Havbunnsmineraler steg for steg
Undervannsstyrte farkoster sender detaljerte bilder av havbunnsmineraler på flere tusen meters dyp opp til skipets skjermer. (Foto: Jørgen Vadla/Sokkeldirektoratet)
25.03.2024 Havbunnsmineraler representerer en ny og spennende mulighet for Norge. Vi kan bli et foregangsland – slik vi har vært det innen olje- og gassnæringen, både innen forvaltning av ressurser og utvikling av teknologi.
“Norge er en hav- og kystnasjon som forvalter fantastiske naturressurser. Vi har lang tradisjon for å forvalte havmiljøet og ressursene til det beste for samfunnet. Norge er i en heldig posisjon. Disse rike ressursene bidrar til det velferdssamfunnet vi lever i", sier Kjersti Dahle, direktør for Teknologi, analyse og sameksistens i Sokkeldirektoratet.
Utvikling av norsk olje- og gassvirksomhet har skjedd stegvis. I de tidlige år var det stemmer som talte mot aktivitet i nord. Etter hvert flyttet næringen seg nordover, og det skjedde stegvis, basert på kunnskap og erfaring tilegnet gjennom aktivitet i Nordsjøen.
Samme mal er aktuell for havbunnsmineraler, det vil si stegvis og kunnskapsbasert.
Områdene som kartlegges for mulige forekomster ligger på havbunnen mellom Norge og Grønland. Det er få utfordringer knyttet til sameksistens i området som nå åpnes opp for mineralvirksomhet.
Sokkeldirektoratet og universitetsmiljøene i Norge har i sine undersøkelser og kartlegging av geologien på havbunnen, benyttet seg av teknologi utviklet av olje- og gassbransjen. Her fra nylig tokt på dypt vann mellom Norge og Grønland. (Foto: Jørgen Vadla/Sokkeldirektoratet)
En åpning av området gir i første omgang tillatelse til å lete. Leting kan gi svar på om det finnes prospekter som kan utvinnes miljømessig og økonomisk forsvarlig. Eventuelle planer for slik utvinning må godkjennes av myndighetene.
Sokkeldirektoratet har gjennom åpningsprosessen samarbeidet med ulike fagmiljøer med ekspertise innen eksempelvis dyphavsbiologi og naturmangfold.
Norsk sokkel har tjent som et teknologilaboratorium for virksomhet til havs gjennom flere ti-år. De internasjonale selskapene har bidratt til utvikling av teknologi i verdensklasse, eksempelvis innen undervannsteknologi.
Dette har resultert i at den norske leverandørindustrien innen petroleum representerer Norges største næring, nest etter olje og gass. Mye av denne teknologikunnskapen kan også benyttes til kartlegging og utforsking av havbunnsmineraler.
Med fingerspissfølelse styrer operatørene i kontrollrommet bevegelsene til ROV-en nede på flere tusen meters havdyp. (Foto: Jørgen Vadla/Sokkeldirektoratet)
Leting etter havbunnsmineraler i internasjonalt havbunnsområde har pågått i over 20 år. Det er i øyeblikket tildelt 31 letelisenser i internasjonalt havbunnsområde under Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA). De første seks lisensområdene ble tildelt i år 2000.
Mangedoblet behov
Det internasjonale energibyrået, IEA, estimerer at behovet for kritiske materialer – metaller og sjeldne jordarter - sjudobles innen 2050.
Årsaken er at å utvikle, etablere og drifte grønn og fornybar energi krever mye mer metaller og andre materialer enn fossil energi.
For å nå klimamålene er vi derfor avhengige av tilgang til kritiske og sjeldne mineraler.
Stortingsmelding 25 beskriver strategien for havbunnsmineraler, som kan bli en ny og spennende næring for Norge.
Myndighetene har bestemt at vi må vite nok om både de umiddelbare og langsiktige konsekvensene av gruvedrift på havbunnen, før det er forsvarlig å gå i gang med kommersiell utvinning.
ISA er i gang med å utarbeide regler og forskrifter for utvinning. I de siste fem årene er det utført flere tester av teknisk utstyr for utvinning av noduler, og Japan og Kina har utført egne tester for utvinning av sulfider og manganskorper. Massachusetts Institute of Technology (MIT), Geomar i Kiel, og andre fagmiljøer har satt i gang forsking på virkningen av slik aktivitet. Resultatene av disse testene og instituttenes forskning blir årlig presentert på konferanser.
Sokkeldirektoratet og universitetsmiljøene i Norge har i sine undersøkelser og kartlegging av geologien på havbunnen, benyttet seg av teknologi utviklet av olje- og gassbransjen. Det være seg undervannsfarkoster (manuelt styrte og automatisk styrte), boreteknologi, ekkoloddløsninger, samt skip som er tilpasset bruken av alt dette utstyret. Leting etter havbunnsmineraler er ikke belastende for miljøet.
Sokkeldirektoratet har siden 2011 gjennomført tokt i området som Stortinget vedtok åpnet for havbunnsmineralaktivitet. Denne teknologien vil bli brukt av næringen ved leting etter havbunnsmineraler.
Miljørådgiver i Sokkeldirektoratet, Rosalyn Fredriksen, ser etter biologiske spor på en prøve tatt opp fra 3000 meters havdyp. Til høyre ROV-en som ble benyttet på det nylige toktet. (Foto: Jørgen Vadla/Sokkeldirektoratet)
Norge kan stå i front for videre teknologiutvikling på dette feltet, nettopp ved å bruke vår mangeårige kunnskap om og erfaring med slike store, tekniske operasjoner til havs.
Norske universiteter er og har vært, sterkt involvert i utforskningen av området som nå åpnes opp for mineralvirksomhet. Universitetene var også sentrale for kompetanse og kunnskapsoppbyggingen til olje- og gassnæringen helt fra begynnelsen på 1970-tallet og frem til i dag.
Forekomstene av havbunnsmineraler er spredt. Det som kan være aktuelt å utvinne er inaktive sulfidforekomster og manganskorper.
Framtidig verdiskaping er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i kyst- og havområdene. Vi må sørge for bærekraftig bruk av tilgjengelige ressurser.
Havbunnsmineralprøve nummer 1000 er et faktum etter mange års kartlegging av havbunnen. Prøven ble hentet opp på et tokt i vinter der Sokkeldirektoratets Jan Stenløkk, Jørgen Vadla og Rosalyn Fredriksen deltok. (Foto: Sokkeldirektoratet)
Oppdatert: 15.04.2024