Letemodeller
En av Sokkeldirektoratets oppgaver er å ha oversikt over både påviste og gjenværende uoppdagede petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel.
Sokkeldirektoratet arbeider derfor med å kartlegge mulige petroleumsressurser både i åpnede og uåpnede områder for å kunne ha et godt faktagrunnlag for framtidige beslutninger.
Det finnes flere metoder for å anslå hvor mye væske og gass som er dannet og oppbevart i et område, og valg av metode avhenger blant annet av kunnskapsnivået om området. Metoden Sokkeldirektoratet benytter er analyse av letemodeller. Gjennom mer enn 50 år med petroleumsaktivitet på norsk sokkel, har Sokkeldirektoratet tilgang på store datamengder.
Brønninformasjon, funnrater og utvinningsgrader er eksempler på data som benyttes i analysene. Kunnskapsnivået er størst i Nordsjøen, og avtar nordover og i områder som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet. Forskjellen i kunnskap reflekteres ved større usikkerhet i estimerte volum.
Uoppdagede ressurser i åpnede og uåpnede områder med usikkerhetsspenn. LoVeSe er forkortelse for områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Se Ressursrapport 2022.
FAKTABOKS: Letemodeller |
|
Letemodell: Et geografisk avgrenset område hvor flere geologiske faktorer opptrer sammen slik at produserbar petroleum kan påvises. Disse faktorene er:Reservoarbergart, som er en porøs bergart hvor petroleum kan oppbevares. Reservoarbergartene i en bestemt letemodell vil være av gitte litostratigrafisk nivå (alder). Felle, som er en tett bergart eller geologisk struktur som omgir reservoarbergarten, slik at petroleum holdes tilbake og akkumuleres i reservoaret. Fellen må være dannet før petroleum slutter å komme inn i reservoaret. Kildebergart, som er skifer, kalkstein eller kull som inneholder organisk materiale som kan omdannes til petroleum. Kildebergarten må også være moden, det vil si at temperatur og trykk er slik at petroleum faktisk blir dannet. Det må være en migrasjonsvei som betyr at petroleum kan bevege seg fra kildebergarten til reservoarbergarten.
|
Letemodellanalyse går ut på å systematisere og gruppere de geologiske parameterne som kjennetegner letemodellen, og som skiller den fra andre letemodeller. Kunnskapen fra påviste ressurser er et viktig utgangspunkt for estimering av uoppdagede petroleumsressurser i et område der flere faktorer må adresseres:
- Totale uoppdagede ressurser
- Geografisk fordeling av de uoppdagede ressursene
- Størrelsesfordelinger for fremtidige (små eller store) forekomster og antall
- Fordeling mellom uoppdagede olje- og gassressurser
For hver letemodell vurderes sannsynligheten for at faktorene reservoarbergart, felle og kildebergart er tilstede. Produktet av sannsynlighetene for disse tre enkeltfaktorene utgjør letemodellsannsynligheten. Denne beskriver usikkerheten til letemodellen inntil det er gjort funn innenfor modellen. I tillegg, må antall mulige prospekter vurderes, størrelsesfordelingen (på disse) og andelen av disse som vil kunne være akkumulasjoner.
I en bekreftet letemodell er det gjort minst ett funn som dermed har påvist at modellen fungerer. Det er ikke en forutsetning at funnet er lønnsomt. Ved bekreftelse av en letemodell vil ressursanslaget som tilhører letemodellen øke som en følge av at funnsannsynligheten øker.
Selv ved bekreftelse av en letemodell er det usikkert om ressursene ligger i små eller store akkumulasjoner, og om ressursene hovedsakelig er olje eller gass.
Det finnes ofte flere letemodeller innenfor samme geografiske område, de kan for eksempel ha ulik geologisk alder og derfor ligge over hverandre på ulike dyp i lagrekken. På norsk sokkel har OD definert mer enn 70 letemodeller, hvorav de fleste er bekreftet i Nordsjøen, men med økende andel ubekrefta letemodeller nordover.
Estimatene for uoppdagede ressurser blir oppdatert annethvert år, og publiseres bl. a på Sokkelåret og i ressursrapporter
Ytterligere informasjon om letemodeller og uoppdagede ressurser:
- Geologisk vurdering av petroleumsressursene i østlige deler av Barentshavet nord 2017
- Geofaglig vurdering av petroleumsressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
Oppdatert: 30.04.2024