Oljedirektoratet

4 – Prosjektgjennomføring på norsk sokkel

Dette kapitlet oppsummerer erfaringer fra gjennomførte og pågående prosjekter på norsk sokkel med særlig fokus på utviklingen etter 2013.

 

Kostnadsdataene for prosjektene er hentet fra Proposisjon 1 S som OED utarbeider årlig som en del av underlaget til Statsbudsjettet. Prop. 1 S viser prosjektets estimat ved PUD, sist oppdaterte kostnadsanslag, kostnadsutvikling siden PUD og det siste året. Det er prosjektets totalkostnader som vises i Prop. 1 S. Disse inkluderer eventuelle tap/gevinster som følge av at valutakurser endres ift. det som var forutsatt ved PUD.

Kostnadsanslagene er i denne rapporten inflasjonsjustert til 2019-kroner iht. konsumprisindeksen. Innrapportering fra operatøren til OED gjøres fram til produksjonsstart. Et prosjekt kan ha utestående arbeid etter at feltet har startet opp, eksempelvis knyttet til boring av brønner. Tallene i Statsbudsjettet er derfor det siste kostnadsanslaget, som kan avvike fra endelig utbyggingskostnad.

Plandata er hentet fra PUD samt ODs faktasider. Faktisk oppstartstidspunkt er sammenlignet med planlagt tidspunkt beskrevet i PUD. Planlagt oppstartstidspunkt er i PUD ofte angitt som en gitt måned og ikke en gitt dato. I de tilfellene hvor det ikke foreligger en gitt dato, er det i det videre datagrunnlaget tatt utgangspunkt i den siste dagen i måneden.

Reserveutvikling på feltene er fra ODs ressursregnskap basert på rapportering til Revidert Nasjonalbudsjett 2019 (innrapportert høsten 2018).


4.1 Oversikt over besluttede utbygg­ingsprosjekter

I perioden 2007-2013 ble PUD for 36 prosjekter godkjent. Tilsvarende ble PUD for 30 prosjekter godkjent i perioden 2013-2018. Figur 3 gir en oversikt over hvilke typer utbyggingsløsninger som ble valgt for disse prosjektene. Det er flest undervannsutbygginger, dernest følger bunnfaste og flytende innretninger.

Fordelingen av utbyggingskonsepter er sammenlignbare for de to periodene. Summen av kostnadsestimatene er i overkant av 470 milliarder kroner for begge perioder og fordeler seg om lag likt mellom de ulike utbyggingskonseptene (Se figur 4 og 5). Bunnfaste innretninger utgjør om lag 45 prosent av estimerte kostnader. Undervannsutbygginger og flytende innretninger utgjør begge om lag en fjerdedel. *

Figur 3 Fordeling av prosjekter på utbyggingsløsninger. Totalt 66 prosjekter har godkjent PUD / PAD i perioden 2007 til 2018.
Figur 3 Fordeling av prosjekter på utbyggingsløsninger. Totalt 66 prosjekter har godkjent PUD / PAD i perioden 2007 til 2018.

* De fleste prosjekter har undervannsinstallasjoner og brønner som en del av utbyggingskonseptet. Kategorien bunnfast innretning og flytende innretning er i denne rapporten et felt bygget ut med bunnfast eller flytende innretning (men som også kan ha brønner/undervannsutstyr i tillegg). Kategorien undervannsutbygging er et felt hvor havbunnsutstyret tilknyttes eksisterende infrastruktur og kategorien brønn et prosjekt kun bestående av brønner. Kostnadene som oppgis i rapporten er de totale kostnadene for et prosjekt, kostnadene er ikke fordelt per disiplin.

Innad i hver kategori kan det være stor forskjell i utbyggingskonseptenes funksjonalitet, kompleksitet og kostnader. Som et eksempel rommer kategorien bunnfast innretning prosjektet Johan Sverdrup byggetrinn 1 som består av fire bunnfaste innretninger med et PUD-estimat på nesten 130 milliarder og Oseberg Vestflanken 2 som er en ubemannet brønnhodeplattform estimert til om lag 8,5 milliarder kroner ved PUD. Blant flytende innretninger er det flere ulike typer skrog; skroget på Aasta Hansteen er en SPAR, Goliat er en sirkulær FPSO, Knarr og Johan Castberg er skipsformede FPSOer, og Gjøa er en SEMI.

