«Akvifermodeller kan brukes når rettighetshaverne skal velge dreneringsstrategi på funn i utbyggingsfasen. Dermed kan de bli spart for store investeringer i infrastruktur for vanninjeksjon. I tillegg gjør modellene det mulig å optimalisere plasseringen av injeksjonsbrønner for CO₂», sier seniorgeolog Fridtjof Riis.

Han sier det er vanskelig å gi et konkret anslag på besparelser og verdiskaping, men akvifermodellene er ment til å støtte opp om prosjekter med svært høy verdiskaping.

Akvifermodellene kan settes sammen med nettverksmodeller for innretninger og rørledninger.

I samarbeid med konsulentselskapet AGR bygger OD nå modeller av Frigg- Heimdal-akviferen og av den dype akviferen under Troll, der det skal lagres CO₂. OD har gjort egne seismiske tolkninger og bidratt med geologisk kunnskap. 

Foreløpig er det ingen konkrete planer om å bygge flere modeller, men flere områder i Norskehavet og i den sørlige delen av Nordsjøen kan være aktuelle. Videreutvikling er avhengig av interesse og deltakelse fra bransjen. OD er positiv til å bidra med dette, men det er selskapene på sokkelen som i så fall må ta ansvar for finansieringen.

Storskalamodell

Akvifermodellen over Frigg-Heimdal dekker flere kvadranter. Den krysser britisk grense, og inkluderer mer enn 25 funn og trykkreduserte (depleterte) felt på norsk og britisk side. 

Akviferer kan strekke seg over flere hundre kilometer, eller de kan være noen få kilometer store. Frigg-akviferen strekker seg fra Sleipner til Martin Linge, og består av saltvann som ligger på rundt 2000 meter dyp i 50-60 millioner år gammel sandstein.

I hele denne akviferen har trykket falt med flere bar på grunn av produksjon av olje og gass fra feltene som har kontakt med den.

Troll akvifermodell dekker Troll, alle de tre CO₂-tillatelsene der og et område sør for dette. Denne modellen vil studere migrasjon og trykkpåvirkning fra omkringliggende utvinningstillatelser.

Figuren viser omriss av akvifermodeller for Frigg-Heimdal (gul farge) og Troll (rødt).

Modellene skal deles

Den geologiske, statiske delen av disse modellene er ferdig, og arbeidet med å tilpasse modellene med trykkdata fra brønner er i gang. Planen er å dele modellene med industrien og akademia.

«Vi erfarer at det er stor interesse i industrien for å bruke ODs modeller. Modellene vil gi selskapene et bedre beslutningsgrunnlag i forhold til dreneringsstrategi og predikasjon av trykkstøtte», sier Arne Jacobsen, underdirektør i Teknologi, analyser og sameksistens.

Modellene er også tiltenkt å kunne benyttes i arbeidet med

• tidskritiske utbygginger i Nordsjøen
• nedblåsing av nabofelt og betydning for trykkutvikling i området
• problemstillinger knyttet til grenseoverskridende forekomster
• CCS (karbonfangst og -lagring) og kvantifisering av produksjon og injeksjonsforhold, injeksjon av CO₂ er avhengig av en god akvifermodell
• bedre prediksjon av hvordan CO₂ beveger seg (plume bevegelse), dermed kan man identifisere framtidige CCS-muligheter.

OD og Force arrangerer seminar om akviferer 10. mai. 

Les mer om arrangementet og meld deg på her.

Den geologiske, statiske delen av disse modellene er ferdig, og arbeidet med å tilpasse modellene med trykkdata fra brønner er i gang. Foto: Rune Goa