Oljedirektoratet

Gassbanken i Barentshavet

Rigg-Barentshavet

Flere stemmer ønsker sikkerhet om større gassvolum før en setter i gang med å legge et nytt eksportrør for gass. Da må det letes og finnes mer. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

08.12.2023 Analyser viser at Barentshavet inneholder betydelige ressurser, og sannsynligvis mer gass enn olje. Hva må til dersom Norge skal forsyne Europa med etterspurte økte gassvolumer?

Barentshavet er som en adskilt petroleumsprovins på norsk sokkel. Det foreligger p.t. tre muligheter for å eksportere mer gass fra Barentshavet.

En mulighet er å knytte sammen Barentshavet med et rør til det godt utbygde rørledningssystemet som går fra Norskehavet og sør- og vestover. Det gjør i så tilfelle norsk sokkel til én petroleumsprovins, knyttet sammen med en solid og velutviklet infrastruktur.

LNG-eksport

En annen mulighet er å utvide kapasiteten på LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest i Finnmark. I dag er LNG-anlegget den eneste muligheten for å levere gass fra Barentshavet.

Herfra skjer i dag eksporten av gass fra Barentshavet i form av nedkjølt gass som sendes med spesialskip til markedene. Utfordringen er at gass fra Snøhvit-feltet fyller all kapasitet på LNG-anlegget i lang tid framover, helt til 2040.

Uten ny gasstransportkapasitet anslås det at anlegget blir fullt utnyttet fram mot 2050, basert på allerede påviste ressurser i felt og funn.

En tredje mulighet er å bruke gass fra Barentshavet til å framstille ammoniakk som så eksporteres med skip. Dersom et nytt gassrør ble besluttet og bygd, så hadde det blitt knyttet til et vel integrert undersjøiske system for transport av gass.

Gassco er ansvarlig for å transportere gass til det europeiske kontinentet og til Storbritannia gjennom dette systemet. Totalt utgjør gassrørledningene 8778 kilometer med rør.

Oljedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet (OD), som snakket om muligheter på norsk sokkel under Desemberkonferansen i Kristiansund denne uken, pekte på at vi lever i urolige tider der energisikkerhet er satt høyt på dagsorden.

«Norge har fått en rolle som er viktigere enn mange forstår. I et land som vårt, som for alle praktiske formål er selvforsynt med elektrisk energi, har mange vanskelig for å ta inn over seg hvor viktig gassen vår er for briter og europeere.»

Melkoya-foto-Helge-Hansen-Equinor-1000px.jpg

I dag er LNG-anlegget den eneste muligheten for å levere gass fra Barentshavet. (Foto: Helge Hansen/Equinor)

Behovet for gass

Gass er en av de største energikildene til produksjon av strøm i Europa og norsk gass dekker rundt en fjerdedel av Europas energiforbruk, ifølge Eurostat. Norsk gass dekker det årlige husholdningsbehovet til 800 millioner personer.

Gassco og OD presenterte i april 2023 en studie som konkluderer med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke transportkapasiteten for gass (pdf). Dermed kan verdiskapingen i Barentshavet øke ytterligere.

De viktigste observasjonene i studien er at «det vil være sokkeløkonomisk lønnsomt å bygge ut ny kapasitet fra Barentshavet basert på påviste volum fra felt i drift og funn basert på forutsetninger som ligger til grunn for de studerte løsningene.»

En annen observasjon fra studien er at «økt leteaktivitet for å påvise økte gassressurser er viktig for å styrke grunnlaget for ny gassinfrastruktur i Barentshavet.»

Det pekes også på at «samordnet utvikling av felt- og tilhørende infrastruktur er viktig for å maksimere verdiskapingen.»

«Jeg har nå en klar forventning om at de mest sentrale selskapene i Barentshavet er sitt samfunnsansvar bevisst. Det betyr at de både snur alle steiner for å finne mer gass i Barentshavet og at arbeidet med å realisere en økt gasseksportkapasitet fra havområdet fortsetter», uttalte olje- og energiminister Terje Aasland da studien ble presentert.

Høna og egget

Flere stemmer ønsker sikkerhet om større gassvolum før en setter i gang med å legge et nytt eksportrør for gass. Da må det letes og finnes mer.

Noen selskaper har ambisjoner i Barentshavet og planlegger en rekke letebrønner i de kommende årene.

Dersom infrastrukturen bygges ut i form av eksempelvis rørledning for eksport eller økt LNG-kapasitet, så utløser det sannsynligvis mer letevirksomhet i nord.

Og gjøres det betydelige funn i de planlagte letebrønnene, så sitter trolig investeringskronene i ny infrastruktur løsere.

Samordning nødvendig

Geologien i de åpnede områdene i Barentshavet tilsier at det mest sannsynlig ikke vil bli gjort store nok funn som på selvstendig grunnlag kan etablere ny eksportkapasitet.

Ny eksportkapasitet er derfor i større grad avhengig av samordning av ressurser. Energisituasjonen i Europa skulle tilsi at behovet for prosjektet har økt.

Basert på ODs prognose, må en stadig større del av produksjonen fra 2030 og utover komme fra uoppdagede ressurser. Og mye dette fra mindre funn.

Letevirksomheten de siste 20 årene har tilført samfunnet enorme verdier. OD anslår at samlet netto nåverdi fra leting de siste 20 årene er om lag 1500 milliarder kroner med sju prosent diskonteringsrate og 2100 milliarder kroner med fire prosent diskonteringsrate. Virksomheten har gitt en samlet netto inntekt på over 3000 milliarder kroner. Leting er lønnsomt i alle havområder – også Barentshavet.

