Ny teknologi gir innsikt fra gamle brønner
Kartet til venstre viser brønner med mulig oversette hydrokarboner. Høyden på kolonnene indikerer tykkelsen på de oversette intervallene. Kartet til høyre viser alle brønnene som ble inkludert i studien.
01.07.2021 Det er fortsatt viktig å lete etter olje og gass på norsk sokkel – og gamle brønner kan bidra til at vi finner mer.
Oljedirektoratet har vært involvert i to studier for å se om maskinlæring og kunstig intelligens kan brukes til å undersøke brønnlogger fra eksisterende brønner for å finne mulige oversette hydrokarboner, eller «missed pay» som det heter på engelsk.
Disse oversette hydrokarbonene er intervaller i brønnene som ikke ble registrert som hydrokarbonbærende da brønnene ble boret.
Den første studien, som ble ferdigstilt i 2020 av britiske myndigheter med bidrag fra Oljedirektoratet, peker på at det finnes mange brønner som har oversette hydrokarboner (Ressursrapporten 2020: Kan maskiner finne hydrokarboner som er oversett?).
Nå har Earth Science Analytics, på oppdrag av Oljedirektoratet, fulgt opp studien og gjennomgått 545 brønner i Nordsjøen. De fleste letebrønnene i Nordsjøen er nå analysert for å finne oversette hydrokarboner.
Utfordre til å finne mer
I det siste oppdaterte ressursregnskapet anslår Oljedirektoratet at det er mye olje og gass igjen på norsk sokkel. I Nordsjøen er det boret rundt 1250 letebrønner per dags dato. Selv om det er blitt gjort mange funn, er over halvparten av brønnene tørre.
– Ved å gjøre tilgjengelig analysene og datagrunnlaget fra studiene, ønsker vi å utfordre industrien til å bruke dette for å finne nye ressurser og få ny geologisk innsikt, sier Torgeir Stordal, direktør for teknologi og sameksistens i Oljedirektoratet.
Brønnanalyser kan være svært tidkrevende, og derfor bare gjennomført i områder av særskilt interesse. Med nye digitale verktøy som bruker maskinlæringsalgoritmer og kunstig intelligens kan aktører i industrien nå utføre brønnanalyser for store datamengder på kort tid.
Viktig teknologiutvikling
– Ny teknologi gjør at vi kan bruke eksisterende data fra sokkelen til å gi oss innsikt vi tidligere ikke kunne ha fått uten å investere store ressurser. Industrien kan gjøre nytte av analysene, og de nye metodene inspirerer til innovasjon og økt verdiskaping, sier Stordal.
ESA har også integrert seismikk med brønndata i Fram-området i den nordlige Nordsjøen. Her er det skapt flere tredimensjonale datasett med reservoaregenskapene litologi, porøsitet og vannmetning. I første omgang dreier dette seg om å teste en ny teknologi som integrerer brønn og seismikkdata på en rimelig og hurtig måte.
Teknologien har potensial til å gi oss ny informasjon om undergrunnen som kan bidra til et bedre datagrunnlag for leting og utvikling av nye og eksisterende oljefelt.
Bedre forståelse
De oversette hydrokarbonintervallene ble registrert av ESA som oversette hydrokarboner når kriteriene for gode reservoaregenskaper og mulighet for oppbevaring av hydrokarboner ble oppfylt. I prosjektet ble rundt 350 slike intervaller identifisert og klassifisert etter tykkelse.
– Resultatet kan brukes til å få bedre forståelse for petroleumssystemene i Nordsjøen og kan forhåpentligvis føre til at det gjøres nye funn, legger Stordal til.
Oljedirektoratet vil gjøre dataene som danner grunnlag for analysen tilgjengelig: brønnlogger klargjort for maskinlæring og annen analyse, litologi, porøsitet, vannmetning, samt intervallene med oversette hydrokarboner.
De tredimensjonale datasettene fra Fram-området vil foreløpig kun bli brukt til interne analyser.
Oppdatert: 01.07.2021