfatninga til direktoratet ville gjenverande risiko etter tiltak vere på eit akseptabelt nivå i 2025, med unntak av området datateknologi. På dette feltet er etterslepet så stort at det vil ta fleire år å redusere risikoen vesentleg.

Internkontroll

Sokkeldirektoratet har dei siste åra styrkt og systematisert andrelina i internkontrollen. Vi har etablert ein eigen funksjon i stabseininga som følger opp internkontrollen som skjer i førstelina gjennom eit årleg arbeidsprogram med evalueringar og kontrollaktivitetar.

Leiinga får rapportar med konklusjonar og tilrådingar til oppfølging og forbetringar, og ein rapport som beskriv samla status.

Oppfølging sektoravgift

I statsbudsjettet for 2025 blei det innført ei sektoravgift under Sokkeldirektoratet. Avgifta skal dekkje delar av kostnadene direktoratet har til digitalisering og forvaltning av data frå petroleumsverksemda, inkludert tenesteleveransar til næringa. Sjå nærare omtale av dette i kapitla «Vere eit nasjonalt sokkelbibliotek (…)» og «Digitaliseringsprogrammet». Avgifta dekkjer også delar av kostnadene til fellestiltak som er retta mot heile petroleumsnæringa, og som bidreg til å forenkle og effektivisere arbeidsoppgåver i selskapa.

Forventa verknader av sektoravgifta er større fart og omfang på digitaliseringsprosjekt som vil gi auka bruk, deling og analyse av data frå norsk kontinentalsokkel. Dette vil forsterke effektiviserings- og kostnadsgevinstar for næringa, og gi auka moglegheit for nye funn.

Sektoravgifta skal ikkje overstige dei faktiske kostnadene direktoratet har til dei formåla som avgifta skal dekkje. Direktoratet har gjort tilpassingar i økonomisystemet og rekneskapsføringa for å sikre god oversikt over relevante kostnader, for slik å legge grunnlag for eit korrekt avgiftsnivå.

Sjå også eiga oversikt i kapittel 5, Årsrekneskap over grunnlaget for fakturering av sektoravgift for 2025.

Innføring av SRS

Frå 1. januar 2025 fører direktoratet rekneskap etter statlege rekneskapsstandardar (SRS). Tidlegare har rekneskapen vore ført etter kontantprinsippet – som har vore vanleg i statlege verksemder – der inntekter og utgifter blir bokførte på betalingstidspunktet. Innføring av SRS inneber overgang til periodisert rekneskap, der inntekter og kostnader blir bokførte i den perioden dei høyrer heime i staden for på betalingstidspunktet. I tillegg blir rekneskapen utvida med ei balanseoppstilling som viser eigedelar, gjeld og kapitalen til staten i verksemda.

Bruk av SRS gir eit meir presist og komplett rekneskap enn direktoratet har hatt tidlegare, og dessutan tilgang til ny styringsinformasjon. Etter vurderinga frå direktoratet kan SRS gi spesielt stor nytte knytt til styring av prosjekt, der periodisert rekneskap kan bidra med viktig informasjon om framdrift. Det vil likevel ta noko tid å hente ut effekt av SRS. I 2025 har direktoratet først og fremst arbeidd med innføringa av periodisert rekneskap og etablering av gode driftsrutinar.

Sjå del 6 Årsrekneskap for oppstilling av årsrekneskapen for 2025 etter SRS.

Bemanning, kapasitet og kompetanse

Ved utgangen av 2025 var vi 203 tilsette. Det blei tilsett 20 medarbeidarar, av desse var 1 mellombels. 14 medarbeidarar slutta, av desse gjekk 12 av med pensjon. 

Sokkeldirektoratet har vore opptatt av å styrke både kapasitet og kompetanse for å møte framtidige utfordringar og moglegheiter i samsvar med tildelingsbrev og strategiske mål.

Vi sikrar tilstrekkeleg kapasitet og rett kompetanse gjennom strategisk rekruttering, intern ressursstyring og kompetanseutvikling. Kompetanse- og kapasitetsbehov blir kartlagt i gap-analysar, og vi har starta arbeidet med ny kompetansestrategi. Vidare jobbar vi kontinuerleg med forbetring og effektivisering av arbeidsprosessar for å bidra til auka kapasitet. 

