Myndigheter og forskningsmiljøer delte kunnskap om utsiving fra havbunnen

Utsiving fra havbunnen kan ha mange årsaker, og kan oppstå ved menneskelig aktivitet eller forårsakes av naturlige prosesser. Den siste tiden har det vært økt oppmerksomhet om utsiving fra havbunnen, og spesielt har utsiving av metangass fra eller omkring brønner boret i petroleumssammenheng blitt omtalt og diskutert.

Flere myndigheter, ulike roller

Faglig sett dekker utsiving fra havbunnen en lang rekke fag og fagetater: Petroleumstilsynet (Ptil), Miljødirektoratet (Mdir) og Oljedirektoratet (OD) er alle involvert i ulike problemstillinger.

For Ptil spiller problemstillingene inn mot blant annet sikkerhet og brønnintegritet; for Mdir vil viktige tema ved utsiving for eksempel være betydningen for økosystemer og vil kunne spille inn i det nasjonale utslippsregnskapet; og for OD gir utsivinger økt forståelse for undergrunnen og bidrar til bedre forvaltning av petroleums- og havbunnsmineralressursene på sokkelen.

Kunnskap og oversikt

Årsaker, risiko og effekter knyttet til utsiving fra havbunnen var noen av temaene som ble belyst på et fagmøte sammen med sine respektive departementer den 17. februar, arrangert på initiativ fra Ptil, Mdir og OD.

Målet med fagmøtet var å innhente kunnskap om og oversikt over hva som er gjort på området. Basert på den informasjon som foreligger vil det være lettere å si noe om kunnskapshull, og man vil få en bedre forståelse av hvordan disse kan og bør håndteres.

Geologi

Rune Mattingsdal fra OD fortalte om hvordan kartlegging og analyser av naturlige utsivinger kan benyttes for å evaluere den geologiske utviklingen og petroleumsressurser på sokkelen. Ved samarbeid med bla. forskningssenteret CAGE i Tromsø (se under) og analyser av spesielt vannkolonnedata, har flere tusen naturlige utsivinger blitt detektert spesielt i Barentshavet. Ved bruk av fly- og satellitt-data er det også blitt klart at det også forekommer naturlige lekkasjer av olje fra deler av Barentshavet.

Klima

Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE – Centre for Arctic Gas Hydrate Environment and Climate) ble presentert av senterets leder, professor Karin Andreassen. Bakgrunnen for forsknings-senteret er å øke kunnskapen om hva som kan skje med de store mengdene metangass som finnes i Arktis spesielt som gasshydrater, når temperaturen øker som medfører at de frosne delene av jorda vår tiner.

Lekkasjepunkter

Terje Thorsnes fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) presenterte Mareano-programmet med vekt på aktiviteter som øker kunnskapen om utsiving av gass fra sjøbunnen. Fra 2010 er det samlet inn vannkolonnedata fra et område på 170 000 km2, hovedsakelig i Barentshavet og Norskehavet, som nå gjennomgås og tolkes. Om lag 1 900 sannsynlige og sikre lekkasjepunkter er foreløpig identifisert. Database og kart over påviste lekkasjepunkter planlegges publisert i løpet av 2021.

Naturlig utsiving

Fra senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen la professor Rolf Birger Svarstad Pedersen vekt på utslipp og prosesser ved strukturene langs den midt-oseaniske spredningsryggen. Drevet av dypere magma sirkulerer store vannmengder gjennom skorpen og fører til utsiving av ulike typer gasser og også utfelling av mineraler langs disse geologiske strukturene på store vanndyp.

Veien videre

Ptil, Mdir og OD planlegger i fellesskap å følge opp de ulike og sammensatte problemstillingene som ble belyst i møtet 17. februar.

Dette vil bli gjort blant annet i dialog med petroleumsindustrien, samt ved ytterligere kunnskapsinnhenting fra ulike forsknings- og fagmiljøer.