Slik kan tette reservoarer utvinnes lønnsomt

Det er store mengder olje og gass i såkalte tette reservoarer på norsk sokkel. Mange av de om lag 90 funnene som ennå ikke er besluttet utbygd, befinner seg nettopp i slike tette reservoarer.

For å kunne hente ut disse ressursene på en lønnsom måte, må industrien samarbeide bedre, kutte kostnader og ta i bruk mer moderne teknologi.

Derfor haster det

«For å få lønnsom produksjon, er vi avhengig av eksisterende infrastruktur. Dette er derfor tidskritisk», sier Arne Jacobsen, underdirektør Teknologi og undergrunn i Sokkeldirektoratet.

Mange funn ligger brakk fordi reservoaregenskapene er krevende og risikoen høy. Lønnsomhetene er dessuten lavere enn for de reservoarene det er produsert fra fram til nå.

På oppdrag fra Energidepartementet har Sokkeldirektoratet kartlagt status, utfordringer og mulige tiltak for å utvikle disse ressursene.

Teknologi som kan løse problemet

Flere typer teknologi kan føre til økt produksjon fra tette reservoarer:

Hydraulisk oppsprekking går ut på å sprekke opp reservoarbergarten og sprekken holdes åpen ved å fylle den med sand. Olje og gass kan da lettere strømme inn i brønnen, og produksjonspotensialet øker.

Tynnhullsboring (slimhole/thinhole drilling/Fishbones) er en metode for å bore brønner med mindre diameter enn vanlig. Det betyr at borehullet er smalere, og både utstyret og brønnstrukturen er bygget for å være lett og kostnadsbesparende.

Boring med kveilrør (coiled tubing drilling) er en boremetode der et kontinuerlig, langt, fleksibelt rør brukes i stedet for tradisjonelle, stive borestrenger som skrus sammen del for del. Under boring mates kveilrøret inn i brønnen som en lang enhet uten skjøter. Dette gjør operasjoneen raskere, mer fleksibel og ofte billigere.

CAJ-teknologi (controlled acid jetting): Teknologi som er utviklet særlig for å øke produktiviteten i lange horisontale brønner der tradisjonelle metoder har begrenset rekkevidde.

“Flere av disse teknologiene er godt utprøvd andre steder i verden. De er ikke helt nye på norsk sokkel heller, men brukes for lite. Her trengs mengdetrening, da kan vi få bedre risikoforståelse og kostnadene ned”, sier Jacobsen.

Modellering og feltstudier av funnene Victoria, Warka, Sabina og Linnorm viser at slik teknologi kan øke utvinningsgraden betydelig. Flere forekomster med tette reservoarer er tildelt i forbindelse med TFO 2025, for eksempel Victoria i Norskehavet. Her kan teknologi som hydraulisk oppsprekking være svært viktig.

Samarbeid kan gi store gevinster

Sokkeldirektoratet har jobbet aktivt for å øke kompetansen og dele erfaringer gjennom seminarer, fagturer og møter med de største operatørene og leverandørene.

“Det er bred enighet i industrien om at mer samarbeid kan gi bedre løsninger totalt sett. Det igjen kan føre til nødvendige kostnadsreduksjoner. Leverandørindustrien er også interessert i å hente erfaringer fra utlandet til norsk sokkel”, sier Jacobsen.

Anbefalte tiltak

Sokkeldirektoratet anbefaler flere tiltak for å få fart på utviklingen av tette reservoarer.

• Styrket samarbeid mellom relevante selskaper. Det kan gjerne skje i et samarbeidsforum der erfaringer gjort på norsk sokkel og internasjonalt deles.
• Aktuelle prosjekter bør følges opp systematisk. Deling av produksjonsdata og erfaringer fra brønner der metoder for å øke utvinningen fra tette reservoarer er tatt i bruk.
• Videre satsing på teknologiutvikling og kompetanseheving.
• Etablerte samarbeidsorganer som Force, nasjonale forskningssentre innen olje og gass samt Offshore Norge kan spille en viktig rolle for å utveksle erfaringer og bygge kompetanse.

Vil du lære mer?

På sodir.no finner du flere omtaler av tette reservoarer, blant annet i Sokkelåret 2025 og ressursrapporten 2024.