Oljedirektoratet

Høy aktivitet på norsk sokkel i første halvår

Prod-tall-illustrasjonsbilde-plattform-Morten-Berentsen

Illustrasjonsbilde.

20.07.2022 50 år etter at Stortinget besluttet å opprette Oljedirektoratet (OD), er det fortsatt mye som skjer på norsk sokkel.

  • Høy produksjon – Europa vil ha norsk gass

  • Mange felt bygges ut

  • Selskapene leter – og finner

  • Stor interesse for å lagre CO2 i undergrunnen

  • Kartlegging av havbunnsmineraler fortsetter

Gass

I første halvår var det stor etterspørsel etter norsk gass. Dette er en følge av EUs mål om å redusere import av russisk gass etter invasjonen av Ukraina. Produksjonen og leveransene av norsk gass er på et svært høyt nivå, og gassprisene har økt betraktelig.

 60,83 milliarder standard kubikkmeter gass ble produsert i første halvår.

 På enkelte felt er det gjennomført tiltak som kan gi økte leveranser av gass på kort sikt. Selskapene har i noen tilfeller fått tillatelse til å selge gass som etter planen skulle blitt injisert i feltene. I tillegg blir en noe større andel av væskeproduksjonen solgt som rørgass. 

Olje 

 I årets seks første måneder ble det produsert 47,2 millioner standard kubikkmeter (i underkant av 300 millioner fat) olje fra norsk sokkel.

Flere utbyggingsplaner 

I første halvår mottok myndighetene utbyggingsplaner (PUD)for prosjektene Halten Øst i Norskehavet og  Eldfisk i Nordsjøen (endret plan). 

 Eldfisk-prosjektet er en lønnsom videreutvikling av ressursene i et felt i drift. I Halten Øst-området har det pågått et stort arbeid med å samordne eierinteresser, noe som har lagt grunnlag for å bygge ut flere mindre funn lønnsomt.

– Dette er begge eksempler til etterfølgelse for andre utvinningstillatelser og områder på sokkelen, sier Kalmar Ildstad, direktør for Lisensforvaltning i OD.

 Det pågår et omfattende arbeid i næringen med å modne fram planer for nye utbygginger, og OD forventer å motta flere PUD-er i løpet av året. 

 To PUD-er ble godkjent i første halvår. Det gjelder en utbygging i Alvheim-området i Nordsjøen og første fase av Kristin Sør i Norskehavet. 

 Forlenget levetid 

Ekofisk-fra-supplybaat.jpg

Arkivbilde av Ekofisk.

Det første feltet som kom i produksjon på norsk sokkel (i 1971), Ekofisk i Nordsjøen, har fått forlenget utvinningstillatelse fra 2028 til 2048.  

 Ett av tiltakene som gjør dette mulig, er at rettighetshaverne har tatt i bruk avanserte vannbaserte metoder for injeksjon. De skal også se på muligheten for å gjenåpne nedstengte felt i området og vurdere å lete mer rundt Ekofisk.  

 – I 2048 har Ekofisk produsert olje i 77 år. Feltet har skapt enorme verdier til fellesskapet i flere generasjoner, og det vil det fortsette med i flere tiår framover, sier Torgeir Stordal, konstituert oljedirektør.  

CO2-lagring 

I år er det så langt tildelt to letelisenser for lagring av CO2, én i Nordsjøen og én i Barentshavet.

 Myndighetene har også mottatt søknader fra tre selskaper om å få tildelt areal for å lagre CO2 i undergrunnen i Nordsjøen.  

 – Vi opplever en økende interesse for areal for lagring av CO2. Det tyder på at flere aktører ser muligheter for framtidige verdikjeder innenfor fangst, transport og lagring av CO2, sier Stordal.

Høy leteaktivitet 

Hele 17 letebrønner ble avsluttet første halvår, 14 av disse var undersøkelsesbrønner. I seks av brønnene ble det gjort funn.  

 To av funnene ligger i nærheten av Johan Castberg i Barentshavet. Summen av disse og andre funn i området utgjør et nesten like stort volum som halve Johan Castberg, som var 89 millioner Sm3 olje (560 millioner fat) da utbyggingsplanen (PUD) ble levert inn. 

 – Dette er viktige tilleggsressurser som vil bidra til å øke verdiskapingen og forlenge levetiden på Johan Castberg, sier Stordal. 

Les mer om tilleggsressursene:

Oljefunn ved Johan Castberg-feltet i Barentshavet – 7220/8-2 S 

Mindre olje- og gassfunn ved Johan Castberg-feltet i Barentshavet – 7220/8-3

Myndighetene forventer mellom 35 og 40 letebrønner totalt i år. Det er på nivå med fjoråret. De fleste bores nær infrastruktur, men det bores også brønner i områder som er mindre utforsket og brønner som tester ut ubekreftede letemodeller. 