Arbeid for å fremje likestilling og hindre diskriminering

I samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven § 26 blir det her gjort greie for to hovudtema: 

1.    Den faktiske tilstanden for kjønnslikestilling, under dette

• kjønnsbalanse totalt
• del av kvart kjønn som har mellombels tilsetjing
• del av kvart kjønn som arbeider deltid
• sjukefråværsprosent for kvart kjønn (Legemeldt sjukefråvær)
• ufrivillig deltid blant kvinner og menn

2.    Kva er gjort for å oppfylle aktivitetsplikta 

Faktisk tilstand for kjønnslikestilling

Tabell 4: Faktisk tilstand for kjønnslikestilling

Tabell 5: Kjønnsfordeling på ulike stillingsnivå

Vi kartlegg kvart år kjønnsbalansen i verksemda, jf. tabellane over. 49 pst. av dei tilsette er kvinner og 51 pst.  er menn.

Delen mellombels tilsette er svært låg, og det er ingen ufrivillige deltidsstillingar. 

Ordninga for foreldrepermisjon har blitt nytta av 6 pst. av kvinnene og 1,94 pst. av mennene.

Legemeldt sjukefråvær er totalt 1,8 pst; 4,1 pst. for kvinner og 1,9 pst. for menn. 

Kva er gjort for å oppfylle aktivitetsplikta 

Sokkeldirektoratet ønskjer å vere ein inkluderande arbeidsplass, og vi arbeider aktivt og systematisk for å fremje likestilling og motverke diskriminering i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Dette er ein integrert del av personalpolitikken vår og gjeld alle tilsette, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering, andre forhold eller kombinasjonar av desse grunnlaga.

For å avdekkje eventuelle utfordringar knytte til likestilling eller diskriminering vurderer vi risiko for diskriminering innan område som rekruttering, lønn, forfremjing, utviklingsmoglegheiter, tilrettelegging og balanse mellom arbeid og familieliv. Ved behov blir tiltak sette i verk for å motverke uønskte forskjellar. 

Vi har utvikla ein handlingsplan som vi reviderer årleg og oppdaterer etter behov. 

Vi utarbeider årlege lønnsanalysar og går gjennom relevant lønnsstatistikk. I samband med lønnsoppgjer har vi særleg merksemd på kjønn og eventuelle lønnsgap. Dette har vi også hatt i samband med lønnsoppgjer 2025. 

Det er lagt til rette for å kunne fange opp moglege kritikkverdige forhold knytt til diskriminering i medarbeidar- og oppfølgingssamtalar. Vi har ei eiga retningslinje for handtering av konfliktar, mobbing, trakassering og varsling.

Vi har ein livsfaseorientert personalpolitikk som skal vareta og leggje til rette for medarbeidarar i ulike fasar i livet.

Arbeidstakarorganisasjonane og leiing blir involvert og informert i prosess og arbeid med ARP gjennom året. 

Vi følgjer opp arbeidet med likestilling og inkludering fortløpande, og vil halde fram med å utvikle dette arbeidet framover.

Inkluderingsarbeid og fellesføringar – tilsettingar av personar med funksjonsnedsettingar og/eller hol i CV

Statlege verksemder skal ha ei positiv utvikling i talet på tilsettingar av personar med funksjonsnedsetjing og/eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. 
Sokkeldirektoratet arbeider aktivt med dette som ein del av IA- og HMS-arbeidet, både gjennom intern rapportering og rekruttering. Arbeidsgivar har i samarbeid med tillitsvalde definert ambisjonsnivå med utgangspunkt i eigenarten og storleiken på verksemda. I alle stillingsutlysingar blir det vist til Statens arbeidsgivarportal sin informasjon om positiv særbehandling i Staten. 

I løpet av 2025 var det ingen kvalifiserte søkarar med oppgitt funksjonsnedsetjing som krev tilrettelegging. 

Det var ingen kvalifiserte personar med fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. Vi hadde derfor ingen tilsette med hol i CV i 2025. 

Lærlingar

Vi tok ikkje inn nye lærlingar i 2025, som følgje av kapasitetsutfordringar og mangel på eigna oppgåver.

Dei siste 5 åra har Sokkeldirektoratet teke inn 7 lærlingar.

Vi har tilrettelagt for studentar i praksis og har nedfelt i retningslinjene våre at vi kan ta inn studentar for obligatorisk praksis ved masterutdanning. Ordninga gjeld for studentar frå norske utdanningsinstitusjonar der praksis er påkravd. 