De fleste prosjektene er nybygg, men det er også noen større modifikasjonsprosjekter. Njord Future er et prosjekt som innebærer oppgradering av eksisterende innretninger Njord A og B. Yme New Development baserer seg på gjenbruk av utstyr som stod igjen etter forrige utbyggingsprosjekt på feltet i tillegg til at boreriggen Maersk Inspirer skal klargjøres for produksjon.

Innen kategorien undervannsutbygginger er det også stor variasjon i utbyggingsløsning og kompleksitet; antall og type brønner og rørledninger, avstand til og arbeidsomfang på vertsinnretningen er forskjellig på de ulike prosjektene. Investeringsestimatene varier fra omlag 1,5 mrd. kroner for Skogul og Hyme til i underkant av 20 mrd. kroner for Snorre Subsea Expansion (Snorre SEP).

53 av prosjektene har startet produksjon per 2019, 12 prosjekter er fortsatt under utbygging. Ett av prosjektene (Yme, PUD godkjent i 2007) ble avsluttet uten at prosjektet ble ferdigstilt. Et nytt Yme-prosjekt ble godkjent 2018. Dette er fortsatt under utbygging og inngår i datagrunnlaget.

 

Figur 4 Prosjekter fordelt på utbyggingsløsning og periode. I 2007-2012 ble det besluttet 36 prosjekter. I 2013-2018 ble det besluttet 30 prosjekter.
Figur 4 Prosjekter fordelt på utbyggingsløsning og periode. I 2007-2012 ble det besluttet 36 prosjekter. I 2013-2018 ble det besluttet 30 prosjekter.

Figur 5 Fordeling av PUD kostnadsestimater per utbyggingsløsning per periode. Planlagte investeringer for prosjekter i 2007-2012 var på til sammen 474 mrd. 2019-kroner. I 2013-2018 var samlet kostnadsestimat 476 mrd. 2019-kroner.
Figur 5 Fordeling av PUD kostnadsestimater per utbyggingsløsning per periode. Planlagte investeringer for prosjekter i 2007-2012 var på til sammen 474 mrd. 2019-kroner. I 2013-2018 var samlet kostnadsestimat 476 mrd. 2019-kroner.

Bakerst i rapporten gis en oversikt over hvilke utbyggingsprosjekter som er omhandlet i denne rapporten og hvem som har vært operatører. Equinor har stått for om lag halvparten av utbyggingene og omlag halvparten av alle planlagte investeringer. Den resterende halvparten fordeler seg på 16 operatører som har vært ansvarlig for mellom ett og tre prosjekter hver.


4.2 Kostnadsutvikling

Alle kostnader som ligger til grunn for beslutningen som tas ved PUD/PAD er estimater. Et estimat vil ta høyde for usikkerheter i prosjektet. Kostnadene blir derfor estimert innenfor et intervall med en viss grad av konfidens. For å få større sikkerhet i estimatene, kreves det mer detaljert prosjektering. Det vil alltid være en vurdering av hvor sikre estimatene må være for å kunne beslutte et prosjekt.

For rettighetshaverne på norsk sokkel er det vanlig å kreve at de estimerte kostnadene har en usikkerhet på maksimalt +-20 prosent innenfor et 80 prosent konfidensintervall ved PUD. Det betyr at om en gjennomfører et gitt prosjekt mange ganger, vil kostnadene i åtte av ti tilfeller (80 prosent) bli innenfor usikkerhetsspennet på +-20 prosent av kostnadsestimatet. Et prosjekt hvor kostnadene øker eller reduseres med mindre enn 20 prosent av PUD-estimatet vurderes dermed for å være gjennomført i henhold til estimatet.

Ved PUD utarbeider rettighetshaverne et Master Control Estimate (MCE). Rettighetshavernes prosjektorganisasjon følger kostnadsutviklingen (og plan) gjennom hele prosjektgjennomføringen. Oppdaterte kostnadsestimater og planer, såkalt Current Control Estimate (CCE) utarbeides jevnlig av prosjektene, og siste oppdaterte versjon brukes som underlag ved rapportering til Stortingsprop. 1 S. Prosjektets månedsrapporter oppsummerer framdrift og kostnadsutvikling sammenlignet med siste CCE-oppdatering og MCE.