 – Det er gledelig at selskapene fortsetter å lete, sier Ildstad.

– For å utnytte ledig kapasitet er det spesielt viktig at det raskt avklares om det kan gjøres ytterligere funn som kan knyttes opp til eksisterende infrastruktur.

TFO 

I januar fikk 28 selskaper tilbud om andeler i 53 utvinningstillatelser på norsk sokkel gjennom Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2021. 28 er i Nordsjøen, 20 i Norskehavet og 5 i Barentshavet. 17 av utvinningstillatelsene er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser. 

 I juni lyste Olje- og energidepartementet (OED) ut TFO 2022. Den omfatter blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. 

 Teknologiutvikling  

OD er opptatt at selskapene i større grad tar i bruk ny teknologi for å sikre best mulig ressursforvaltning – særlig teknologier som kan bidra til å finne mer, utvinne mer og redusere utslipp.  

I juni arrangerte OD en teknologidag for næringen. Hensikten var å bidra til at selskapene deler erfaringer, samt å legge grunnlag for enda bedre samarbeid i næringen.  

 Havbunnsmineraler 

Tverrsnitt-av-manganskorpe.jpg

Tverrsnitt av manganskorpe hentet opp fra Vøringutstikkeren i 2013. Mørke områder er manganskorpe mens de lysere delene er andre forvitrede bergarter.

OD har kartlagt potensialet for mineraler på sokkelen i flere år, og data fra undersøkelsene ble frigitt på et seminar i juni. Det er stor interesse for dataene både fra industrien og akademia. 

 Datainnsamlingen fortsetter, og i sommer deltar OD på to tokt sammen med Universitetet i Bergen og Marum, et forskningssenter tilknyttet universitetet i Bremen. Dette bidrar til å supplere datagrunnlaget som brukes i en pågående ressursvurdering.  

 Parallelt bistår OD OED i arbeidet med en konsekvensutredning som omfatter studier innen miljø, økonomi og samfunnsmessige virkninger.  

 Her kan du lese Halvårsrapporten 2021

 

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Oppdatert: 21.07.2022

Siste nyheter

Brønn for datainnsamling på Wisting
22.04.2024 Equinor har avsluttet en avgrensningsbrønn (7324/7-4) på Wisting-funnet i Barentshavet. Hensikten var å samle inn data om reservoar og kappebergart, for å bruke i pågående evaluering og utbygging av funnet.
Produksjonstal mars 2024
19.04.2024 Førebels produksjonstal i mars 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 2 086 000 fat olje, NGL og kondensat.
Sokkeldirektoratet publiserer nye dyphavsdata
17.04.2024 Sokkeldirektoratet offentliggjorde i juni 2022 data innsamlet fram til 2022. Nå frigis dyphavsdata samlet inn fra 2022 til 2024.
Fremtiden i Barentshavet er her nå
17.04.2024 Johan Castberg-skipet er snart på vei nordover. Med det på plass er det etter planen tre felt i produksjon i Barentshavet innen utgangen av året.
Oljefunn i Nordsjøen
17.04.2024 Vår Energi har gjort et oljefunn i «Ringhorne Nord» (brønn 25/8-23 S og 25/8-23 A & B), nord for feltet Ringhorne Øst, 200 kilometer nordvest for Stavanger.
Inngår samarbeid med Grønland og Danmark om havbunnsmineraler
15.04.2024 Samarbeidet gjelder en intensjonsavtale som skal øke kunnskapen om havbunnsmineraler.
Vi trenger flere reservoaringeniører
12.04.2024 Vi søker etter senior reservoaringeniør/reservoaringeniører til å arbeide med utvinningstillatelser i lete-, utbyggings- og driftsfasen.
Vil du jobbe som kommunikasjonsrådgiver hos oss?
10.04.2024 Vi har nå ledig stilling som kommunikasjonsrådgiver. I jobben bidrar du til at fakta, analyser og kunnskap om ressursene og mulighetene på norsk sokkel når fram til ulike målgrupper.
Ledig stilling som petroleumsøkonom
09.04.2024 Vi har nå ledig stilling som petroleumsøkonom. I jobben bidrar du i vårt viktige analysearbeid som skal sikre at ressursene på norsk sokkel utnyttes best mulig og bidrar til verdiskaping for samfunnet.
Boreløyve for brønnbane 35/11-27 S
03.04.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Wintershall Dea Norge AS boreløyve for brønnbane 35/11-27 S i utvinningsløyve 248, jf. ressursforskrifta paragraf 13.