På tokt for å kartlegge miljø

Det skjedde på et tokt i Grønlandshavet tidligere i år, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB).  

Oppdraget var å fortsette kartleggingen av havbunnsmineraler i dyphavet. Det ble samlet inn ressursdata (geologi) og miljødata (biologi) på tre steder; nær Jøtulforekomsten, ved Grøntua og Deep Insight-forekomstene og over et sjøfjell i sørlig del av blokker som var foreslått for utlysning i forbindelse med en første konsesjonsrunde (se kart). 

Rett sør for Jøtulforekomsten ble det påvist et nytt funn av sulfider som fikk navnet Gygra, se kart. 

På toktet ble det brukt en fjernstyrt undervannsfarkost (remotely operated vehicle, ROV) til å filme og ta opp prøver fra havbunnen for å lære mer om hvordan mineraler dannes og hvor de finnes på norsk sokkel. 

Samtidig ønsker vi også å finne ut hvilke typer organismer som finnes i nærheten av mineralressursene og få mer kunnskap om hvilken effekt utvinning av mineraler kan ha på økosystemene i dyphavet. 

«Som et fagdirektorat underlagt Energidepartementet, får vi hvert år oppgaver gjennom tildelingsbrevet. I år skal vi samle inn ressurs og miljødata sammen med andre relevante fagmiljøer i området som er åpnet for mineralvirksomhet», sier Hilde Braut, som er leder for området Nye næringer i Sokkeldirektoratet.  

Direktoratet har fått 150 millioner kroner over statsbudsjettet til ressurs- og miljøkartleggingen. 

Bredt samarbeid 

På toktet med forskningsfartøyet FF Kronprins Haakon deltok biolog Rosalyn Fredriksen og geologene Janka Rom og Jan Stenløkk.  

Fredriksen forteller at det i forkant av toktet var tett dialog med Mareano og Havforskningsinstituttet (lenke) om hvordan miljødata skal samles inn for å øke kunnskapen om dyphavet. 

«Vi samlet inn data ved bruk av såkalte push cores og videofilming av havbunn og dyreliv med ROV».  

Fysiske eksemplarer av større organismer ble samlet inn ved bruk av ROV-ens gripearm. Organismer fulgte også med på steinprøver til overflaten. 

«Som marinbiolog i Sokkeldirektoratet kjenner jeg absolutt på høy grad av ansvar for å se til at videomaterialet og de fysiske eksemplarene blir samlet på godt nok grunnlag for å kunne tilføre kunnskap om åpningsområdet», understreker Fredriksen.  

«For oss i direktoratet er det også viktig at offentlig tilgjengelig datamateriale som frigjøres fra våre tokt kan brukes til et bredere formål, for eksempel til å trene kunstig intelligens for artsidentifisering innen forskning og kunnskap inn mot offentlig forvaltning». 

I forkant av toktet utarbeidet Sokkeldirektoratet, eksperter på havbunnskartlegging fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen (UiB) en protokoll for teknisk oppsett av ROV-instrumentene (for eksempel avstand fra havbunn, ROV-ens hastighet, lysstyrke, vinkel på kamera og zoom).  

«Protokollen gjør det mulig at de andre offentlige institusjonene kan benytte innsamlet ROV-video fra vårt tokt», sier Fredriksen.  

Under toktet hadde Sokkeldirektoratet faglig støtte fra Havforskningsinstituttet, som fulgte med på ROV-linjene for å hjelpe til med registrering av dyreliv i sanntid. Dette var verdifull bistand fra land.

Direktoratet bistod med å sette ut to «Seaguard»-havvannsmålere på vegne av Havforskningsinstituttet. Disse skal stå ett år på havbunnen og måle strømretning, hastighet, trykk og temperatur blant annet. Vi samlet inn sedimentprøver av havbunnen for Mareano. Bildet viser en «Seaguard»-havvannsmåler på havbunnen (foto: UiB).  

Videre arbeid 

Blant annet er 15 steinprøver av sulfider, manganskorper levert til direktoratets Geobank, og biologiske prøver er sendt til UiB for videre analyser. I tillegg er det tatt video i nær to døgn som del av kartleggingen over et rundt 1500 meter høyt sjøfjell. 

Bildet viser manganskorpe som har vokst på basalt, skorpen er om lag 1,5 cm tykk (fra sjørygg nær Mohnsryggen). 

Videodataene som ble samlet inn, blir frigjort straks kvaliteten er god nok. Steinprøvene blir lagt fram for visning i Geobank for de som ønsker å ta en kikk.  

Flere institusjoner venter på å få tilgang på videoene for å forstå dannelsen av mineralressursene på havbunnen og hvordan det biologiske livet utfolder seg. 

Sokkeldirektoratet skal arbeide videre med dataene for å forstå den geologiske utviklingen i denne delen av dyphavet bedre og for å oppdatere ressursvurderingen av mineralene på havbunnen.  

«I forhold til en eventuell konsesjonsrunde har vi fått god innsikt i ulike letemetoder og forståelse for datakvalitet som blir nyttig i utarbeidelse av arbeidsprogram. Vi så forskjeller mellom ulike forekomster som kan tilsi at det utvikles tilpassede arbeidsprogram per område», sier Janka Rom. 

Bildet viser en sulfidprøve i form av et fragment av en utdødd hydrotermal skorstein, biten er rundt 25 cm lang (fra Grønntuaforekomsten på Mohnsryggen).