Prosjekter som har startet opp høsten 2019 (Sverdrup byggetrinn 1, Utgard, Valhall Flanke Vest) er i denne rapporten omhandlet som ferdigstilt i og med at produksjon har startet, men vil få et nytt og mer oppdatert kostnadsanslag i statsbudsjettet 2021. Datagrunnlaget innehar også en del prosjekter som ikke har startet opp. Kostnadsanslagene for disse prosjektene er derfor mer usikre og vil kunne endre seg.

De fleste prosjekter er gjennomført uten kostnadsoverskridelser

Tallene for de 66 prosjektene med PUD godkjent fra 2007 til 2018 viser at 83 prosent av prosjektene ferdigstilles enten innenfor usikkerhetsspennet i PUD-estimatet eller lavere, se figur 6. I størrelsesorden 73 prosent av prosjektene ferdigstilles iht. PUD-estimatet. I underkant av 17 prosent av prosjektene har kostnadsoverskridelser og 11 prosent har kostnadsreduksjon på mer enn 20 prosent. Dette inkluderer prosjekter som fortsatt er under utbygging.

Prosjektene har samlet sett omlag 8 prosent (om lag 75 mrd kroner) økning i kostnadene sammenlignet med estimatene i PUD. Det er kategorien bunnfaste og flytende innretninger som bidrar mest til at prosjektene samlet sett har en økning i kostnadene, se figur 7.

Figur 6 viser antall prosjekter som ferdigstilles innenfor usikkerhetsspennet i PUD (+/-20 prosent) og antall som ferdigstilles med kostnadsøkninger eller reduksjoner på mer enn 20%. Totalt 66 prosjekter. Figuren inneholder også prosjekter som ennå ikke er ferdigstilt.
Figur 6 viser antall prosjekter som ferdigstilles innenfor usikkerhetsspennet i PUD (+/-20 prosent) og antall som ferdigstilles med kostnadsøkninger eller reduksjoner på mer enn 20%. Totalt 66 prosjekter. Figuren inneholder også prosjekter som ennå ikke er ferdigstilt.

Figur 7 Kostnadsutvikling for 66 utbyggingsprosjekter i mrd. 2019-kroner fordelt på utbyggingsløsning. Hver prikk representerer et prosjekt og fargen representerer utbyggingsløsning. Firkantene representerer den samlede kostnadsutviklingen for prosjektene innen en utbyggingskategori. Johan Sverdrup byggetrinn 1 (JS) er ikke inkludert som et enkeltprosjekt pga. størrelsen på investeringen. I beregningen av den samlede kostnadsutviklingen for kategorien bunnfaste innretninger er JS inkludert.

Figur 7 Kostnadsutvikling for 66 utbyggingsprosjekter i mrd. 2019-kroner fordelt på utbyggingsløsning. Hver prikk representerer et prosjekt og fargen representerer utbyggingsløsning. Firkantene representerer den samlede kostnadsutviklingen for prosjektene innen en utbyggingskategori. Johan Sverdrup byggetrinn 1 (JS) er ikke inkludert som et enkeltprosjekt pga. størrelsen på investeringen. I beregningen av den samlede kostnadsutviklingen for kategorien bunnfaste innretninger er JS inkludert.

 

Prosjektgjennomføringen de siste seks årene går bedre enn forrige seks-årsperiode

En sammenligning av prosjekter godkjent i perioden 2007 til 2012 og i perioden 2013 til 2018 viser at prosjektgjennomføringen de siste årene går bedre enn tidligere. Dette er illustrert i figur 8 og 9. Prosjekter godkjent de senere årene treffer kostnadsestimatet bedre, og det er færre prosjekter med kostnadsoverskridelser. Det er knyttet usikkerhet til endelig status for de av prosjektene som ikke er ferdigstilt.

