Oljedirektoratet

Framtiden er i nord

Melkoya

Snøhvit-gassen blir kjølt ned til flytende form på anlegget på Melkøya. Å jobbe her er ikke for sarte sjeler – i Finnmark er det mye vær og mørkt halve året. Foto: Martha Steensnæs

08.05.2019 Oljedirektoratets estimater viser at mer enn halvparten av oljen og gassen som ennå ikke er funnet ligger i Barentshavet. Resten er fordelt på Norskehavet og Nordsjøen. Mulighetene er størst i Barentshavet, der store områder ennå ikke er utforsket.

Tallene forteller oss at mulighetene på norsk sokkel fortsatt er store, og det gir grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår.

I dag er det to felt som produserer i Barentshavet, Snøhvit og Goliat. Goliat ble påvist i 2000, og 16 år seinere startet oljeproduksjonen. Da var gassfeltet Snøhvit (påvist i 1981) allerede i drift. Gassen fra Snøhvit sendes i rør til Melkøya utenfor Hammerfest, der den blir kjølt ned til flytende form (LNG, liquified natural gas).

Møt Andreas Sandvik, produksjonsdirektør ved Hammerfest LNG:

 

Overingeniør Kim Johnsen i Equinor forklarer CCS-prosessen på Melkøya: 

 

Ny rapport om nordområdene

2. april la Oljedirektoratet fram rapporten Petroleumsvirksomhet i nordområdene. Rapporten setter petroleumsvirksomheten i nord inn i en historisk, internasjonal og teknologisk ramme.

– Forhåpentligvis kan rapporten bidra til en kunnskapsbasert tilnærming i debatten, sa oljedirektør Bente Nyland da hun presenterte den på Barentshavkonferansen 2019.

Equinor og partnerne Petoro, Total, Neptune og DEA er i gang med å planlegge for framtiden. Det første som skjer er at Askeladd-forekomsten i Snøhvit-lisensen skal settes i produksjon.

Produksjonsdirektøren forklarer: 

Prosesslærling Sverre Rogde ved Hammerfest LNG sier at han har verdens kjekkeste jobb:

 

Goliat er det eneste oljefeltet i Barentshavet, det opereres av Vår Energi.

Driftsdirektør Rune Oldervoll forteller: 

Dette skjer de neste årene: 


Ved årsskiftet 2018-2019, boret Vår Energi og partnerne avgrensningsbrønnen 7122/7-7 S på Goliat-feltet. Den påviste olje, og selskapene ser nå på mulighetene for å produsere den fra Goliat-innretningen. 

Gass- og kondensatfunnet Alke (7120/12-2), som ble påvist i 1981, opereres av Vår Energi. I mai 2017 ble planleggingen av en mulig utbygging av dette funnet tatt opp igjen, og man ser på flere mulige utbyggingsløsninger. 

Johan Castberg for tur

Neste felt som bygges ut i Barentshavet er Johan Castberg.

Myndighetene godkjente Plan for utbygging og drift (PUD) for oljefeltet Johan Castberg i juni 2018. Etter planen skal feltet begynne å produsere seint i 2022.

Utbyggingsløsningen er et produksjons- og lagerskip (FPSO) knyttet til havbunnsrammer med 18 horisontale produksjonsbrønner og 12 injeksjonsbrønner. Oljen skal lastes over på skytteltankere som skal transportere den til markedet.

Fakta om olje og gass i Barentshavet

  • Et begrenset område ble åpnet for petroleumsvirksomhet Barentshavet i 1979, 20 blokker på Tromsøflaket (5. konsesjonsrunde på norsk sokkel).

  • Den første letebrønnen (7120/12-1) ble boret i 1980.

  • Det første funnet, 7120/78-1 Askeladd, ble gjort i 1981. Det er nå en del av Snøhvit-feltet.

  • Fram til utgangen av mars 2019 var det påbegynt 155 letebrønner (undersøkelses- og avgrensningsbrønner).

  • I løpet av årene fra 1980 til april 2019 er det gjort 59 funn i Barentshavet.

  • I norsk del av Barentshavet er det to felt som produserer, gassfeltet Snøhvit (funnet i 1984) og oljefeltet Goliat (2000).

  • Johan Castberg-feltet er under utbygging, og skal etter planen begynne å produsere i 2022.

  • De totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel er per i dag estimert til 4 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Over halvparten av disse ressursene ligger i Barentshavet.

  • Det er rettighetshaverne (selskapene) som har ansvaret for å lete, bygge ut og drive olje- og gassfelt, og det er de som må håndtere utfordringene i forbindelse med å drive petroleumsvirksomhet i nord.

  • Utfordringer kan være lave luft- og havtemperaturer, ising, lange avstander og begrenset infrastruktur.

  • Golfstrømmen gjør at norsk del av Barentshavet har ingen eller lite havis, og havis finnes bare i deler av året.

  • Per 1. april 2019 er det 77 utvinningstillatelser i Barentshavet (211 blokker/deler av blokker), og de dekker 49 000 kvadratkilometer.

  • Det er lønnsomt å lete på norsk sokkel, også i Barentshavet. Oljedirektoratets ressursrapport for leting (2018) viser at hver 1000 investerte kroner i leting i Barentshavet har gitt 2100 kroner tilbake.

 

Foto: Equinor og Vår Energi
Tekst og videoopptak: Bente Bergøy og Martha Steensnæs
Videoredigering: Øystein Leiknes Nag

 

Oppdatert: 08.05.2019

Siste nyheter

Avgrensning av funn i Norskehavet
29.02.2024 Wintershall Deas avgrensningsbrønn 6507/4-4 S fører til en liten oppjustering av ressursanslaget av et gass-/kondensatfunn nær Dvalin-feltet i Norskehavet.
Grønt lys for Eldfisk nord
28.02.2024 Myndighetene har gitt ConocoPhillips samtykke til å starte opp Eldfisk nord i Nordsjøen.
Klarsignal for Hanz
27.02.2024 Myndighetene gir samtykke til oppstart av Hanz-feltet i Nordsjøen.
Hvem fortjener Improved Recovery Award?
22.02.2024 For 20. gang inviteres selskapene til å nominere kandidater til prisen for økt utvinning, nå omdøpt til Improved Recovery Award.
Boreløyve for brønn 7220/2-2
21.02.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønn 7220/2-2 i utvinningsløyve 1080, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal januar 2024
20.02.2024 Førebels produksjonstal i januar 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 2 071 000 fat olje, NGL og kondensat.
Ressursregnskapet for fjoråret er klart
20.02.2024 Ressursregnskapet for 2023 viser at volum av reserver og betingede ressurser har økt. De totale petroleumsressursene er noe redusert.
Tørr brønn i Nordsjøen
16.02.2024 Letebrønnen 35/11-28 S «Harden sør» i Nordsjøen viste seg å være tørr.
Endring i veileder til måleforskriften
15.02.2024 Sokkeldirektoratet har publisert et nytt vedlegg 4 til veileder til måleforskriften.
Tørre brønner i Nordsjøen
14.02.2024 Vår Energi boret tørt i brønnene 25/7-12 S og A, 200 kilometer nordvest for Stavanger.