Oljedirektoratet

Mye å hente i tette reservoarer

brakkgass-bilde

06.12.2023 På norsk sokkel finnes det store påviste gassressurser det per i dag ikke er utvinningsplaner for. Mye av denne gassen finnes i tette reservoarer – noe som gjør den utfordrende å produsere.

«Selv om det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye gass det er snakk om, kostnadsnivå og framtidige gasspriser, viser våre beregninger at det dreier seg om store verdier», sier Arne Jacobsen, som er underdirektør i hovedområdet Teknologi, analyser og sameksistens.

Et tett reservoar er et reservoar med lav permeabilitet (gjennomstrømmelighet, det vil si evnen et porøst materiale har til å transportere væske eller gass).

Disse reservoarene kan vanligvis ikke produseres med konvensjonelle brønner; for å oppnå lønnsom produksjon, må det settes inn tiltak som får gassen til å strømme bedre. Ulike varianter av oppsprekking og flergrensbrønner er foreløpig de mest aktuelle metodene for å utvinne ressursene i tette reservoar.

Tynnhullsteknologi er også aktuelt flere steder, der mange tynne borehull i samme brønn øker brønnenes kontaktflate med reservoaret (reservoareksponeringen) og fører til at hydrokarbonene lettere strømmer inn i brønnene.

Dette er alle metoder og teknologier som er testet og i bruk på norsk sokkel i dag, men anvendes hovedsakelig for å få ut mer olje. Andre steder i verden, som i Mexicogolfen, på britisk sokkel og på enkelte landfelt, er teknologiene tatt i bruk for å få produsert gass.

Tidskritiske ressurser

Utvinning fra tette reservoar kan ofte bare bli lønnsomt dersom utbyggingen baseres på tilknytning til eksisterende infrastruktur. Store volum og relativt lave produksjonsrater medfører lang produksjonshorisont, så dette er det viktig å ikke utsette til feltet nærmer seg nedstenging.

«Disse ressursene må produseres før levetiden til infrastrukturen utløper, og de er derfor i mange tilfeller tidskritiske. Derfor er det viktig med løsninger som gjør det mulig å produsere dem innenfor den tekniske levetiden til eksisterende infrastruktur», sier Jacobsen.

ODs hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning:

«Vi må sikre  at verdier ikke går tapt, og at selskapene gjør nok for å få produsert også de krevende volumene», sier Jacobsen.

Samarbeid på tvers

OD er opptatt av at selskapene «snur hver stein» og ser på om det er mulig å få produsert gjenværende ressurser lønnsomt ved å ta i bruk eksisterende teknologi. Et virkemiddel kan være samordning på tvers og samarbeid på sokkelen:

«Det er ofte kostbart å implementere teknologi, og lønnsomheten kan være marginal. Vi oppfordrer selskapene til å tenke nytt og jobbe på tvers – for å få til mulige stordriftsfordeler», sier Jacobsen.

Han mener det kan være penger å spare på å samarbeide for eksempel om planlegging,  leie av fartøy og boring av et visst antall brønner i et område. Slike kampanjer er vanlige innenfor eksempel lett brønnintervensjon (vedlikehold av produksjonsbrønner som vanligvis utføres med fartøy).

Fig-3-03.png

Tilstedeværende olje og gass i tette reservoar fordelt på havområde. tallene er oppgitt i millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.).

Tette reservoar i alle havområder

OD presenterte estimater for ressurser i tette reservoarer på norsk kontinentalsokkel i ressursrapportene fra 2017 og 2019, og konkluderte med at det er betydelige ressurser i tette reservoarer i alle havområder på NKS.

Nordsjøen

Estimatet for kartlagte tilstedeværende volum i tette reservoar i den sørlige delen av Nordsjøen er i størrelsesorden 750 millioner standard kubikkmeter (Sm³) olje og 90 milliarder Sm³ gass. Det meste ligger i kalksteinsreservoar i Ekofisk-, Eldfisk- og Valhallområdet. På Utsirahøgda er det også påvist produserbar olje i grunnfjell. Grunnfjell består av harde og tette bergarter. I dette området er imidlertid grunnfjellet så oppsprukket og porøst at olje har migrert inn.

I den nordlige delen av Nordsjøen er kartlagte tilstedeværende volum i tette reservoar estimert til å være om lag 360 millioner Sm³ olje og 80 milliarder Sm³ gass.  I dette området ligger store deler av volumene ­i sandsteinsreservoar. På Oseberg og Gullfaks er det imidlertid også store volum i den overliggende Shetlandkalken og delvis i Listaformasjonen.

