Fra lodd til høyteknologi: Ny milepæl for kartlegging av dyphavet

«Dette er viktig for Norge. Med tilgang til egne avanserte kartleggingsressurser styrker vi både kunnskapsgrunnlaget og evnen til å forstå og forvalte dyphavet på en ansvarlig måte,» sier Hilde Braut, underdirektør for Nye næringer. 

«Vi ser fram til å motta data av svært høy kvalitet – og til å videreutvikle kunnskapen om det norske dyphavet!» 

Har kartlagt lenge

Kartleggingen av dyphavet startet faktisk allerede på 1800-tallet. I begynnelsen ble enkle lodd brukt for å måle havdybden og gi de første indikasjonene på undersjøiske strukturer og havbunnens morfologi. Siden den gang har teknologien utviklet seg drastisk – og med det også vår forståelse av havets dyp.

I dag skjer kartleggingen hovedsakelig ved bruk av skipsbasert multistråleekkolodd, som gir detaljerte oversikter over havbunnen. Disse dataene suppleres med enda mer høyoppløselige undersøkelser ved hjelp av AUV-er.

Kan samle data på 6000 meters dyp

Fram til nylig har slik avansert kartlegging vært gjennomført i samarbeid med innleide, private aktører. Dette er nå i ferd med å endre seg. I 2025 finansierte Energidepartementet, via Sokkeldirektoratet, anskaffelsen av en HUGIN Superior AUV. Farkosten skal opereres av Norwegian Marine Robotics facility (NORMAR), tilknyttet Universitetet i Bergen. Denne avanserte AUV-en kan operere på dyp ned til 6000 meter, og den samler inn høyoppløselige data om havbunnen.

Ved hjelp av sonar – der lydbølger sendes ut og reflekteres tilbake – kan farkosten kartlegge strukturer og objekter med svært høy presisjon. På mange måter fungerer den som en «flaggermus» under vann, hvor den orienterer seg og samler informasjon ved hjelp av lyd.

Først dåp, så tokt

I begynnelsen av juni la AUV-en ut på sitt første tokt. Før avreise ble farkosten døpt i Bergen, i tråd med god maritim tradisjon. Representanter fra blant annet Sokkeldirektoratet, Energidepartementet, Havforskningsinstituttet og Kongsberg Gruppen var til stede under begivenheten.