Noen av brønnene som gjorde en forskjell

I sommer er det 60 år siden riggen Ocean Traveler ble tauet 6000 nautiske mil fra Mexicogolfen til Stavanger – og etter hvert ut i Nordsjøen for å bore tidenes første letebrønn på norsk sokkel. Operatør var Esso.

Det kan du lese mer om her.

Brønn 8/3-1 utvinningstillatelse 003 resulterte ikke i noe drivverdig funn, teknisk sett var den tørr. Den var likevel viktig fordi det ble bevist at det faktisk var mulig å bore på norsk sokkel, og boringen var starten på et helt nytt kompetansefelt. Dessuten ble lover, regler og myndighetenes rolle prøvd ut i praksis.

Fant nesten Balder

Etter at brønn, 8/3-1 i var avsluttet 10.oktober 1966, gikk Ocean Traveler til blokk 25/11 i utvinningstillatelse 001, på den nordlige delen av Utsirahøgda. Brønnen 25/11-1 ble påbegynt 18. oktober og påviste det første funnet av hydrokarboner på norsk sokkel i 1967.

Brønnen ble ikke produksjonstestet, men det ble tatt oljeprøver fra reservoaret. Man hadde ikke data til å forstå hva man hadde funnet den gangen, men seinere skulle det vise seg at dette var et ganske stort funn. Det ble etter hvert gitt navnet Balder.

Esso boret også sin tredje brønn på Utsirahøgda, denne gangen på den sørlige delen. Brønnen 16/2-1 fant spor av hydrokarboner. Brønnen står midt mellom dagens produserende felt Edvard Grieg og Johan Sverdrup.

Steg for steg

Siden sommeren 1966 er det boret mer enn 1900 letebrønner på sokkelen. Nesten 2/3 av disse er boret i Nordsjøen. Steg for steg er områder blitt åpnet for petroleumsvirksomhet, lisensiert og utforsket. 

I pionerfasen var teknologien enkel og uprøvd, den var basert på løsninger fra andre steder, som Mexicogolfen. Dermed var den ikke tilpasset forholdene i Nordsjøen, med høye bølger, lave temperaturer og langvarige operasjoner som ofte var preget av høy risiko og stor utsikkerhet. 

De første letebrønnene ble boret langsomt med begrenset brønnkontroll og høy risiko for tekniske problemer. Standarden var vertikale brønner.

Finne mer, men med lavere risiko

Teknologiutviklingen i leteboring har i stor grad vært drevet av behovet for å finne mer – med mindre risiko.

For det første har geologien blitt mer krevende. De store, enkle funnene ble gjort tidlig. I dag er letemålene ofte mindre og mer komplekse, noe som krever mer presis boring, bedre brønnstyring, (kontroll på trykk og strømning i en brønn slik at man unngår ukontrollert innstrømning av olje, gass eller vann fra reservoaret) og mer avanserte målinger underveis.

En letebrønn til havs er dyr, og feil kan få store økonomiske konsekvenser. Dette har drevet fram teknologi som øker treffsikkerheten, kutter boretid og begrenser risikoen for uforutsette hendelser.

Strenge krav på norsk sokkel har ført til utvikling av bedre brønnkontroll, sikrere barrierer og mer automatiserte operasjoner, disse faktorene reduserer risiko for mennesker og miljø.

I tillegg stiller miljø- og klimahensyn nye krav. Teknologien skal bidra til færre «unødvendige» brønner, mindre inngrep og bedre beslutninger før og under boring.

Digitalisering og tilgang på data har endret leteboringen fundamentalt. Sanntidsdata, modellering og avansert analyse gjør det mulig å bore stadig smartere, tryggere og mer målrettet.

Noen brønner som er verdt å merke seg

Kart: Jan Allan Eide/Sokkeldirektoratet

Alle undersøkelsesbrønner er viktige, selv de tørre, fordi de bidrar til mer kunnskap om og forståelse av undergrunnen. Her er en på ingen måte utfyllende oversikt over et knippe brønner som har noe spesielt ved seg.

Nordsjøen

8/3-1 (utvinningstillatelse 003). Operatør: Esso. År: 1966

Dette er den aller første letebrønnen som ble boret på norsk sokkel. Brønnen var tørr.

2/4-2 (utvinningstillatelse 018). Operatør: ConocoPhillips, den gang Phillips Petroleum Company. År: 1969

Dette er funnbrønnen på Ekofisk, det første store kommersielle olje- og gassfunnet på norsk sokkel. Oljeproduksjonen startet i 1971 – og feltet er som kjent i drift ennå. 