Uoppdaget gass

Ifølge ODs anslag finnes halvparten de uoppdagede gassressursene på norsk sokkel i Barentshavet sør.

Inkluderes Barentshavet nord  som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet – så utgjør de uoppdagede gassressursene i Barentshavet to tredjedeler.

Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2400 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) (eller 15 100 millioner fat o.e.) Gass utgjør 1120 milliarder Sm3 av dette.

Figur 2.3 Fordeling av gjenværende væske- og gassressurser (forventningsverdier) fordelt på havområder og klasser

Figur fra Ressursrapporten 2022: Fordeling av gjenværende væske- og gassressurser (forventningsverdier) fordelt på havområder og klasser.

Langsiktig trygghet

Norge er en viktig og langsiktig gassleverandør til Europa, og norsk gass kan bli sentral i energiomleggingen i EU. Gass kan i tillegg til å sikre energi med relativt lavt klimaavtrykk også brukes for å balansere variable fornybare kilder som sol og vind.

Påvises det mer gass, kan gass på sikt også brukes til å produsere tilnærmet utslippsfritt blått hydrogen, som kan bli en viktig energibærer i Europas energiomstilling.

Norske myndigheter utreder om gassinfrastrukturen på norsk sokkel, ved noen tilpasninger, kan frakte både hydrogen og CO2. I Stortingsmelding Prop. 97 S (2022–2023) trekkes trygghet for energiforsyning fram som viktigere enn noen gang.

Russlands militære invasjon i Ukraina har hatt betydelige konsekvenser i verdens energimarkeder. Særlig har det påvirket situasjonen i gassmarkedet, med svært høye priser i importavhengige regioner som Asia og Europa.

I september 2022 eskalerte situasjonen ytterligere med stengning av gassflyten i rørledningen mellom Russland og Tyskland (North Stream 1).

Situasjonen i energimarkedene de siste månedene har økt bevisstheten rundt og betydningen av stabil tilgang på rimelig energi.

Kjøper gass fra øst

Usikker gassforsyning – særlig bortfall av russisk gass – har ført til at nasjoner som Tyskland, Frankrike og Italia har inngått langsiktige forsyningsavtaler for gass med Qatar.

Energisituasjonen i Europa er fortsatt svært krevende. Bortfallet av gassleveranser i rørledningene fra Russland har kommet samtidig som mesteparten av ny kraftproduksjon i Europa har vært uregulerbar kraftproduksjon.

Uten gass til kraftproduksjon, hadde deler av Europa i 2022 gått i «svart» når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Nedbygging over tid og produksjonsutfordringer innen atomkraft og kullkraft, er viktige årsaker til dette.

De neste årene ventes det en global knapphet på gass i verden. Det forventes derfor at gassprisen forblir høy i et historisk perspektiv i Europa.

Rettighetshaverne på norsk kontinentalsokkel har gjennomført en rekke tiltak for å opprettholde et så høyt eksportnivå av gass til Europa som mulig fra høsten 2021. Mesteparten av norsk gassproduksjon eksporteres i rør til land i Europa.

Det er også behov for eventuelle økte gassvolumer fra Barentshavet.

Figur 2.4 Åpnede og ikke åpnede områder på norsk sokkel

Kart fra Ressursrapporten 2022: Åpnede og ikke åpnede områder på norsk sokkel.

Les mer om gass

Mye å hente i tette reservoarer

Verdifulle gassressurser ligger brakk

Det blir leita for lite i Barentshavet

Ressursrapport 2022

 

Oppdatert: 08.12.2023

Siste nyheter

Hvem fortjener Improved Recovery Award?
22.02.2024 For 20. gang inviteres selskapene til å nominere kandidater til prisen for økt utvinning, nå omdøpt til Improved Recovery Award.
Boreløyve for brønn 7220/2-2
21.02.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønn 7220/2-2 i utvinningsløyve 1080, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal januar 2024
20.02.2024 Førebels produksjonstal i januar 2024 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 2 071 000 fat olje, NGL og kondensat.
Ressursregnskapet for fjoråret er klart
20.02.2024 Ressursregnskapet for 2023 viser at volum av reserver og betingede ressurser har økt. De totale petroleumsressursene er noe redusert.
Tørr brønn i Nordsjøen
16.02.2024 Letebrønnen 35/11-28 S «Harden sør» i Nordsjøen viste seg å være tørr.
Endring i veileder til måleforskriften
15.02.2024 Sokkeldirektoratet har publisert et nytt vedlegg 4 til veileder til måleforskriften.
Tørre brønner i Nordsjøen
14.02.2024 Vår Energi boret tørt i brønnene 25/7-12 S og A, 200 kilometer nordvest for Stavanger.
Boreløyve for brønn 36/7-5 S
07.02.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Neptune Energy Norge AS boreløyve for brønn 36/7-5 S i utvinningsløyve 636, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Teknologidagen arrangeres 6. juni
05.02.2024 Sokkeldirektoratet arrangerer teknologidag 6. juni 2024 etter samme lest som i 2022 og i 2023.
Boreløyve for brønn 35/11-29 S
30.01.2024 Sokkeldirektoratet har gitt Wellesley Petroleum AS boreløyve for brønn 35/11-29 S i utvinningsløyve 248 C, jf. ressursforskrifta paragraf 13.