Boring av utvinningsbrønner

KAPITTEL 4: UTVINNING

Boring av nye utvinningsbrønner er det viktigste tiltaket for å sikre framtidig produksjon av olje og gass.

Antall nye utvinningsbrønner har holdt seg på et høyt nivå til tross for et markant fall i oljeprisen i 2014. Bore- og brønnkostnadene har gått ned. Borekostnader utgjør en stor del av totalkostnadene og er et område det er viktig å ha i fokus.

Utvikling i antall brønner

I oppstartsfasen av større felt bores det mange brønner for å komme i full produksjon. Deretter følger ofte en pause i boringen til feltet igjen får ledig produksjonskapasitet. Det er da aktuelt å bore nye brønner, både på feltet og på omkringliggende funn og prospekter. Nye utvinningsbrønner bores ofte i kampanjer av hensyn til mobilisering og erfaringsøverføring underveis. Utover i feltets levetid blir det gradvis mer utfordrende å finne nye lønnsomme boremål.

Mange av funnene i utbyggingsporteføljen er avhengig av tilknytning til eksisterende infrastruktur/produksjonsenhet for å kunne utvinnes lønnsomt. Denne typen mindre utbygginger har et annet mønster enn utbygginger med egne boreinnretninger. Her bores utvinningsbrønnene normalt i oppstartsfasen og det bores sjelden flere brønner senere.

Figuren under viser at det stadig bores utvinningsbrønner på felt som har vært i produksjon i flere år. Det kan se ut til at dette har tatt seg opp de siste fire årene etter noen år med noe mindre boring. Felt som bidrar mest til økningen er store eldre felt som Troll, Ekofisk, Statfjord og Oseberg.

Antall nye utvinningsbrønner har tatt seg opp de siste fire årene

Flyttbar boreinnretning
Det bores for tiden flest brønner med flyttbar boreinnretning. Dette er en naturlig utvikling, siden de fleste nye felt bygges ut uten fast borerigg.

Den markerte nedgangen i boring med fast borerigg fra 2009 til 2010 skyldes mindre boring (med fast borerigg) på flere store felt som Statfjord, Gullfaks, Ekofisk og Valhall.

De fleste nye felt bygges ut uten fast borerigg

Bore- og brønnteknologiutvikling

Det kan være utfordrende å bore i mange av de gamle store feltene som fortsatt skal produsere i mange år fordi det ofte er betydelige trykkforskjeller i reservoaret. Samtidig er det fremdeles et stort behov for nye brønner for å optimalisere utvinningen.  Det er derfor viktig å ta i bruk og videreutvikle teknologi som kan gjøre det enklere å bore brønner under slike forhold.

Ressursene i tette reservoar kan vanskelig utvinnes økonomisk med tradisjonelle brønner og kompletteringsløsninger. For å kunne produsere fra denne typer reservoar trengs det blant annet løsninger som kan øke innstrømningsareal mot produksjonsbrønnene.

Det er viktig at erfaringen med teknologier som allerede er i bruk på enkelte felt – som avanserte brønner og trykkbalansert boring og sementering – deles og gjøres tilgjengelig, slik at teknologiene kan tas i bruk på flere felt. Dette gjelder også boreteknologier som er i utprøvingsfasen, som ny teknologi for boring i grunne reservoarer og boring i tette reservoar.

Antall havbunnsinnretninger er økende (Bilde: Aker Solutions)

Borekostnader og boreeffektivitet

Brønner står for en stor del av kostnadene ved utbygging av olje- og gassfelt. I perioden fra 2002 til 2012 var det en økning i borekostnader. Kostnadene per brønn for brønner boret med flyttbar borerigg økte fra et nivå på ca 200 millioner kroner til ca 700 millioner i 2012. Den viktigste årsaken til kostnadsøkningen er prisvekst på varer og tjenester som benyttes i forbindelse med boring av en brønn. Siden 2013 har det vært nedgang, og i 2016 var kostnadene omtrent på 2010-nivå. For brønner boret med fast borerigg var det også betydelig høyere kostnader per brønn i årene 2010 til 2014.

 

Utvikling i gjennomsnittlig borekostnad for utvinningsbrønner bore med fast og flyttbar borerigg 2000-2016 (tall for 2016 er prognose).

 

De fleste utvinningsbrønnene blir boret med flyttbar borerigg der de viktigste kostnadselementene er riggleie (45 prosent) og ulike typer brønnservice (30 prosent).  Endrede markedsforhold, riggrater, servicekostnader og produktpriser vil derfor i stor grad kunne påvirke selskapenes kriterier for om en brønn skal bores eller ikke.

Fra 2012 til 2016 har antallet nye utvinningsbrønner gått opp og kostnader per brønn har gått ned. En årsak til denne utviklingen kan være at boreeffektiviteten har gått opp, men det kan også være flere andre årsaker til denne utviklingen.

I næringen pekes det på innføring av nye prosesser for økt operasjonell effektivitet og fokus på reduksjon av ikke produktiv tid. Standardisering og optimalisering av logistikk er også viktige element i raskere gjennomføring av boreoperasjoner.

Utvelgelse av bormål er sentralt i forhold til boreeffektivitet, og skal en oppnå høy effektivitet kan det lønne seg å velge enkle boremål, det vil si reltativ korte brønner med enkel geometri. Økt boreeffektivitet er positivt, men det er viktig at mer utfordrende boremål, som kan inneholde betydelige og kanskje tidskritiske ressurser, fortsatt blir prioritert.

MER INFORMASJON: Se artikkelen «Borekostnadene på sokkelen: Knask eller knep?» (s. 13-23) fra Statistisk Sentralbyrå for en grundig gjennomgang av utviklingen av borekostnader over tid.