Bruk av konsulenttenester

Sokkeldirektoratet leiger inn konsulentar der det krevst kompetanse som det ikkje er formålstenleg for direktoratet å halde hos eigne tilsette. I 2025 brukte direktoratet om lag 57 mill. kroner på kjøp av konsulenttenester. Av dette gjekk om lag 45,8 mill. kroner til IT-konsulentar, under dette 25,6 mill. kroner til IT-drift og 20,2 mill. kroner til IT-utvikling.

Figur 15: Kjøp av konsulenttenester i 2025 (mill. kroner)

Vidare blei det brukt om lag 6,7 mill. kroner på ulike konsulentar innanfor andre fagområde. Dette gjeld hovudsakleg innleige i samband med spesifikke prosjekt som krev ein spisskompetanse som direktoratet ikkje har sjølv.

Om lag 4 mill. kroner er brukte på konsulenttenester til kompetanse- og organisasjonsutvikling, og rundt 0,4 mill. kroner er brukte på kommunikasjonstenester.

Sokkeldirektoratet har redusert konsulentbruken dei siste åra. I 2025 utgjorde kjøp av konsulenttenester om lag 9 pst. av totale driftsutgifter.

Figur 16: Kjøp av konsulenttenester som prosentvis del av driftsutgifter

Styrking av innkjøpsfunksjonen

Direktoratet har styrkt innkjøpsfunksjonen ved å tilsette ein dedikert innkjøpsrådgivar. Rådgivaren inngår i ei etablert innkjøpsgruppe som har juridisk og økonomisk kompetanse. Målet med gruppa er å sikre solid innkjøpsfagleg kapasitet som bidreg til målretta og fagleg gode anskaffingar for direktoratet.

Effektiv ressursbruk gjennom forbetring og fornying

Fleire utvinningsløyve, eit meir samansett aktørbilete og fleire aktørar på sokkelen og i havområda gjer at arbeidet med ressursforvaltning blir stadig meir omfattande og krevjande. For å kunne handtere denne utviklinga på ein god måte er direktoratet oppteke av å arbeide kontinuerleg med å effektivisere og forbetre produktiviteten.

Eit viktig verkemiddel i dette arbeidet er digitalisering av arbeidsprosessar. Sokkeldirektoratet sitt digitaliseringsprogram er den største satsinga innanfor utviklingsarbeidet. Arbeidet starta i 2017 og går over fleire år. Sjå nærare omtale i kapittelet «Digitaliseringsprogrammet». Direktoratet styrer og gjennomfører alle digitaliseringsprosjekt i tråd med ein prosjektmodell basert på Digitaliseringsdirektoratets prosjektvegvisar, der målet er å realisere gevinstar i alle fasar.

I 2025 har Sokkeldirektoratet gjennomført ei omorganisering for å gjere organisasjonen meir mål- og ressurseffektiv. Sentrale tiltak er styrkt leiarkapasitet, klarare ansvar, fleksibel prosjektorganisering og satsing på digitalisering. Sjå nærare omtale i kapitla «Implementere ny organisering med styrkt leiarkapasitet» og «Arbeide med å vidareutvikle direktoratet i eit fleirårig perspektiv slik at tilgjengelege ressursar blir utnytta mest mogleg effektivt. (…)»

Tryggleik og beredskap

Tryggleiks- og beredskapsarbeidet er sentralt for at Sokkeldirektoratet skal løyse samfunnsoppdraget sitt. Den vedvarande tryggingspolitiske situasjonen og eit skjerpa trusselbilete mot energisektoren gjer at tryggleik og beredskap er høgt på dagsordenen.

Direktoratet har samordna arbeidet med heilskapleg tryggingsstyring ved å leggje ansvar for tryggleik og beredskap i same organisatoriske stab (Kommunikasjon, tryggleik og beredskap). Dette tydeleggjer direktoratet si rolle i tryggingsarbeidet nasjonalt og internt. Direktoratet samarbeider med andre etatar og deltek i fleire samarbeidsforum om nasjonal tryggleik og beredskap.

Beredskap

Sokkeldirektoratet har oppdatert det overordna beredskapsplanverket. Planverket har fått ein struktur som set beredskapsorganisasjonen i stand til å handtere hendingar meir effektivt og samordna. Det er gjennomført fire øvingar i løpet av året. To av desse har omhandla IT-tryggingshendingar. Øvingane gav nyttige innspel til revisjon av planverk, og har bidrege til innsikt i handtering av hendingar og auka rolleforståing internt i organisasjonen. 