Samlet sett for prosjektene før 2013 er det en økning på om lag 115 milliarder kroner i forhold til estimatet i PUD. Dette utgjør 24 prosent økning. Av disse er det åtte prosjekter som har endt opp med kostnadsoverskridelser. Dette er Vega og Vega Sør, Valhall Videreutvikling, Skarv, Yme, Goliat, Brynhild, Jette og Martin Linge. Av disse har Martin Linge enda ikke startet produksjon og Yme ble avsluttet uten å bli fullført. To prosjekter i denne perioden har redusert kostnadene med mer enn 20 prosent (Troll P-12 og Troll B gassinjeksjon).

Samlet sett for prosjektene fra og med 2013 er det en reduksjon på i underkant av 40 milliarder kroner i forhold til estimatene i PUD. Dette utgjør 8 prosent reduksjon. Av disse er det tre prosjekter med kostnadsoverskridelser. Dette er Flyndre, Varg Gasseksport og Njord Future. Hele seks ferdigstilte prosjekter har en kostnadsreduksjon på mer enn 20 prosent (Oseberg Vestflanken 2, Maria, Ekofisk 2/4, Sverdrup byggetrinn 1, Edvard Grieg oljerørledning og Rutil i Gullfaks Rimfaksdalen).

Figur 8 Kostnadsutvikling for utbyggingsprosjekter (prosentvis endring ift. kostnadsestimatet i PUD) sammenstilt med årstall for myndighetsgodkjenning av PUD/PAD).
Figur 8 Kostnadsutvikling for utbyggingsprosjekter (prosentvis endring ift. kostnadsestimatet i PUD) sammenstilt med årstall for myndighetsgodkjenning av PUD/PAD).

 

Figur 9 Samlet kostnadsutvikling fordelt på kategori av utbyggingsløsning. Skravert område viser normalt usikkerhetspenn på kostnadsestimatet (+/-20 prosent).
Figur 9 Samlet kostnadsutvikling fordelt på kategori av utbyggingsløsning. Skravert område viser normalt usikkerhetspenn på kostnadsestimatet (+/-20 prosent).


4.2.1 Flytende og bunnfaste innretninger

I dette kapitlet sees det nærmere på kostnadsutviklingen for prosjekter bygget ut som flytere eller som bunnfaste innretninger. Samlet sett er det 21 prosjekter i denne kategorien. Figur 10 viser oversikt over kostnadsutvikling i prosent for disse prosjektene.

Samlet sett for hele perioden har 71 prosent av prosjektene (15 av 21) endt opp med kostnader innenfor usikkerhetsspennet eller lavere. Seks prosjekter har hatt overskridelser og ett prosjekt har hatt mer enn 20 prosent kostnadsreduksjon

De fleste prosjekter med overskridelser har godkjent PUD før 2013. I perioden fra og med 2013 er det kun ett prosjekt som har overskridelser. Dette er Njord Future som er under utbygging. Johan Sverdrup fase 1 har besparelser på 24 prosent (om lag 31 mrd kroner). Flere av prosjektene med store kostnadsoverskridelse ble omtalt i ODs rapport i 2013.

Kostnadene for plattformdekket blir for mange prosjekter mer enn 20 prosent høyere enn estimert. Likevel kan total utbyggingskostnad fortsatt være innenfor usikkerhetsspennet. Dette vil ofte være tilfelle dersom prosjektet klarer å holde tidsplanen og kostnadene for andre deler av prosjektet blir lavere enn estimert. Eksempler på dette er Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg.

Figur 10 Kostnadsutvikling i prosent for prosjekter bygget ut med bunnfaste eller flytende innretninger.
Figur 10 Kostnadsutvikling i prosent for prosjekter bygget ut med bunnfaste eller flytende innretninger.

 

Større modifikasjoner og oppgradering av eksisterende innretninger kan være med å øke kompleksiteten da tilstanden til innretningen kan være usikker. Njord Future innebærer oppgradering og modifikasjoner av både produksjonsinnretningen Njord A og lagerskipet Njord B. Gina Krog og Martin Linge valgte begge ombygging av tankskip til lagerskip framfor å bygge nytt. Begge disse tankskipene ble sterkt forsinket.

Estimat på stålunderstellet på bunnfaste innretninger treffer normalt godt. Understellet for flytere har for noen prosjekter hatt kostnadsøkninger; dette gjelder både Goliat og Aasta Hansteen hvor understellene var større og mer komplekse sammenlignet med tilsvarende tidligere konsepter. Skroget til Skarv (med unntak av turret) og Gjøa ble billigere enn estimert.

