Tilstedeværelse av kildebergart er den viktigste forutsetningen for å få dannet petroleum. Dokumentasjon av en ny kildebergart kan skape nye letemuligheter, spesielt i områder der man ikke har kjent til noen kildebergarter fra før av.

Sokkeldirektoratet har i flere år vært involvert i studier av naturlige oljeutsivinger på norsk sokkel. Slike studier har gitt ny kunnskap om en fram til nå oversett ung kildebergart. 

Publisert på ScienceDirect

I en ny artikkel på den nettbaserte forskningsplattformen ScienceDirect er mye av arbeidet sammenstilt og dokumentert vitenskapelig.

Her kobles naturlige oljeutsivinger vest av Svalbard til påviste tidlig-midtre miocene (i denne sammenheng om lag 17 millioner år siden) intervaller i flere vitenskapelige brønner og letebrønner i store deler av Norskehavet (se kartet under).

Kartet viser de to naturlige oljeutsivingene vest for Svalbard (gule prikker), og vitenskapelige brønner og letebrønner der ung miocen kildebergart er påvist (røde prikker).  

For grunt?

Bassengmodellering viser at denne kildebergarten kan være oljemoden under Bjørnøyvifta vest for Barentshavet.

«Et av de mest spennende resultatene er at studiene dokumenter en ung kildebergart fra et tidligere storskala deltaisk avsetningsmiljø i store deler av Norskehavet. Avsetningsforholdene kan best sammenlignes med slik det er ved Niger- og Kongodeltaene utenfor Vest-Afrika», sier geolog Rune Mattingsdal i Sokkeldirektoratet. Han har vært medforfatter av artikkelen.

Selv om kildebergarten de fleste steder sannsynligvis vil ligge for grunt til å danne olje, kan den som under Bjørnøyvifta muligens ligge dypt nok begravd til å ha dannet hydrokarboner flere steder i eksisterende TFO-areal (TFO, tildelinger i forhåndsdefinerte områder) i Norskehavet, i områder der det så langt ikke er utforsket med tanke på denne muligheten.