Prisen gis for løsningen med gasskompresjon på havbunnen – noe som gir nærmere 50 millioner standard kubikkmeter (306 millioner fat o.e) gass og kondensat i gevinst.

I begrunnelsen heter det at Åsgard gasskompresjon i Norskehavet er et resultat av langvarig innsats fra modige ledere og entusiastiske ingeniører. Rettighetshaverne – Statoil (operatør, 34,57 prosent), Petoro (35,69), Eni (14,82), Total (7,68) og ExxonMobil (7,24) – har vist evne til å stå løpet helt ut fra idé til beslutning og iverksetting.

Kompressoren ble satt i produksjon den 16. oktober 2015 og er den første av sitt slag i verden.

Anlegget står på 300 meters havdyp, og er på størrelse med en fotballbane. Gassen hentes opp fra reservoarer 2500 meter ned i undergrunnen.

Idéen ble sådd for mer enn 20 år siden. Utprøving av havbunnsinstallasjoner på feltene Draugen, Troll, Tordis og Tyrihans i perioden 1994 til 2009 har vært viktige steg fram mot denne banebrytende teknologien.

Utviklingen har skjedd i et nært og tillitsfullt samarbeid mellom oljeselskap og flere leverandører som har konkurrert om oppdragene.

«Et slikt samarbeid er spesielt viktig i dagens krevende situasjon for næringen. Vi må etterstrebe å opprettholde norsk sokkels verdensledende leverandørklynge,» sa oljedirektør Bente Nyland under utdeling av prisen på åpningsarrangementet på ONS 2016 i Stavanger.

Hun sender ut et signal til næringen om ikke å kutte kostnadene så mye at det blir umulig for Norges olje- og gassindustri å fortsatt gjøre teknologisprang i verdensklasse: «Vi i Oljedirektoratet vil gjerne utfordre flere aktører til å få til slikt samarbeid.»

Åsgard havbunnskompresjon er ikke bare et viktig bidrag for å øke utvinningen fra feltet – teknologien gir også muligheter for å øke utvinningen av olje og gass fra andre felt på norsk sokkel.

Havbunnsprosessering, og gasskompresjon spesielt, gjør det enklere å utvikle felt på dypt vann og i områder langt fra infrastruktur.

Gasskompresjon på havbunnen på Åsgard skal gi 49 millioner standard kubikkmeter (Sm³) gass og kondensat – tilsvarende 306 millioner oljeekvivalenter. Gassen og kondensatet kommer fra reservoarene Midgard og Mikkel.

Utvinningsgraden på Midgard er ventet å øke fra 71 til 86 prosent, og fra 46 til 68 prosent på Mikkel.

Åsgard havbunnskompresjon startet 16. oktober i 2015 og anlegget er det første av sitt slag i verden.
Totalt er 22 moduler installert og koblet opp.

Nyland minner om at det inngår i selskapenes arbeidsforpliktelse å forsøke å utvinne alle økonomiske ressurser: «Det skjer selvsagt ikke uten risiko, og vi bejubler derfor utvikling av teknologi og pilotforsøk. Når vi ser at det lykkes, slik som i tilfellet Åsgard, må vi berømme oppfinnsomheten og motet selskapene har vist. De har tatt en investeringsrisiko, og nå kommer belønningen.»

Hun tror et slikt prosjekt ville hatt en trangere fødsel i dagens kostnads- og oljeprisregime: «Samtidig viser dette at et felts lønnsomhet gjøres opp når det stenger ned, og ikke av dagens olje- og gasspriser.»

Søknad om godkjenning av endret plan for utbygging og drift ble sendt til Olje- og energidepartementet den 16. august 2011. Søknaden ble godkjent i Stortinget 27. mars 2012.

Myndighetene har også bidratt gjennom støtte til grunnforskning og Demo 2000s støtte til uttesting av havbunns gasskompresjon tidlig på 2000-tallet.

Teknologiprosjektet har vært krevende. Statoil begynte å teste teknologien ved K-lab på Kårstø allerede i 2008, hvor det prøvde ut en fullskalamodell under vann. De viktigste kvalifiseringsområdene har vært kraftforsyning til kompressorene, motor til kompressorene og kontrollsystemene. I tillegg har utviklingen av installasjonssystemet for modulene vært sentralt.

Vinnerene av IOR-prisen
(foto: Arne Bjørøen)