Etter Russlands invasjon av Ukraina, er Norge blitt Europas største eksportør av naturgass. Det skjer som følge av EUs mål om å redusere import av russisk gass.

«Norge har befestet sin rolle som en forutsigbar og langsiktig leverandør av energi til Europa. Det gjelder ikke minst gass», sier oljedirektør Torgeir Stordal.

Høy gassproduksjon

I løpet av de første fem månedene i år er det produsert 50,5 milliarder standard kubikkmeter (Sm³) gass.
 
«De fire første månedene var produksjonen om lag på nivå med fjoråret, som var det året der vi har levert mest energi i gassform. I mai har vedlikeholdsarbeid ført til at produksjonen er litt lavere», sier Stordal.

 Økt oljeproduksjon

Det ble produsert 43 millioner Sm³ (270 millioner fat) olje fra norsk sokkel de første fem månedene i år. Det er litt høyere enn i 2022. Dette skyldes at Johan Sverdrup fase 2 i Nordsjøen ble satt i drift mot slutten av fjoråret. Flere felt har startet produksjon i løpet av første halvår.

Leting har gitt mange funn

Så langt i år har det vært høy leteaktivitet med 12 ferdigstilte undersøkelsesbrønner, og det er gjort funn i over halvparten av dem. Myndighetene forventer at den høye leteaktiviteten fortsetter utover høsten.

Til sammen er det ventet i underkant av 40 undersøkelses- og avgrensningsbrønner i år. Det betyr at leteaktiviteten holder seg på et høyt nivå.

«De fleste brønnene bores nær infrastruktur, noe som kan gi verdifulle tilleggsressurser til eksisterende felt. Samtidig er det viktig at selskapene også borer brønner i områder som er mindre utforsket», sier Stordal.

Investeringer for over 200 milliarder

Denne uka har 19 olje- og gassprosjekter på norsk sokkel fått grønt lys av myndighetene. Samlede investeringer er på over 200 milliarder kroner. Prosjektene består av nye utbygginger, videreutvikling av eksisterende felt og investeringer i prosjekter for økt utvinning ved eksisterende felt.

«Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel vil naturlig gå ned etter 2025, men disse prosjektene vil bidra til å bremse fallet. Prosjektene gir samtidig grunnlag for høy aktivitet hos norsk leverandørindustri og befester norsk sokkel som en stabil leverandør av olje og gass i mange år framover», sier Stordal.

Stor interesse for modne områder 

I januar fikk 25 selskaper tilbud om andeler i totalt 47 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO). I årets TFO, som ble lyst ut i mai, ble flere nye områder lagt til. Her er det søknadsfrist i slutten av august.

Økt interesse for karbonfangst og -lagring

Interessen for lagring av CO₂ på norsk sokkel er stigende. Hittil i år er to områder lyst ut, og myndighetene har tildelt to utnyttelsestillatelser for lagring.

«Fangst og lagring av CO₂ er et viktig klimatiltak og kan også gi spennende muligheter for verdiskaping. OD har unik kompetanse og kunnskap om undergrunnen på sokkelen. Denne kunnskapen bruker vi til å kartlegge hvor lagring av CO₂ egner seg», sier Stordal.

Kunnskap om havvind

I 2023 har OD fortsatt med å utføre geofysiske forundersøkelser for havvind i Sørlige Nordsjø ll og Utsira Nord. Innsamlingen i Sørlige Nordsjø ll startet i midten av april, og dataprosesseringen er godt i gang. I begynnelsen av juni startet innsamlingen opp i Utsira Nord.

Dette gir viktig kunnskap for framtidig plassering av vindturbiner til havs.

OD har kartlagt havbunnsmineraler

OD har kartlagt potensialet for mineraler på sokkelen i flere år. Tidligere i år la OD fram en ressursvurdering for havbunnsmineraler. Regjeringen har nylig lagt fram en Stortingsmelding med forslag om å åpne deler av sokkelen for kommersiell havbunnsmineralvirksomhet.

OD fortsetter å samle inn ytterligere data om havbunnsmineraler ved å gjennomføre tokt.

Tilgjengelige data skaper store verdier

I løpet av det siste året har OD gjort 30 000 datasett offentlig tilgjengelig. Dette er tidligere taushetsbelagte data som er omklassifisert. Det gjør at selskapene får tilgang til mye mer data som igjen bidrar til økt verdiskapning på norsk sokkel.

En annen milepæl er innføring av skyløsning for Diskos, som er det nasjonale datalageret for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk sokkel. Alle seismikk-, brønn- og produksjonsdata som rapporteres til OD, lastes opp i Diskos. 2.0-versjonen. Den skal legge til rette for at brukerne kan bearbeide og tolke data der de er lagret slik at de slipper å laste dem ned til lokal disk.