Nasjonal tryggleik og forsyningsberedskap

Sokkeldirektoratet har vore med på eksterne samarbeidsfora knytte til nasjonal tryggleik og forsyningstryggleik. I samråd med andre relevante styresmaktsorgan følgjer direktoratet opp det gjeldande trussel- og risikobiletet og bidreg til eit best mogleg samla og forstått situasjonsbilete innan energisektoren. Som eit ledd i dette har direktoratet vore med på Sentralt totalforsvarsforum, Etatsforum for totalforsvaret, Maritimt tryggingsforum og møte med tryggingsstyresmakter. 

Direktoratet har saman med Havindustritilsynet (Havtil) dialog med Gassco om den tryggingspolitiske situasjonen og hendingar på sokkelen. Ein beredskapsavtale som direktoratet har med Havtil har i løpet av perioden blitt oppdatert til å passe gjeldande behov og trusselbilete. Som ein del av avtalen blir det halde jamlege møte med Havtil om tryggleik og beredskap.

Sokkeldirektoratet har ansvar for å handtere varslingar og rapporteringar av hendingar ved utslepp, store skadar og andre forhold som medfører stans eller reduksjon i produksjonen, eller som påverkar gjennomføring av aktivitetar på sokkelen. Statistikken viser ein reduksjon i talet på hendingar på 26 pst. frå 2024 til 2025. Det er særleg rapportert færre hendingar knytte til utslepp til sjø, prosess og kompressorsvikt, medan talet på hendingar relaterte til planlagt vedlikehald og straumsvikt har hatt ein markant auke frå 2024 til 2025.

Tryggleiksstyring

Direktoratet baserer det førebyggjande tryggingsarbeidet på nasjonale trusselvurderingar, lovar og anerkjende standardar. Direktoratet har dialog med departementet om risikobiletet og vesentlege forhold som påverkar tryggleiken.

Det har vorte stadig viktigare å verne data- og informasjonsverdiane til direktoratet, og vi har sett i verk fleire sikringstiltak innanfor områda digital tryggleik, personelltryggleik og fysisk tryggleik. Det er likevel framleis eit behov for å få ei meir heilskapleg forståing av verdiar, sårbarheiter og truslar. Direktoratet har sett i gang eit prosjekt for å etablere eit heilskapleg verdi- og risikobilete. 

Gjennomgangen til leiinga

Tryggleik og beredskap er gjenstand for årleg gjennomgang i leiinga. For å styrkje kontinuitet i det førebyggjande tryggingsarbeidet er det vedteke at det framover skal vere halvårleg status. Prioriterte tiltak frå gjennomgangen til leiinga blir følgt opp i eigen handlingsplan. 

Kontrollaktivitetar

Direktoratet har gjennomført interne og eksterne kontrollaktivitetar for å sjekke at iverksette tiltak verkar etter hensikt, avdekkje gap og behov for ytterlegare sikring. Det er utført inntrengingstest av bygg og inngangskontroll. Funn frå testen dannar grunnlag for vidare arbeid med fysisk sikring. 

Tryggingskultur

Direktoratet jobbar kontinuerleg med tryggingskultur og opplæring. I 2025 har direktoratet retta særskilt søkjelys på heilskapleg tryggleik og beredskap. Dette er reflektert i årshjulet for tryggingsopplæringa, mellom anna gjennom følgjande aktivitetar:

• tryggingsmånad med tema «beredskap»
• intern spørjeundersøking for tryggingskultur
• phishingkampanjar til alle tilsette og konsulentar
• temamøte
• tryggingssamtalar

Systematisk og heilskapleg arbeid for å redusere klimagassutslepp, naturfotavtrykk og energibruk

Sokkeldirektoratet har ein eigen handlingsplan for miljøleiing. Denne inneheld mellom anna ei beskriving av miljøleiingssystemet vårt, inkludert policy, tiltak og rapportering. Det er definert fire innsatsområde: transport, avfall, energi og innkjøp. Styringssystemet varetek mellom anna vurderingar av eigen energibruk, inkludert kva fleksibilitet vi har med tanke på bruk av energieffektive og fleksible løysingar.

Vi har vurdert at klimaendringar ikkje vil påverke vår evne til å gjennomføre oppgåvene våre i overskodeleg framtid.

Oppdatert: 30.04.2026