Klimautvalgets rapport ble behørig omtalt da den ble lansert i høst. Høringsfristen for rapporten har nå gått ut, og Sokkeldirektoratet har levert et omfattende høringssvar der vi påpeker vesentlige mangler i rapporten. I lys av dette har Torgeir Stordal, direktør i Sokkeldirektoratet, skrevet denne kronikken, som først ble publisert på nettstedet altinget.no 11. mars.

Utvalget har blant annet foreslått å utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet. Inntil strategien er på plass, vil utvalget at det ikke gis nye tillatelser til leting, utvinning eller anlegg og drift.

Sokkeldirektoratet har nettopp levert sine innspill til rapporten. Vi mener at utvalgets forslag får store samfunnsøkonomiske følger hvis de vedtas. Formålet med en sluttfasestrategi er å avvikle lønnsom aktivitet raskere enn det som ellers ville skjedd.

Utvalget har ikke vurdert de store konsekvensene dette får for verdiskaping, sysselsetting rundt om i landet og statlige inntekter. Det kan også svekke EUs forsyningssikkerhet.

En midlertidig stans vil umiddelbart føre til redusert leteaktivitet på norsk sokkel og svekke grunnlaget for nye funn som kan bygges ut. Tidskritiske og lønnsomme olje- og gassressurser kan gå tapt og eksisterende infrastruktur vil stenges tidligere enn planlagt.

Klimautvalget har strammet inn mandatet og tar til orde for å endre klimaloven når de foreslår å kutte utslippene fra norsk territorium med 90-95 prosent til 2050 sammenlignet med 1990. Da ser de bort fra mulighetene til å kjøpe klimakvoter - som er blant de mest effektive måtene å forsøke nå klimamålene på. Kostnader ved innenlands kutt kan være mye dyrere enn tilsvarende kutt innen EU.

Sysselsetter 163 000 personer

Letevirksomheten på norsk sokkel har de siste 20 årene tilført samfunnet store verdier. Samlede nettoinntekter er anslått til over 3000 milliarder kroner.

163 000 personer var direkte eller indirekte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2020, det vil si om lag 6 prosent av samlet sysselsetting i Norge. Næringen skaper arbeidsplasser rundt om i hele landet og bidrar til spredt bosetting.

Produksjonen går ned av seg selv

Utvalget legger til grunn at aktiviteten i olje- og gassnæringen på norsk sokkel er for høy fram mot 2050, slik at det må settes inn tiltak for å kutte produksjonen.

Sokkeldirektoratet forventer derimot at aktiviteten i næringen faller naturlig etter en produksjonstopp i 2025. Produksjonsnedgangen fram mot 2050 er innenfor det FNs klimapanel og IEA har anslått er i tråd med en vellykket oppfølging av Paris-avtalen.

Selv om aktiviteten går ned, forventer Sokkeldirektoratet at næringen har betydelig verdiskaping også fram mot 2050. Netto kontantstrøm i 2030-2050 forventes å utgjøre 4,5 tusen milliarder 2024-kroner. Selv om anslaget er usikkert, vil Statens inntekter i form av avgifter, skatt og eierskap utgjør nærmere 90 prosent av dette.

Store verdier kan gå tapt

Utvalget ønsker ikke å bygge ny infrastruktur som binder oss til utslipp fram mot og forbi 2050. Det medfører at det ikke bygges ny eksportkapasitet i Barentshavet. I så fall går samfunnet glipp av store verdier.

Sokkeldirektoratet anslår det er store ressurser igjen å finne i Barentshavet, men LNG-anlegget på Melkøya har ikke ledig eksportkapasitet utover gassen fra Snøhvit. Kapasitetsmangelen påvirker selskapenes interesse for å lete. Gassfunn har liten verdi dersom gassen ikke kan transporteres til markedet. Uten økt kapasitet vil øvrige gassressurser i Barentshavet være innestengt i lang tid. Samfunnet kan dermed gå glipp av store verdier. Samtidig tilsier energisituasjonen i Europa at det er behov for gass i lang tid framover.

Sikkerhet for Europa

Energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina viser hvor viktig stabile gassleveranser fra Norge til Europa er. I 2022 økte Norge gasseksporten med om lag 100 TWh energi. Det utgjør om lag 65 prosent av total norsk kraftproduksjon det året. Uten norsk gass ville det vært vanskeligere å dekke Europas gassetterspørsel, og prisen på energi ville vært høyere for folk. Norge kan være en trygg og stabil leverandør til Europa i mange år framover. Men forsyningssikkerhet og geopolitikk er viktige hensyn som klimautvalget ikke ser ut til å vektlegge i sine vurderinger.

Sokkeldirektoratet savner beregninger om hva de foreslåtte tiltakene mot petroleumsnæringen vil koste samfunnet. Ettersom det ikke er gjort, blir utvalgets anbefalinger mangelfulle og misvisende ved at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak må vike for tiltak som er kostbare.