Ny datatype i Diskos: Multi-gigapiksel palynologiske preparat

Diskos er ei felles løysing for lagring og distribusjon av seismikk-, brønn- og produksjonsdata frå norsk sokkel. Databasen blei sett i drift i 1995 som eit samarbeid mellom Oljedirektoratet, Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum. 

Kvart mikroskoppreparat er gjengitt med over ti gigapiksler, altså ti milliardar pikslar. Dette er det første offentlege arkivet i verda av digitale palynologiske preparat.

Palynologi tar for seg mikrofossil som består av biopolymer av hydrogen, karbon og oksygen – med andre ord mikroplasten til naturen.   

Basert på taksonomi

Som alle felt innan paleontologi, er palynologi basert på taksonomi, å identifisere små fossil til artsnivå basert på forskjellar av både grove og fine strukturar. Denne vitskapen appellerer til geologar som har spesialisert seg i å kjenne igjen mønster og morfologi blant mange komplekse former.

Palynologer bruker omhyggjeleg og detaljert analyse gjennom eit mikroskop. Dei identifiserer og tel tusenvis av eksemplar av tusenvis av artar vunne tilbake frå tusenvis av brønnprøver. Dei reduserer denne kolossale kompleksiteten til tre fundamentale observasjonar:  alderen, avsetningsmiljøet og nærværet til avsetninga av eldre, omarbeidde avsetningar.

400 millionar  år med avsetningar på kontinentalsokkelen har late etter seg eit enormt arkiv av mikroplankton, pollen og sporar som klargjer Noregs geologiske, geografiske og miljøhistorie.

Samarbeid med medisinsk ekspertise

Palynologisk analyse er arbeidsintensiv og tidkrevjande. Optisk design og biletteknologi har blitt kraftig forbetra, men mikroskopi har blitt ståande uendra i fire hundreår.

Gjennom samarbeid med medisinsk ekspertise i Finland har OD fått innsikt i teknologiske framsteg som patologi, hematologi og cytologi har drive fram i snart 30 år. Forsking og utvikling med tanke på automatisert medisinsk diagnostisering av digitale vevsprøver viser seg  å vere brukande også til palynologiske problemstillingar.

Palynologer har auka kunnskapen vår om store delar av Noregs geologiske historie gjennom 50 år med tallause analysar av mikroplankton, pollen og sporar. Utvida analyse gjennom maskinlæring vil potensielt avdekkje endå fleire sider av Noregs djupe historie.