25/1-1 (opprinnelig utvinningstillatelse: 024) Operatør: Elf Petroleum (Elf Aquitaine). År: 1971

Dette er funnbrønnen på Frigg. Brønnen påviste det første «rene» gassfunnet på norsk sokkel. Frigg var også det første grenseoverskridende funnet som ble bygd ut. Feltet ligger på delelinjen mellom Norge og Storbritannia, og omtrent 60 prosent av ressursene er på norsk side. Feltet ble nedstengt i 2004. 

33/12-1 (utvinningstillatelse 037). Operatør: Mobil (nå Equinor). År: 1974

Dette er brønnen som påviste det største oljefeltet på norsk sokkel. Ressursene i Statfjord er beregnet til rundt 860 millioner standard kubikkmeter (Sm³) olje og 154 milliarder Sm³ gass, hvorav omtrent 580 millioner Sm³ olje og 88 milliarder Sm³ gass err forventet utvinnbart.

34/10-1 (utvinningstillatelse 050). Operatør: Statoil (Equinor). År: 1978

Dette er funnbrønnen på Gullfaks (1978), det første store «norske» funnet. Da utvinningstillatelsen ble tildelt i 1978, var det til en norsk trio – Statoil (operatør), Norsk Hydro og Saga Petroleum. Dette var viktig politisk, fordi det var et bevisst valg om å bygge norsk oljeindustri.

Ross Rig produksjonstester funnbrønnen på Gullfaks i 1978. Da satte man en brønn i produksjon ved hjelp av et midlertidig produksjonsanlegg på leteriggen. For å bli kvitt oljen og gassen, ble den brent. I dag er det nokså sjelden å produksjonsteste letebrønner på denne måten. (Foto: Leif Berge/Equinor)

31/2-1 (utvinningstillatelse 054). Operatør: Statoil (Equinor). År: 1979

Dette er funnbrønnen på Troll, det største gassfeltet på norsk sokkel og et av de største gassfeltene i verden. Feltet Inneholder ifølge Equinor 40 prosent av gassreservene på norsk sokkel.

35/2-1 (utvinningstillatelse 318). Operatør: Statoil (Equinor). År: 2005

Dette er funnbrønnen på prospektet «Peon». «Peon» er spesielt fordi det har et av de desidert grunneste kommersielt vurderte reservoarene på norsk sokkel. Toppen ligger rundt 574 meter under havoverflaten. De fleste petroleumsreservoarene på sokkelen ligger mellom 1500 og 4000 meter under havoverflaten. Dette gassfunnet er ikke bygd ut.

16/2-6 (utvinningstillatelse 501). Operatør: Lundin. År: 2010 og 

16/2-8 (utvinningstillatelse 265). Operatør: Statoil (nå Equinor). År: 2011

Disse to brønnene (på prospektene «Avaldsnes» og «Aldous») påviste det som nå er oljefeltet Johan Sverdrup. Det er blant de største feltene på norsk sokkel. Sverdrup var ikke det første funnet på Utsirahøgda, men det var funnet som virkelig beviste at det var store ressurser i dette området.

1/5-5 (utvinningstillatelse 618). Operatør: Total. År: 2016

Denne brønnen, omtalt som «Solaris», regnes som den dypeste letebrønnen på norsk sokkel. Totalt vertikalt dyp er 5941 meter under havoverflaten Brønnen, som ble boret i Ekofisk-området sør i Nordsjøen, var tørr. 

25/1-14 C (Utvinningstillatelse 873 B (brønnhode) og 1249 (boremål)). Operatør: Aker BP. År: 2025

Denne brønnbanen i Yggdrasil-området regnes per nå som den lengste letebrønnen som er boret på norsk sokkel. Målt dyp er ifølge operatøren rundt 10 666 meter (brønnbanens lengde). Vertikalt dyp er bare 1990 m, så mesteparten av lengden er på grunn av horisontalboring.

Norskehavet

6507/11-1 (utvinningstillatelse128). Operatør: Saga (nå Equinor). År: 1981

Denne letebrønnen påviste «Midgard», som var det første funnet som ble gjort i dette havområdet. Midgard ble seinere ble en del av Åsgard-utbyggingen (de andre to forekomstene i Åsgard er Smørbukk» og «Smørbukk Sør»). 

