Landrø er professor i geofysikk og seismikk ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Martin Landrø er anerkjent internasjonalt for sine bidrag til utviklingen av 4D-seismikk. "Time-lapse”- eller 4D-seismikk går ut på å sammenligne resultater fra seismiske 3D-undersøkelser som er utført med tidsintervaller, for eksempel før et felt settes i produksjon sammenlignet med ulike stadier av produksjonsfasen. Den fjerde dimensjonen er tiden.

Oljedirektør Bente Nyland overrakte prisen til Landrø under et arrangement på ONS i Stavanger i dag.

"Å bli tildelt ODs IOR-pris er stor stas. Jeg var helt uforberedt da oljedirektør Bente Nyland ringte," sier Martin Landrø.

"Jeg har mottatt flere akademiske priser tidligere. IOR-prisen er, slik jeg oppfatter den, i en annen kategori – den hedrer det praktiske og nyttige ved forskningen."

4D-teknologien gjør det mulig å se endringer i reservoaret over tid, og dataene kan gi informasjon om lokale trykkforandringer og endringer i metningen av olje, gass og vann.

Denne informasjonen brukes til å finne de beste målene for nye brønner, og for å få best mulig produksjon og utvinning fra feltet.

"Landrø har uten tvil vært ledende i denne utviklingen. Blant annet var han en av pionerene bak bruk av 4D-seismikk på Gullfaksfeltet i Nordsjøen," sier oljedirektør Bente Nyland.

"Han har også bidratt til at teknologien er blitt tatt i bruk på mange andre felt på norsk sokkel."

Statoil anslår at bruken av 4D-seismikk på Gullfaksfeltet har gitt en verdiskaping på seks milliarder kroner. Verdiskapingen som følge av 4D-seismikk er anslått til å være mer enn 22 milliarder kroner de siste 10 årene. (Kilde: Meld. St. 28 (2010 – 2011) s.55 En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten)

4D-seismikk brukes også til å overvåke reservoarer der det lagres CO2 for å avdekke eventuelle lekkasjer.

Landrø er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1983 og dr. scient. i fysikk i 1986. Den vitenskapelige karrieren hans startet i 1986, da han arbeidet for SERES, som var en nystartet seismisk forskningsbedrift. 

Fra 1993 til 1996 var han forsker i SINTEF Petroleum, og fra 1996 til 1998 arbeidet han som geofysiker i Statoil. Landrø har også vært gjesteprofessor ved Colorado School of Mines i USA (2005-2006).

Landrø var prosjektkoordinator for EU-forskningsprosjektet ATLASS (Analysis of Time LapSe Seismic data). Fra 2005 til 2009 var han prosjektleder for et Forskningsrådsprosjekt for analyse av 4-dimensjonale seismikkdata (PETROMAKS).

Fra 2009 og fram til 2013 ledet han et forskningsprosjekt om forbedret kartlegging og overvåkning av oljereservoarer.

Siden Landrø begynte ved NTNU i 1999, har han veiledet 77 masterstudenter og vært veileder og medveileder for 21 doktorgradsstudenter. Han beskrives som en dyktig og inspirerende foreleser som bidrar til å spre viktig kunnskap til nyutdannede sivilingeniører.

Martin Landrø har mottatt en rekke priser, både for sitt vitenskapelige arbeid og for sin evne til å inspirere og kommunisere. Han har en omfattende liste over publikasjoner, og han har gitt en rekke presentasjoner i og utenfor Norge.