For flere av prosjektene har svakere kronekurs enn forutsatt i PUD bidratt til betydelige kostnadsøkninger. Eksempelvis har Aasta Hansteen, Martin Linge og Johan Sverdrup byggetrinn 1 blitt påført valutatap på flere milliarder kroner. På tross av negativ valutaeffekt for flere av prosjektene som ble godkjent i 2013 og senere, har disse hatt en samlet kostnadsreduksjon på omlag 40 milliarder kroner.

4.2.2 Undervannsutbygginger

Dette kapitlet ser nærmere på kostnadsutviklingen på prosjekter bygget ut som undervannsutbygginger. Samlet sett er det 38 prosjekter i denne kategorien. Figur 11 viser oversikt over kostnadsutvikling i prosent for disse prosjektene.

90 prosent av prosjektene har endt opp med kostnader innenfor usikkerhetsspennet i PUD eller under. 79 prosent (30 av 38) av undervannsutbyggingene er ferdigstilt i henhold til kostnadsestimatene lagt fram ved PUD. Fire av prosjektene (10,5 prosent) har hatt kostnadsoverskridelser og fire har hatt kostnadsreduksjoner utover usikkerhetsspennet. Det er en større andel prosjekter som ferdigstilles ihht PUD-estimatene sammenlignet med flytende og bunnfaste innretninger.

Det er i tillegg en ytterligere forbedring i de senere år. For prosjekter med godkjent PUD etter 2013 ligger de fleste prosjektene an til å ende opp med kostnader lavere enn estimatet. Det er kun ett av 16 prosjekter som foreløpig har hatt en kostnadsøkning utover PUD-spennet (Flyndre), og hele tre prosjekter (Maria, Rutil i Gullfaks Rimfaksdalen, Ekofisk 2/4 VC) har hatt kostnadsreduksjoner utover PUD-spennet.

Figur 11 Kostnadsutvikling i prosent for prosjekter bygget ut som undervannsutbygginger.

Figur 11 Kostnadsutvikling i prosent for prosjekter bygget ut som undervannsutbygginger.

 

Sammen med den årlige rapporteringen av status på utbyggingsprosjekter ifm. Prop 1 S gir OED også en kortfattet oppsummering av status på prosjekter og årsaken til endringer i kostnadsestimatene. En gjennomgang av denne oppsummeringen for felt bygget ut som undervannsutbygginger viser ingen klare årsaker til kostnadsavvik.

Arbeid på en innretning i drift krever god planlegging for å begrense påvirkningen på daglig drift. Det kan være krevende å estimere omfanget av modifikasjonene. OD har på tross av dette ikke funnet at dette er et område hvor prosjektene mislykkes oftere enn andre. Tre av prosjektene med kostnadsoverskridelser (Jette, Flyndre, Brynhild) har dog inkludert modifikasjoner som et av områdene som bidro til overskridelsene.

For de fire prosjektene som har hatt reduksjon i kostnader utover 20 prosent er en fellesnevner at borekostnadene har blitt lavere enn estimatet i PUD. Både Maria, Rutil i Gullfaks Rimfaksdalen og Ekofisk 2/4 VC har hatt en positiv effekt av at industrien har oppnådd forbedringer knyttet til boreeffektivitet i senere år.


4.3 Plan

Figur 12 viser avvik mellom planlagt og faktisk oppstart for ferdigstilte prosjekter. Et flertall av prosjektene har blitt ferdig innen rimelig tid, men i gjennomsnitt har prosjektene brukt om lag 3,5 måned mer enn planlagt.

Det er særlig noen enkeltprosjekter som har brukt vesentlig lenger tid. Martin Linge er ikke med i datagrunnlaget da prosjektet ikke er ferdigstilt. Yme er heller ikke med da prosjektet ble stanset desember 2012 uten å bli ferdigstilt. Dette tilsvarer en til da forsinkelse på om lag fire år ift. planlagt oppstartstidspunkt.