Den første testen på Åsgard. Utstyret senkes ned fra boreriggen Stena Don i 2009. (Foto: Equinor)

6407/9-1 (utvinningstillatelse 093). Operatør: Norske Shell (OKEA siden 2018). År: 1984

Dette er funnbrønnen på Draugen, det første funnet som ble bygget ut og satt i produksjon i Norskehavet.. Denne brønnen markerte starten på olje- og gassvirksomheten nord for 62. breddegrad.

6608/10-2 (utvinningstillatelse 128). Operatør: Statoil (Equinor). År: 1992

Funnbrønnen på Norne var var viktig fordi det var den første som ble boret på relativt grunt vann i Norskehavet. Funnet bidrog til å åpne en ny petroleumsprovins i nord. Fun facts: Norne er det første feltet på sokkelen som ble bygget ut med en FPSO (flytende produksjons- og lagerskip) – og det første feltet som ble operert fra Nord-Norge (Harstad).

6406/2-3 (utvinningstillatelse 199). Operatør: Saga (nå Equinor). År 1996

Dette er funnbrønnen på Kristin, og den første brønnen som fant gass med høy temperatur under ekstremt høyt trykk (HTHP). Reservoaret ligger mellom 4600 og 5000 meter under havbunnen. Jo dypere reservoar, desto større blir vekten av bergartene over – og desto høyere blir både trykk og temperatur.

6305/5-1 (utvinningstillatelse 209). Operatør: Norske Shell. År: 1997

Funnbrønnen på Ormen Lange er et godt eksempel på en letebrønn som er boret på svært dypt vann. Vanndypet i området er opp til 1100 meter. Daværende Norsk Hydro var operatør da gassfunnet ble bygd ut.

6707/10-1 (utvinningstillatelse 218). Operatør: BP (Statoil overtok BPs andel i 2006). År: 1997

Dette er funnbrønnen på Aasta Hansteen og det første funnet i det nordlige dypvannsområdet (Vøring). Funnet, «Luva», ble seinere slått sammen med funnene «Haklang» og «Snefrid Sør» – og bygget ut som Aasta Hansteen, med Statoil (Equinor) som operatør.

6406/9-1 (utvinningstillatelse 255). Operatør: Shell (i dag Equinor). År: 2005

Dette er funnbrønnen på «Linnorm», det største gassfunnet på norsk sokkel som ikke er bygd ut. Funnet er krevende på grunn av høyt trykk og høy temperatur i reservoaret, rettighetshaverne jobber med å finne en utbyggingsløsning. 

Barentshavet

7120/12-1 (utvinningstillatelse 061). Operatør: Norsk Hydro. År: 1980

Denne letebrønnen på prospektet «Alke» var den aller første som ble boret i Barentshavet (1980). Brønnen var tørr.

7120/8-1 (daværende utvinningstillatelse 110, nå Snøhvit Unit). Operatør: Statoil (Equinor). År: 1981

Denne letebrønnen på prospektet «Askeladd» påviste det første funnet i Barentshavet. Gassfunnet ble seinere en del av Snøhvit-utbyggingen. Snøhvit begynte å produsere i 2007 – som første felt (og gassfelt) i Barentshavet.

7122/7-1 (utvinningstillatelse 229). Operatør: Norsk Agip (seinere ENI Norge/Vår Energi). År: 2000

Dette er funnbrønnen på Goliat, som kom i produksjon i 2016. Dette er det første oljefeltet som er bygget ut i Barentshavet.

7220/8-1 (utvinningstillatelse 532). Operatør: Statoil (Equinor). År: 2011

Dette er funnbrønnen på Johan Castberg. Feltet, som startet produksjonen i 2025, ligger rundt 100 kilometer nord for Snøhvit, og er per i dag det nordligste oljefeltet som er i drift på norsk sokkel.

7324/8-1 (utvinningstillatelse 537). Operatør: OMV (nå Equinor). År: 2013

Denne brønnen påviste olje i prospektet «Wisting». Funnet er ikke utbygd, det har heller ikke godkjent «Plan for utbygging og drift». Investeringsbeslutning forventes i 2027. Blir «Wisting» bygd ut, blir det verdens nordligste oljefelt.   

7435/12-1 (daværende utvinningstillatelse 859). Operatør: Statoil (Equinor). År: 2017 

Denne brønnen boret på prospektet «Korpfjell» er den letebrønnen som er boret lengst nord på norsk sokkel. Den ble boret rundt 300 kilometer nord for kysten av Finnmark. Brønnen påviste gass, men funnet er per i dag ikke regnet som kommersielt drivverdig.