Forlenget liv
Veslefrikk i Nordsjøen ble bygd ut med to innretninger, Veslefrikk A og B. I 2027 skal de være fjernet. (Foto: Equinor/Øyvind Hagen)
10.06.2022 I februar 2022 stanset produksjonen på Veslefrikk-feltet i Nordsjøen. Mer enn 32 år var passert etter oppstarten.
Historien om feltets forlengede liv var knapt synlig i nyhetsvrimmelen i vinter.
Kanskje skyldes Veslefrikks stille nedstenging at et mye større drama utspant seg i Øst-Europa. Kanskje skyldes det offentlighetens minkende interesse for all den innsatsen som legges ned for å maksimere verdiskapingen fra norsk sokkel. Selv et middels stort felt som Veslefrikk har bidratt betydelig til den norske velferdsmaskinen. Alle monner drar.
Oljedirektoratet 50 år
Alle felt på norsk kontinentalsokkel har sine unike særtrekk.
Det har krevd mye hodebry og hardt arbeid fra mange aktører å utvikle den norske feltparken til det den er i dag, med høy regularitet i produksjonen – og forlenget levetid for mange av feltene.
I løpet av de siste 50 årene har Oljedirektoratet spilt en viktig rolle – eller delrolle – i utviklingen av mange felt – og i forvaltningen av data fra sokkelen. I denne artikkelserien forteller vi noen av historiene.
Store inntekter
Anslagsvis kan vi si at netto kontantstrøm fra Veslefrikk er 30-40 milliarder kroner. Det vil si inntekter etter at investeringer/utgifter er trukket fra, inklusive fjerningskostnader.
Innen utgangen av 2027 skal innretningene Veslefrikk A og B være fjernet. Da har vi levd med Veslefrikk i nærmere 50 år.
Eventyret stod i fare for å bli flere år kortere. Høsten 2010 diskuterte rettighetshaverne en siste borekampanje. Eller ikke.
Operatør Equinor (den gang Statoil) og Oljedirektoratet mente sterkest at det var mer olje å hente ut fra reservoarene på Veslefrikk, og med det mer penger å tjene for både selskapene og staten. Tvil og tro vippet i favør av tro, støttet av faglige argumenter.
Pådrivet
Oljedirektoratet sendte et brev til alle rettighetshaverne (Statoil (Equinor), RWE Dea, Petoro, Talisman og Wintershall) med en henstilling om å vurdere en ny borekampanje. Etter et slikt klart signal, samt nye møter med utdypende diskusjoner med faglige argumenter, ble konklusjonen at det skulle bores mer.
Senhøstes 2010 ble det boret en ny brønn (30/3-A-13A) og vinteren 2011 ble det boret to flergrensbrønner i en eksisterende brønn. Disse gav ikke ønsket resultat.
Var det likevel ikke håp om ekstra reserver fra Veslefrikk.
15. september ble en ny brønn påbegynt. Var dette siste sjanse? Brønn 30/3-A-20B ble boret ferdig 31. oktober.
Brønnen ble en suksess og bidro til flere år med tilleggsproduksjon – og med det betydelige ekstra inntekter til selskapene og til staten.
Ifølge rapporter fra operatøren produserte brønnen 372 324 standard kubikkmeter olje (tilsvarer 2,34 millioner fat) i perioden januar 2012 og fram til høsten 2021. I tillegg produserte den nær 84 millioner kubikkmeter gass.
En av Oljedirektoratets kjepphester er å utøve pådriv for at alle økonomisk lønnsomme ressurser skal utvinnes. Sitronen skal skvises. Og gjennom godt arbeid klarte Equinor og rettighetshaverne nettopp det.
Produksjonen fra Veslefrikk økte igjen i 2011. Så ble det boret nok en brønn i 2014. Den bidro også til at produksjonen i årene 2015-17 økte nok en gang, og til et nivå over 2011-produksjonen.
40 års historie
Veslefrikk i Nordsjøen ble påvist i 1981 og oppstart skjedde i andre juledag i 1989.
Topproduksjonen skjedde midt på 1990-tallet med en årsproduksjon på rundt fem millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (ca 31 millioner fat). Det aller meste av produksjonen var olje. I tillegg ble det produsert noe gass og NGL.
Men i februar var det ugjenkallelig slutt.
Oppdatert: 13.06.2022