Gjennomsnittlig forsinkelse for flytende og bunnfaste innretninger i perioden 2007-2018 er i underkant av syv måneder. Fire av prosjektene (Ekofisk Sør, Eldfisk II, Johan Sverdrup byggetrinn 1 og Valhall Flanke Vest) har blitt ferdig før eller på tiden. Prosjekter godkjent i perioden fra 2013 og senere er bedre enn foregående periode med en gjennomsnittlig forsinkelse på om lag 3,5 måneder.

Figur 12 Antall dager forsinkelse per prosjekt og utbyggingsløsning. Pågående prosjekter er ikke tatt med i figur. Prosjekter med negativt antall dager har startet opp før plan.

Figur 12 Antall dager forsinkelse per prosjekt og utbyggingsløsning. Pågående prosjekter er ikke tatt med i figur. Prosjekter med negativt antall dager har startet opp før plan.

 

Gjennomsnittlig forsinkelse for undervannsutbygginger er i underkant av to måneder. Prosjekter godkjent i perioden fra 2013 og senere er også her bedre enn foregående periode. I snitt har undervannsutbyggingene i siste periode blitt ferdigstilt to måneder før plan mot tre måneder forsinkelse i forrige periode.

For å bygge ut et felt er det mange aktiviteter som må planlegges og gjennomføres, og aktivitetene vil avhenge av hverandre. Det kan være stor usikkerhet knyttet til varigheten av disse og forsinkelser vil kunne forplante seg videre i prosjektet.

Det er vanlig å utføre en planrisikoanalyse hvor man identifiserer hvordan ulike risikoer vil kunne påvirke tidsplanen, og basert på denne kommer man fram til sannsynlighetsfordeling for når prosjektet kan ferdigstilles og en forventningsrett oppstartsdato.

Figur 13 Avvik fra planlagt oppstartstidspunkt for ferdigstilte prosjekter sammenstilt med endringer i kostnader for prosjekter med PUD godkjent i perioden 2007-2018.

Figur 13 Avvik fra planlagt oppstartstidspunkt for ferdigstilte prosjekter sammenstilt med endringer i kostnader for prosjekter med PUD godkjent i perioden 2007-2018.

 

For å nå forventet oppstartsdato ved utbygging av innretninger hvor det er et stort offshore arbeidsomfang (for eksempel installasjon og oppkobling av plattformdekket), er det som regel viktig at utseiling fra verftet skjer vår eller tidlig sommer. Mye av installasjonsaktiviteten er værsensitiv og må foregå mellom april og september. Noen måneder forsinkelse fra verftet kan dermed medføre et helt års forsinkelse av prosjektet.

Undervannsutbygginger er også avhengig av et tilstrekkelig godt værvindu for å utføre enkelte aktiviteter, men er i mindre grad sårbare om det oppstår forsinkelser på noen av leveransene.

Figur 13 viser at det er en sammenheng mellom forsinkelser og kostnadsutvikling. Det er en forholdsvis stor spredning i tallene. Dette kan skyldes at kostnadsveksten og forsinkelsen skjer på deler av arbeidsomfanget samtidig som det kan være besparelser for andre deler. Også kontraktsforhold og operatørens prosjektportefølje og mulighet til å bytte om på installasjonsaktiviteter og fartøy har betydning for dette.


4.4 Regularitet

Utbyggingsprosjekter vil ofte kun bli vurdert med utgangspunkt i utbyggingskostnader og gjennomføringstid. Det er imidlertid også viktig at innretningene kan drives på en god måte og at produksjonen foregår som forventet.

Dersom utstyret som bygges og installeres ikke oppfyller ønsket kvalitet kan det påvirke regularitet, levetid og sikkerhetsnivå. Basert på en gjennomgang av innrapportert produksjon fra feltene samt informasjon om driftserfaringer som gis i de årlige statusrapportene er ODs vurdering at prosjekter med kostnadsoverskridelser og forsinkelser har økt risiko for lavere oppetid etter produksjonsstart. Det kan skyldes at produksjonsinnretningen for disse feltene ikke er helt ferdigstilt ved produksjonsstart.

Goliat, Skarv og Knarr er eksempler på prosjekter som har brukt vesentlig lenger tid i gjennomføringsfasen enn planlagt og hvor regulariteten har vært lav de første to årene etter produksjonsoppstart. For disse feltene har det vært nødvendig å gjøre forskjellig type arbeid og uttesting av systemer etter oppstart.


