Høy aktivitet på norsk sokkel i første halvår

• Høy produksjon – Europa vil ha norsk gass
  
  
• Mange felt bygges ut
  
  
• Selskapene leter – og finner
  
  
• Stor interesse for å lagre CO2 i undergrunnen
  
  
• Kartlegging av havbunnsmineraler fortsetter

Gass

I første halvår var det stor etterspørsel etter norsk gass. Dette er en følge av EUs mål om å redusere import av russisk gass etter invasjonen av Ukraina. Produksjonen og leveransene av norsk gass er på et svært høyt nivå, og gassprisene har økt betraktelig.

 60,83 milliarder standard kubikkmeter gass ble produsert i første halvår.

 På enkelte felt er det gjennomført tiltak som kan gi økte leveranser av gass på kort sikt. Selskapene har i noen tilfeller fått tillatelse til å selge gass som etter planen skulle blitt injisert i feltene. I tillegg blir en noe større andel av væskeproduksjonen solgt som rørgass. 

Olje 

 I årets seks første måneder ble det produsert 47,2 millioner standard kubikkmeter (i underkant av 300 millioner fat) olje fra norsk sokkel.

Flere utbyggingsplaner 

I første halvår mottok myndighetene utbyggingsplaner (PUD)for prosjektene Halten Øst i Norskehavet og  Eldfisk i Nordsjøen (endret plan). 

 Eldfisk-prosjektet er en lønnsom videreutvikling av ressursene i et felt i drift. I Halten Øst-området har det pågått et stort arbeid med å samordne eierinteresser, noe som har lagt grunnlag for å bygge ut flere mindre funn lønnsomt.

– Dette er begge eksempler til etterfølgelse for andre utvinningstillatelser og områder på sokkelen, sier Kalmar Ildstad, direktør for Lisensforvaltning i OD.

 Det pågår et omfattende arbeid i næringen med å modne fram planer for nye utbygginger, og OD forventer å motta flere PUD-er i løpet av året. 

 To PUD-er ble godkjent i første halvår. Det gjelder en utbygging i Alvheim-området i Nordsjøen og første fase av Kristin Sør i Norskehavet. 

 Forlenget levetid 

Arkivbilde av Ekofisk.

Det første feltet som kom i produksjon på norsk sokkel (i 1971), Ekofisk i Nordsjøen, har fått forlenget utvinningstillatelse fra 2028 til 2048.  

 Ett av tiltakene som gjør dette mulig, er at rettighetshaverne har tatt i bruk avanserte vannbaserte metoder for injeksjon. De skal også se på muligheten for å gjenåpne nedstengte felt i området og vurdere å lete mer rundt Ekofisk.  

 – I 2048 har Ekofisk produsert olje i 77 år. Feltet har skapt enorme verdier til fellesskapet i flere generasjoner, og det vil det fortsette med i flere tiår framover, sier Torgeir Stordal, konstituert oljedirektør.  

CO2-lagring 

I år er det så langt tildelt to letelisenser for lagring av CO2, én i Nordsjøen og én i Barentshavet.

 Myndighetene har også mottatt søknader fra tre selskaper om å få tildelt areal for å lagre CO2 i undergrunnen i Nordsjøen.  

 – Vi opplever en økende interesse for areal for lagring av CO2. Det tyder på at flere aktører ser muligheter for framtidige verdikjeder innenfor fangst, transport og lagring av CO2, sier Stordal.

Høy leteaktivitet 

Hele 17 letebrønner ble avsluttet første halvår, 14 av disse var undersøkelsesbrønner. I seks av brønnene ble det gjort funn.  

 To av funnene ligger i nærheten av Johan Castberg i Barentshavet. Summen av disse og andre funn i området utgjør et nesten like stort volum som halve Johan Castberg, som var 89 millioner Sm3 olje (560 millioner fat) da utbyggingsplanen (PUD) ble levert inn. 

 – Dette er viktige tilleggsressurser som vil bidra til å øke verdiskapingen og forlenge levetiden på Johan Castberg, sier Stordal. 

Les mer om tilleggsressursene:

Oljefunn ved Johan Castberg-feltet i Barentshavet – 7220/8-2 S 

Mindre olje- og gassfunn ved Johan Castberg-feltet i Barentshavet – 7220/8-3

Myndighetene forventer mellom 35 og 40 letebrønner totalt i år. Det er på nivå med fjoråret. De fleste bores nær infrastruktur, men det bores også brønner i områder som er mindre utforsket og brønner som tester ut ubekreftede letemodeller. 

 – Det er gledelig at selskapene fortsetter å lete, sier Ildstad.

– For å utnytte ledig kapasitet er det spesielt viktig at det raskt avklares om det kan gjøres ytterligere funn som kan knyttes opp til eksisterende infrastruktur.

TFO 

I januar fikk 28 selskaper tilbud om andeler i 53 utvinningstillatelser på norsk sokkel gjennom Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2021. 28 er i Nordsjøen, 20 i Norskehavet og 5 i Barentshavet. 17 av utvinningstillatelsene er tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser. 

 I juni lyste Olje- og energidepartementet (OED) ut TFO 2022. Den omfatter blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. 

 Teknologiutvikling  

OD er opptatt at selskapene i større grad tar i bruk ny teknologi for å sikre best mulig ressursforvaltning – særlig teknologier som kan bidra til å finne mer, utvinne mer og redusere utslipp.  

I juni arrangerte OD en teknologidag for næringen. Hensikten var å bidra til at selskapene deler erfaringer, samt å legge grunnlag for enda bedre samarbeid i næringen.  

 Havbunnsmineraler 

Tverrsnitt av manganskorpe hentet opp fra Vøringutstikkeren i 2013. Mørke områder er manganskorpe mens de lysere delene er andre forvitrede bergarter.

OD har kartlagt potensialet for mineraler på sokkelen i flere år, og data fra undersøkelsene ble frigitt på et seminar i juni. Det er stor interesse for dataene både fra industrien og akademia. 

 Datainnsamlingen fortsetter, og i sommer deltar OD på to tokt sammen med Universitetet i Bergen og Marum, et forskningssenter tilknyttet universitetet i Bremen. Dette bidrar til å supplere datagrunnlaget som brukes i en pågående ressursvurdering.  

 Parallelt bistår OD OED i arbeidet med en konsekvensutredning som omfatter studier innen miljø, økonomi og samfunnsmessige virkninger.  

 Her kan du lese Halvårsrapporten 2021