På Oseberg er det gjennomført en prøveutvinning av olje i Shetlandkalken. Potensialet av ulike brønnstimulerings metoder vurderes testet.   På Gullfaks produseres det fra den tette Shetlandkalken. Det benyttes vanninjeksjon og horisontale brønner for å forbedre utvinningen.

Norskehavet

Kartlagte tilstedeværende volum i tette reservoar i Norskehavet er beregnet til om lag 130 millioner Sm³ olje og 420 milliarder Sm³ gass. Volumene ligger utelukkende i sandsteinsreservoar. Store deler ligger i Tilje- og Garnformasjonen, som ligger dypt og har svært varierende reservoaregenskaper.

Funnene Lavrans, Linnorm, Noatun og  Njord Nordflanken 2 og 3 har alle tette reservoarsoner der rettighetshaverne fortsatt vurderer muligheten for utbygging ved å bruke ulike teknologier for å bedre lønnsomheten. På Smørbukk Sør er tynnhullsteknologi brukt i de tette sonene i Garnformasjonen. Teknologien er også brukt på flere felt, blant annet Edvard Grieg, Valhall og Ivar Aasen.

Dette er et eksempel på utprøving av ny teknologi for å øke produktiviteten i de tette reservoarsonene. Det er også funn som blir tilbakelevert fordi rettighetshaverne ikke finner lønnsomhet i utbygging av de tette reservoarsonene. 6506/6-1 Victoria i Norskehavet er et eksempel på dette. Funnet har store tilstedeværende volumer, men er tilbakelevert.

Barentshavet

Kartlagte tilstedeværende volum i tette reservoar i Barentshavet er beregnet til fem millioner Sm³ olje og 270 milliarder Sm³ gass. Ettersom Barentshavet er mindre utforsket enn Nordsjøen og Norskehavet, spesielt med tanke på gass, er ressursgrunnlaget mer usikkert. De tette reservoarene i Barentshavet er sandsteinsreservoar av trias alder.

Fig-3-01.png

Kartlagte tilstedeværende olje- og gassvolum i tette reservoar med usikkerhetspenn.

Les mer om brakke gassressurser her.

 

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Brakk gass

OD har kartlagt hvilke gassressurser som mangler konkrete planer for utvikling, samt sett på hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes for at de kan bli utviklet. Dette arbeidet er basert på et utvalg funn og felt i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Oppdatert: 08.12.2023

Siste nyheter

Boreløyve for brønnbane 6610/7-3
11.07.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbane 6610/7-3 i utvinningsløyve 1014, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Avgrensning av funn i Nordsjøen (35/10-12 S)
10.07.2024 Wellesley Petroleum har påvist olje og gass i avgrensingsbrønnen Gnomoria Appraisal (35/10-12 S) i Nordsjøen, om lag 100 kilometer sørvest for Florø.
Boreløyve for brønnbanene 35/6-5 S
04.07.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for brønnbanen 35/6-5 S i utvinningsløyve 1110, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønnbane 31/1-4
03.07.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbanen 31/1-4 i utvinningsløyve 923 B, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Ledig stilling som økonomimedarbeider
02.07.2024 Har du lyst å jobbe med rekneskap og økonomi i staten? Vi har ledig fast stilling som økonomimedarbeidar.
Er du vår nye IT-sikkerhetsrådgiver?
01.07.2024 Ønsker du å være med og sikre Norges data om sokkelen? Trives du i spennet mellom taktisk og operativt sikkerhetsarbeid? Da kan du være vår nye IT-sikkerhetsrådgiver.
Norsk sokkel i stadig utvikling
28.06.2024 Direktør Torgeir Stordal deler her nokre tankar om kva som har prega aktiviteten på norsk sokkel i første halvår.
Gassfunn i Barentshavet (7324/8-4)
28.06.2024 Aker BP og partnerne har funnet gass i undersøkelsesbrønn 7324/8-4 (Hassel) i Barentshavet, rundt 300 kilometer fra nordkysten av Norge.
Olje- og gassfunn i Nordsjøen (36/7-5 S, A, B og C)
27.06.2024 Vår Energi har gjort et gass- og oljefunn i brønn 36/7-5 S «Cerisa» og sidestegene 36/7-5 A, B og C.
Anbefalte blokker til utlysning på offentlig høring
26.06.2024 I forbindelse med første konsesjonsrunde for mineralvirksomhet på havbunnen, har Energidepartementet sendt ut forslag om blokker til utlysning på offentlig høring.