4.5 Reserveendring

Å kunne produsere olje- og gassressursene i samsvar med eller bedre enn utbyggingsplanen er en svært viktig indikator på om en lykkes med utbyggingsprosjektet. I PUD beskriver operatøren forventninger til tilstedeværende ressurser og utvinnbare reserver. Estimatene angis med en forventningsverdi samt et usikkerhetsspenn fra lavt til høyt.

I en studie fra universitetet i Stavanger er faktisk produksjon de første fire årene etter oppstart sammenlignet med operatørens estimater ved PUD /8/. Det er i studien tatt utgangspunkt i 56 oljeutbygginger på norsk sokkel fra 1995 til 2017. En av konklusjonene fra studien er at prosjektene i stor grad overestimerer produksjonen for den første tiden etter produksjonsstart og at kun 25 prosent av prosjektene har endt opp med produksjon innenfor usikkerhetsspennet de fire første årene.

Samtidig viser ODs data at mange felt over feltets levetid vil produsere mer enn det som lå til grunn for utbyggingsplanen. Ressursrapporten for 2019 /4/ viser at reservene på felt har økt betydelig de siste årene.

Generelt er det en trend at de største feltene har en økning i reservene, mens flere av de mindre feltene har en reduksjon. Det kan være flere forklaringer på at reservene har økt mest på de store feltene. Rettighetshaverne på store funn tar ofte en utbyggingsbeslutning basert på de ressursene som må til for å få en lønnsom utbygging, og det blir bygd inn fleksibilitet som gjør at tilleggsressurser kan realiseres over tid.

Om lag en tredjedel av de 66 prosjektene omtalt i denne rapporten er et resultat av at rettighetshaverne ser muligheten til å iverksette tiltak som gir tilleggsressurser på felt i drift. Et eksempel er Vigdis Nord Øst-prosjektet som er tredje PUD på undervannsfeltet Vigdis.

Om lag to tredjedeler av prosjektene er utbygging av nye felt, det vil si utbyggingen er første PUD på feltet. Figur 14 viser reserveendringen siden PUD på disse feltene. Feltene er delt inn i store, mellomstore og mindre felt. Flere av de mindre feltene har hatt en betydelig prosentvis nedgang i reserver etter PUD. Et eksempel på felt med reservenedgang er Maria. Produksjonserfaring og datainnsamling har vist at tilstedeværende volum og reservoaregenskapene er forskjellig fra det som ble beskrevet i PUD. Rettighetshaverne jobber med tiltak som kan føre til økning av reservene i forhold til de nedjusterte 2018-estimatene.

Figur 14 Reserveendring (mill Sm3 oljeekvivalenter) ift PUD for prosjekter omtalt i rapporten. Kun prosjekter som utgjør første PUD på feltet er inkludert (ikke videreutviklings- og økt utvinningsprosjekter). Johan Sverdrup er utelatt pga størrelsen (økt med 130 MSm3 oe da byggetrinn 2 ble besluttet). Reserveendring basert på historisk produksjon og gjenværende reserver med utgangspunkt i ressursregnskapet i 2018.

Figur 14 Reserveendring (mill Sm3 oljeekvivalenter) ift PUD for prosjekter omtalt i rapporten. Kun prosjekter som utgjør første PUD på feltet er inkludert (ikke videreutviklings- og økt utvinningsprosjekter). Johan Sverdrup er utelatt pga størrelsen (økt med 130 MSm3 oe da byggetrinn 2 ble besluttet). Reserveendring basert på historisk produksjon og gjenværende reserver med utgangspunkt i ressursregnskapet i 2018.

 

Det vurderes ofte ikke å være regningssvarende å bore mange lete- og avgrensningsbrønner før PUD på små funn. Beslutningsgrunnlaget kan da bli relativt sett mer usikkert sammenlignet med større funn. Det er derfor viktig at rettighetshaverne som planlegger å bygge ut små funn maksimerer datainnsamlingen fra utvinningsbrønnene og andre datakilder for å bedre forstå og redusere usikkerheten. Et mulig tiltak kan være å redusere antall forborede utvinningsbrønner for heller å bore noen av brønnene etter produksjonsstart.